Siv Jensen endret lånereglene: Én av fem unge tror ikke de kommer inn på boligmarkedet

En fersk undersøkelse viser at én av fem førstegangsetablere ikke tror de kommer inn på boligmarkedet. 

BOLIGDRØMMEN: Boligprosjekter i vindu hos eiendomsmegler i Oslo lørdag.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt NTB Scanpix
  • Eilin Lindvoll
  • Sophie Lorch-Falch
Publisert:

– På enkelte visninger har vi nå mindre besøk enn tidligere, og vi ser at markedet har roet seg i Oslo. Dette er jo også intensjonen med de nye boliglånsreglene, så vi er ikke overrasket, sier Jon Olav Halgunset, direktør i Eiendomsmegler 1 i Oslo og Akershus.

Svarene i en fersk spørreundersøkelse fra Prognosesenteret viser at innskjerpingen i boliglånsreglene som finansdepartementet innførte før jul, kan ha lagt sten til byrden for førstegangskjøpere som vil inn i boligmarkedet.

Etter den nye forskriften er det i utgangspunktet ikke mulig å få låne mer enn fem ganger brutto inntekt, i tillegg til kravet til avdragbetaling er skjerpet.

Historisk få tror boligprisene skal ned

Spørreundersøkelsen fra Prognosesenteret er gjort for Eiendomsmegler 1. Svarene totalt viser at 74 prosent oppgir at regelendringene ikke vil påvirke deres neste boligkjøp, mot 46 prosent i aldersgruppen 20 til 29 år.

Over halvparten i den yngste aldersgruppen opplever altså at Siv Jensens nye regler påvirker deres neste boligkjøp, ifølge undersøkelsen.

Én av fem mellom 20 og 29 år svarer at de frykter de ikke vil komme inn i markedet i det hele tatt på grunn av endringene i inntektskravet, igjen ifølge undersøkelsen.

Det er viktig å understreke at respondentene svarer ut fra opplevd mulighet for å komme inn i boligmarkedet. De trenger ikke nødvendigvis å faktisk ha fått avslag fra en bank. Senest i går bekreftet imidlertid flere banker at de har blitt strengere med utlånspraksisen etter at de nye reglene kom ved nyttår.

Folk tror ikke på prisfall, men det gjør ekspert

Undersøkelsen viser også at nordmenn helst vil eie boligen de bor i.

71 prosent av de spurte i undersøkelsen ønsker å kjøpe fremfor å leie ved neste boligskifte.

Imidlertid er det naturligvis store regionale ulikheter for de unges kjøpemuligheter.

Bor man i områder med lav kvadratmeterpris, som Skien og Alta, vil de unge som regel slippe å låne mer enn maksimalt fem ganger inntekten for å kjøpe sitt første krypinn.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank.

Foto: Frode Hansen VG

I den grad prisforventninger blir en selvoppfyllende profeti i boligmarkedet, sier undersøkelsen se at skarve 3 prosent - mot 6 prosent i lignende undersøkelse i desember - tror boligprisene vil synke de neste 12 månedene.

Dette er den laveste prosentandelen som er målt noen sinne, og de største pessimistene befinner seg nettopp i alderen mellom 30 og 39 år.

67 prosent av husholdningene som var med i undersøkelsen tror boligprisene vil øke i løpet av de neste 12 månedene, mens 25 prosent tror prisene forblir uendret.

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Swedbank, mener at det er en urealistisk forventning at ingen tror boligprisene vil falle.

– De nye låneforskriftsendringene vil helt åpenbart virke prisdempende på boligmarkedet. Det nye egenkapitalkravet vil gi redusert tilgang på lån, og uten tilgang på kreditt blir prisene lavere, sier Andreassen.

UENDRET STYRINGSRENTE: Sentralbanksjef Øystein Olsen kunngjorde forrige torsdag at styringsrenten holdes uendret på 0,5 prosent.

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

Renten kan være avgjørende

Etter flere år med boligtørke, særlig på Østlandet, bygges det stadig flere nye boliger i Norge.

