Trosser tidligere praksis – regjeringen bruker enda mer penger

Mens den rødgrønne regjeringen slapp labben av gassen etter finanskrisen var over, så øker dagens regjering oljepengebruken tross gode tider. Finansministeren vil ikke love brems fremover. 

BNP-veksten er høy, arbeidsledigheten er på 2,3 prosent og regjeringen tegnet et bilde av at det går riktig så godt i norsk økonomi.

Likevel gir øker regjeringen oljepengebruken med nesten syv milliarder i revidert nasjonalbudsjett.

Det har møtt kritikk fra flere økonomer, som mener at regjeringen bruker penger som om Norge var i en krise.

Selv ungdomsgrupper fra regjeringspartiene har kritisert pengebruken.

– På kort sikt vil dette fyre ytterligere opp norsk økonomi, som allerede går veldig godt. På lengre sikt vil det føre til at det økonomiske handlingsrommet blir mindre, og det i en situasjon hvor vi vil ha store utgifter til eldre og helse om bare noen få tiår, sa finansminister Siv Jensen under fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett.

Les også: «I morgon, i morgon, men ikkje i dag»

Gir gass

Mens den rødgrønne regjeringen kuttet kraftig i oljepengebruken i 2011, etter at de verste etterdønningene av finanskrisen fra 2008 var over, så har dagens regjering fortsatt å bruke mer og mer penger etter oljekrisen i 2014 (se graf).

– Er situasjonen i norsk økonomi annerledes i dag enn i 2011 siden dere, i motsetning til Den rødgrønne regjeringen, nå bruker mer penger?

– Hovedteppet er at regjeringen har strammet inn i finanspolitikken, etter at det begynte å gå bedre i norsk økonomi. Det betyr at vi har lagt an nøytrale budsjett over flere år, fordi det har vært viktig å gjøre det, svarer Jensen (Frp) på E24s spørsmål.

Fregatt og Tesla

I det reviderte nasjonalbudsjettet legger regjeringen opp til å bruke 238,1 milliarder kroner, som gir en budsjettimpuls på 0,5 prosent.

Det begrunner finansministeren med at man brukte mindre penger i 2018 enn ventet, og at budsjettimpulsen derfor går nesten i null over to år.

– Vi brukte nesten syv milliarder mindre i fjor, som vi nå må korrigere for. Samlet sett er budsjettet nøytralt, og det er det aller viktigste, sier Jensen.

Jensen sier at den økte oljepengebruken på syv milliarder kroner i all hovedsak skyldes ekstraordinære kostnader på 700 millioner i forbindelse med Helge Ingstad-ulykken, samt at skatte- og avgiftsinntektene er nedjustert med 3,3 milliarder kroner, hovedsakelig grunnet det høye elbilsalget.

– Vi velger ikke dette, vi har måttet oppjustere dette som følge av at vi brukte mindre penger i 2018. Dette er ikke noe nytt, dette skjedde også i 2012 og 2013, hvor de lå an til å ha tilsvarende vekst i økonomien. Også da ble impulsen kraftig oppjustert i revidert budsjett, som følge av akkurat den samme hendelsen: Nemlig at man brukte mindre penger året før, sier finansministeren videre.

Lover ikke innstramminger

Regjeringens økte pengebruk står stikk i strid med IMFs anbefaling om å stramme inn med 0,25 til 0,5 prosent i nasjonalbudsjettene.

På spørsmål om regjeringen vil strekke seg etter IMFs anbefaling, svarte finansministeren at hun ikke ville forskuttere for statsbudsjettet for 2020.

Finansministeren uttalte i mars at vi ville se et strammere budsjett i år, noe hun også signaliserte i 2017 og 2018.

– Igjen: Jeg kan ikke forskuttere for høstens budsjett, svarer hun på spørsmål om det vil komme et strammere budsjett når nytt budsjett skal legges frem i høst.

Kan gi økt rente

Norges Bank har startet å justere rentene opp etter flere års nedgang, noe det er ventet at de vil fortsette med fremover.

Ifølge Danske Bank drar den økte pengebruken i retning økte renter.

– Det skal sies at våre prognoser taler for en renteøkning i juni og ytterligere en i år. Vi hadde dette allerede i prognosene våre, men dette øker sannsynligheten, sier sjeføkonom i banken, Frank Jullum.

På pressekonferansen sa Jensen at hun ikke legger seg opp i Norges Banks rentebeslutninger.

Jullum peker på at Norges Bank i den pengepolitiske rapporten fra mars la opp til et oljekorrigert underskudd på 7,4 prosent, mens det justerte nasjonalbudsjettet gir et underskudd på 7,7 prosent.

– Isolert sett skal det økte underskuddet gi en renteøkning på 0,10 til 0,15 prosentpoeng, sier Jullum.