1.700 flere utlendinger på dagpenger i 2013

Fra 2012 til i fjor har antall utlendinger som mottar dagpenger i Norge økt med 1.693 personer til 12.910 personer, viser tall som VG har innhentet fra Nav.

BEKYMRET: Innvandringspolitisk talsmann i Frp, Mazyar Keshvari. Her fotografert under partiets landsmøte på Gardermoen i 2013.
Publisert:

Årsgjennomsnittet for dagpenger i 2013, som VG har hentet fra NAV, viser at Polen og Litauen ligger suverent øverst på listen - etter norske statsborgere.

Begge viser markant fremgang fra 2012. Totalt var omtrent 1700 flere utlendinger på dagpenger i fjor enn året før.

- Det er alarmerende og illevarslende. Vi ser denne utviklingen i alt av statistikker. Utviklingen er langt mer alvorlig for velferdsstaten og Norge enn det folk flest er klar over, sier innvandringspolitisk talsmann i Frp, Mazyar Keshvari, til VG.

- Arbeidsinnvandrerne nå ligner dem som kom på 70-tallet. Etter å ha møtt velferdsstaten er det ikke lenger nok å sende penger hjem - de vil heller hente familien til gratis utdanning, gratis helsestell og rause velferdsordninger. Slik trykket øker nå, så er det bare et spørsmål om tid før systemet kollapser, sier han.

- Skremmende

Det er statsråd og partikollega Robert Eriksson som styrer arbeidsdepartementet nå. Han hadde ikke anledning til å kommentere denne saken på torsdag.

I februar 2012 reagerte han, som leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, på en boom av arbeidsinnvandrere på dagpenger fra 2007 til 2011.

- Dette er ganske skremmende, men dessverre ikke veldig overraskende tall, sa han til VG - og fortsatte:

- Jeg har i utgangspunktet ingenting imot at folk kommer hit for å jobbe. Men i den enorme strømmen av arbeidsinnvandring vi har opplevd de siste årene, så mener jeg at veldig mange er minst like interesserte i å prøve lykken på norsk velferd.

Polen er landet med desidert flest arbeidsinnvandrere i Norge, med 77.000 statsborgere ved inngangen til 2013. Mange jobber i byggebransjen, som blespesielt hardt rammet underog etter finanskrisen.

Svenskene er den nest største gruppen, med 35.600 på samme tid. De ramlet til tredjeplass på dagpenge-listen - med 36 færre på dagpenger i 2013. Også 1100 færre norske statsborgere hevet dagpenger.

- Dagpenger, kontantstøtte, helsepenger og annen velferd blir en enorm sum når så mange forsøker å få mest mulig av det. Dagpenger er bare en liten del, men disse tallene viser samme tendens. Vi må ta grep umiddelbart, sier Keshvari.

- Ekkelt land

En lignende debatt har vært høyst aktuell i Storbritannia før og gjennom juletiden. 1. januar fikk innbyggerne i Romania og Bulgaria fri tilgang til alle EU-land, etter en innkjøringsperiode på syv år siden de ble EU-medlemmer i 2007.

EU-borgere skal i prinsippet ha samme tilgang til velferdsgoder og rettigheter uansett hvor i unionen de bor. I Norge fikk de tilgang allerede for ett år siden.

Britiske myndigheter har på sin side i siste liten foreslått flere tiltak for å begrense dette. Det har høstet kritikk. Blant annet omtalte arbeidskommisær i EU, Lazlo Andor, britene som «i ferd med å utvikle seg til et ekkelt land».

Keshvari mener Norge må tenke i samme baner.

- Man har for eksempel sett på muligheten å knytte velferdsordninger mer mot statsborgerskap, eller hvor lenge man må jobbe og bidra før man får rettigheter. I dag kan noen jobbe i et par dager og få rettigheter. Det viktigste nå er uansett ikke enkelttiltak, men å se på helheten, sier Keshvari.

- Trenger ikke Norge inderlig at arbeidsinnvandrere vil komme hit?

- Nei. Norge har masse potensiale i dem som allerede er her og ikke jobber. I visse innvandrermiljøer er ledigheten 70-80 prosent. Vi må få dem vi har her i jobb før vi henter nye, svarer han.

- Er ikke dette litt kald retorikk?

- Nei, det er realistisk retorikk. Hvis Norge med sine 5 millioner innbyggere skal brødfø alt av fattige europeere, så er ikke det sosialt eller økonomisk bærekraftig på noe som helst vis, svarer den innvandringspolitiske talsmannen.

Stort bilde

Stortingsrepresentant og nestleder i arbeids- og sosialkomiteen, Dag Terje Andersen (Ap), oppnevnte i sin tid som arbeidsminister Brochmann-utvalget.

I sin rapport pekte de på at eksporten av norske stønader nær doblet seg fra 1998 til 2008 - fra 2,2 milliarder til 4,3 milliarder.

Nordmenn sto for rundt halvparten av denne eksporten.

- Generelt er disse tallene en del av det samme, store bildet. Den generelle jobbingen med økt sysselsetting og tiltak for arbeidslivet må fortsette. Når folk blir arbeidsledige så er det stort sett fordi jobbene forsvinner eller ikke er der, sier han.

- Det er viktig at folk fra andre EØS-land, som nordmenn, ikke må gå på dagpenger fordi det ikke er jobber nok. Det stilles krav til dem som mottar dagpenger. De skal for eksempel være reelle jobbsøkere.

- Verden forandrer seg

Andersen peker på det han mener er en reduksjon i antall arbeidsmarkedstiltak fra den blå regjeringen i budsjettet for 2014 som uheldig.

- Det er jo det motsatte av å få folk i jobb, men jeg er samtidig positivt til forslaget fra arbeidsministeren om norskopplæring for dem som er på trygd. Det er nok slik at Norge i dag har mye arbeidskraft fra andre land. Det er ikke noen tvil om at firmaer i Norge trenger den arbeidskraften.

- Er du enig i at systemet kan rakne?

- Dette er ting vi stadig må diskutere. Verden forandrer seg. Nordmenn jobber ute, og folk fra andre land jobber her. Systemet vårt må vurderes i forhold til denne nye virkeligheten. Jeg avviser ikke å diskutere ordninger på bakgrunn av dette. Men hvis det her er snakk om en stigmatisering av arbeiderne, så tror jeg vi har mer å hente på aktive arbeidsmarkedstiltak og kamp mot sosial dumping. Det er den store faren for norsk økonomi. Det må være ordentlige vilkår og en åpen økonomi, svarer han.

LES OGSÅ:

Publisert:
Gå til e24.no