Nordea frykter Norge ikke klarer å finne jobb til alle innvandrerne som kommer til landet
- Vi har høyere ledighet nå enn etter finanskrisen, sier Nordeas sjefanalytiker.
- I fjor snakket vi om at arbeidsinnvandringen ville redde oss fra krisen, men spørsmålet nå er om vi vil klare å skape nok arbeidsplasser til dem, sier Erik Bruce, sjefanalytiker i Nordea Markets.
Økonomene i Nordea presenterte tirsdag sin siste rapport om utviklingen i norsk økonomi under tittelen Litt mindre medvind.
I rapporten konkluderer de med at futten er gått litt ut av norsk økonomi, men at vi trolig unngår noen krise her i landet. Samtidig har de oppjustert sin prognose for hva arbeidsledigheten til nå i år til 3,75 prosent.
- Skviser ut de unge
- Bekymringen vår er nå egentlig knyttet til arbeidsmarkedet, sier Erik Bruce.
I presentasjonen pekte han på at sysselsettingen ikke holder tritt med veksten i arbeidstilbudet, altså at det kommer flere personer inn i arbeidsmarkedet enn det skapes jobber.
Les også: Nordea Markets spår lave renter lenge
Ifølge sjefanalytikeren kan tallene fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU-tallene) tyde på at det er mengden arbeidsinnvandrere som øker tilbudet i jobbmarkedet.
- Det er veldig mye ungdom som vil jobbe ved siden av studiene som ikke slipper til. Tesen vår er at veldig mange svensker og andre innvandrere tar jobbene deres, sier Bruce.
- Det er også en økende ledighet innenfor bygg og anlegg, legger han til.
- Hva kommer det av at vi nå ikke klarer å skape nok jobber?
- Det er litt at det er bremset opp i norsk økonomi, og så har vi ikke fått den effekten av folk blir mer forsiktige med å komme inn i landet.
- Konkurransen blir tøffere
Seniorrådgiver i NAV, Johannes Sørbø, bekrefter at arbeidsinnvandringen fortsatt holder seg høyt.
- Arbeidsinnvandringen er jo høy. Den registrerte ledigheten i denne gruppen har økt mye det siste året, og det kommer nok mye av at det ser ut til å gå tregere i bygg og anlegg.
- Men det går fortsatt mye bedre i Norge enn ellers i Europa, og det er fortsatt jobber å få, legger han til.
Ifølge seniorrådgiveren har ikke de sett noen sterk økning i ungdomsledigheten ennå, men påpeker at konkurransen om jobbene blir tøffere.
- Konkurransen om en del type jobber i industri og bygg og anlegg blir tøffere. Det kan nok være vanskelig for mange unge å konkurrere med for eksempel polakker med erfaring og fagbrev, sier Sørbø.
- Det er nok de uten høyere utdanning som står svakere.
Selv om situasjonen kan endre seg, tror NAV foreløpig at denne ubalansen i arbeidsmarkedet kan være kortsiktig.
- Vi tror den økonomiske veksten og sysselsettingen i Norge vil bli litt sprekere igjen i årene som kommer, sier han og presiserer at prognosene kan endre seg.
Lønnspress
Hvis ubalansen mellom arbeidsinnvandringen og veksten i sysselsettingen fortsetter kan det få effekt på lønnsutviklingen og dempe veksten, tror Erik Bruce i Nordea.
- Ja, det vil jeg absolutt si. Jo mer innvandring vi får på kort sikt, gitt situasjonen i norsk økonomi, jo lavere lønnsvekst må vi regne med.
Dermed kan lønnsveksten i år ikke bli den eneste som endte relativt sett moderat i forhold til tidligere år.
- En av grunnene til at vi har en lav lønnsvekst i år tror jeg er at det i mange bransjer er mange arbeidsinnvandrere som er villig til å jobbe for lavere lønninger og dermed demper lønnstrykket.
Han mener man ser det både i hotell- og restaurantbransjen og byggebransjen.
Kan åpne flaskehalser
Johannes Sørbø i NAV sier at de følger nøye med på situasjonen, men at tilstrømmingen av arbeidsinnvandrere også kan ha positive følger.
- Arbeidsinnvandringen kan også løse en del flaskehalser i økonomien. Hvis man for eksempel får inn ingeniører kan prosjekter settes raskere i gang.
- Er det en endring i typen arbeidsinnvandrere som kommer hit?
- Vi ser at innvandringen fra Spania og Portugal har økt siden krisen rammet. De har ofte høyere utdanning og mange har ingeniørbakgrunn, så det har nok skjedd en vridning der, sier Sørbø.
Store grupper
I tillegg til de mange svenskene som har dratt til Norge for å finne arbeid har arbeidsinnvandringen fra Europa eksplodert de siste ti årene, etter at flere land i Øst-Europa ble medlemmer av EU og dermed EØS-området.
- Er det en fare for at mange drar hjem hvis det ikke er nok jobber til dem?
- Det er absolutt en mulighet at de drar. Det er det vi har tenkt tidligere og at de er der på grunn av at arbeidsmarkedet er bedre her i Norge, sier Bruce i Nordea.
- Men et det det er antydning til nå er at innvandringen fortsatt holder høy fart og at de kanskje får jobb men skviser ut andre. For eksempel innvandrere som har vært her i landet lenger, unge eller i bygg og anlegg, sier Bruce.
Han peker også på at mange kan ende opp med å bli her i landet lenger enn de ellers ville gjort, på grunn av trygderettigheter man opparbeider seg.
- Man skal også huske på at arbeidsledighet kan komme av at folk bruker lenger tid på å finne en ny jobb etter at de mister den gamle, sier Bruce.
Frykter ikke boligsmell ennå
I den pågående debatten om vi har en boligboble eller ikke her i Norge, har flere pekt på at en eventuell fraflytting av arbeidsinnvandrere kan få store konsekvenser for boligmarkedet og -prisene. Det frykter ikke sjefanalytikeren i Nordea vil skje med det første.
- Vi synes det har vært lav boligbygging i forhold til arbeidsinnvandringen. Foreløpig ser det ut til at innvandringen må snu veldig kraftig før det får noen innvirkning på boligbyggingen og boligmarkedet.
- Vi er mer bekymret for at boligbyggingen og boligprisene vil stige basert på innvandringen hvis den fortsetter som nå, legger han til.
Foreløpig ser ikke økonomene i Nordea tegn til at vi får irske tilstander der det bygges så mange boliger at man risikerer at flere blir stående tomme.
- Men det er en situasjon vi kan komme i hvis innvandringen fortsetter som nå.
Les også