Selv om de fleste nybyggprosjektene selges unna i rask takt, kan utviklingen snu.

– Uten at boligkjøp og innvandring øker framover, kan det bli mange boliger på markedet etterhvert. Dette kan være et argument for lavere priser. Tilgang på kreditt og rentekutt i Norges Bank kan være avgjørende, sier Andreassen.

Les også:
http://e24.no/makro-og-politikk/boligmarkedet/innfoerer-40-prosent-egenkapitalkrav-for-sekundaerboliger-i-oslo/23872860

Rentenivået i Norge er fortsatt historisk lavt med styringsrente på 0,5 prosent, og sentralbanksjef Øystein Olsen har signalisert at det etter alt å dømme ikke kommer flere rentekutt.

Det har de fleste nordmenn fått med seg, ifølge undersøkelsen, som viser at forventningene til lave renter avtar. Under halvparten av husholdningene forventer høyere rente om 12 måneder.

Uavhengig av styringsrenten har en rekke banker satt opp boliglånsrenten det siste halvåret.

Renteøkningen kommer blant annet på grunn av høyere risiko for tap i utlånsporteføljen og dyrere pengemarkedsrente, altså renten banken betaler for å låne penger av andre banker og finansinstitusjoner.

SELGE ELLER KJØPE FØRST?: Det har vært vanlig å kjøpe ny bolig før den gamle selges blant folk flest den siste tiden. Det gjenstår å se om de nye låneforskriftsendringene vil føre til ny salgsstrategi.

Foto: Jarl Fr. Erichsen NTB scanpix

Ny salgsstrategi

Undersøkelsen fra Prognosesenteret viser videre at om lag halvparten av respondentene, like mange som i desember, vil selge boligen de bor i før de kjøper ny.

– Slik som boligmarkedet har vært i Oslo, har mange følt lite usikkerhet. Det har ført til at de fleste vil kjøpe ny bolig før de selger sin gamle, ettersom de er sikre på å selge boligen sin for mer enn de kjøpte den for, sier Andreassen.

Tre av ti vil kjøpe bolig før de selger eksisterende bolig. Dess yngre folk er, jo høyere er villigheten til å kjøpe bolig før man selger eksisterende bolig.

Trolig sitter den eldre generasjonen som opplevde boligkrakket i 1988 med sterkere frykt for å sitte med to boliger i forhold til den yngre.

– Hvis forskriftsendringene har effekt, vil det bli flere boliger som legges ut for salg. Når folk leser om endringene, kan markedet oppleve en ny salgsstrategi der folk selger boligen sin før de kjøper ny, sier Andreassen.

Sjeføkonomen mener at prisveksten på 24 prosent på årsbasis hittil ikke har vært normal. Han sier at det alltid vil være usikkerhet om hvordan prisene vil utvikle seg, og det er vanskelig å forutsi hvilken effekt forskriftsendringene vil få prismessig.

– På generell basis kan man si at jo flere som er optimistiske, desto mer skeptisk bør man være, og omvendt. Dette kommer ofte til syne i aksjemarkedet, hvor overpositivitet eller -negativitet kan føre til at prisene og spillet endrer seg, sier Andreassen.

Les også

Siv Jensen om boligprisutviklingen: – Ikke bærekraftig

Les også

Prognose: Boligprisene skal stige 23 prosent frem mot 2020

Les også

– Boligprisene begynner å bite

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Boligmarkedet
  2. Privatøkonomi
  3. Prognosesenteret

Flere artikler

  1. Flere vil selge boligen før de kjøper ny: – Ligner veldig på det som skjedde under finanskrisen

  2. Ekspertene er uenige om forskriftsforslaget: - Selvskading som vi kunne unngått

  3. Sjeføkonom om boligprisene: – Nordmenn er jaggu ikke lettskremte

  4. Sjeføkonom: Burde tatt omstridt boliglån-grep i 2017

  5. Økonomer etter Olsens rentekutt til null: Spår lave boliglånsrenter lenge