Forsvarer det grenseløse Europa

Migrasjonskrisen presser det grenseløse Europa. Nye murer kan gi dyrere varer, advarer transportnæringen.

SAKTEGÅENDE TRAFIKK: Resultatet ble lange køer da Østerrike skjerpet kontrollen ved grensa til Ungarn.

Laszlo Balogh
Publisert:

Europeisk eksportnæring er redd det grenseløse samarbeidet knaker i sammenføyningene. Transportnæringen frykter et Europa preget av køer, forsinkelser og økte kostnader.

Det vil ramme forsyningskjeden til industri i hele Europa, lyder advarselen.

Transportselskapet DSV har 17.000 kjøretøyer på veiene hver dag og mener resultatet kan bli økt inflasjon.

– Om de begynner å stoppe alle trailerne, blir det dyrt for alle. Regningen blir sendt til forbrukerne, og til slutt blir varene dyrere, sier Søren Schmidt i DSV til Reuters.

– Om Schengen forkastes, står vi i en helt ny æra, fremholder Jack Semple i britiske Road Haulage Association.

Bedrift

Schengen-samarbeidet har vart i 20 år og blir kalt en av EUs største bedrifter av EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker.

Avtalen fjernet grensekontroll og passplikt i store deler av Europa, og tilhengerne mener den har bidratt til et felleseuropeisk marked med mindre heft, sperringer og byråkrati.

Ifølge Kommisjonen foretar europeere over 1,25 milliarder reiser innenfor de 26 landene i samarbeidet hvert år.

– Schengen har gitt betydelig økonomisk gevinst til Europa. Vi må ikke glemme det, sier Marc Pierini i tankesmia Carnegie Europe til nyhetsbyrået AFP.

Krise

Men Schengen er under press. Europa opplever en migrasjonskrise, og presset på Hellas og Italia ved yttergrensa i sør er blitt for stort. Titusenvis av mennesker har klart å ta seg nordover.

Krisen har fått Italia til å skjerpe kontrollen langs grensa mot Østerrike. Østerrike har skjerpet kontrollen med kjøretøyer nær grensa til Ungarn.

Schengen-reglene kan settes midlertidig til side i ekstraordinære tilfeller. Men om ikke krisen løses, er frykten at de midlertidig tiltakene skal spre seg og bli mer systematiske og varige.

Uenighet

EU-landene er langt fra enige om hvordan situasjonen skal løses, og det blir krass debatt når EUs justis- og innenriksministre møtes i midten av september.

Tysklands statsminister Angela Merkel frykter det vil stilles spørsmål ved hele Schengen-samarbeidet dersom ikke Europa nå klarer å samarbeide.

– Schengen-avtalen står i fare, det er det ingen tvil om. Om problemet ikke løses, øker trusselen mot bevegelsesfriheten, sier EU-parlamentets tyske president Martin Schulz.

Det amerikanske analyseselskapet Stratfor tror Schengen til slutt blir endret, og at EU vil åpne for mer grensekontroll mellom medlemslandene.

Galskap

Terrorfrykten spiller også inn i diskusjonen om Schengens fremtid. Belgias statsminister Charles Michel er blant politiske ledere som har tatt til orde for mer grensekontroll etter et avverget angrep på toget fra Brussel til Paris.

En slutt på Schengen med begrunnelse i terrorisme eller migrasjon er ikke løsningen, mener imidlertid Pierini og ser det heller som «politiske unnskyldninger».

– Schengen må ikke tillates å dø, skriver Nicholas Karides i kommunikasjonsbyrået Ampersand i en analyse hos Carnegie og mener det vil være «galskap» å gå tilbake på bevegelsesfriheten i Europa.

Les også

EU: – Verste flyktningkrise siden andre verdenskrig

Les også

Bestemor Europa trenger dem

Les også

Seks av ti småkommuner sier nei til flyktninger