Sentralbanksjefen tror uvanlig svak krone er den nye normalen: – Har blitt overrasket

Norges Bank spår nå en langt svakere krone i 2020–2022 enn tidligere. Mulige årsaker er utsikter til svakere global vekst og usikkerhet om behovet for å omstille en oljetung økonomi.

SVAKERE KRONE: Sentralbanksjef Øystein Olsen og fagfolkene i Norges Bank har endret kraftig på kroneanslagene sine, og venter nå at kronen vil holde seg mye svakere de neste årene enn tidligere ventet.

Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert:,

Kronekursen er noe av det viktigste en sentralbanksjef kan se på når han og hovedstyret i Norges Bank skal sette renten.

Torsdag hevet Norges Bank renten for fjerde gang på ett år, til 1,5 prosent.

Én av årsakene til at Olsen har kunnet heve renten så mye er at kronen er uvanlig svak. Normalt vil høyere rente i Norge enn hos handelspartnerne bidra til at kronen styrker seg, og ramme norske eksportører og veksten i norsk økonomi.

Det har ikke skjedd etter de siste hevingene.

– Antyder du en slags ny normal for kronen?

– Ja, er et veldig kort svar, sa Olsen på en pressekonferanse i Oslo torsdag.

– Det er helt riktig at vi har blitt overrasket i flere omganger over at kronen har beveget seg i en svakere retning enn vi har forutsatt i våre anslag, sa Olsen.

Les også

Norges Bank hever renten for fjerde gang på ett år

Venter 3,5 prosent svakere krone

Kronen har i perioder i 2019 svekket seg til 10 kroner mot euro og 9 kroner mot dollar, en kraftig nedtur fra nivåene på 7,30 kroner mot euro og 5,50 kroner mot dollar da kronen var på sitt sterkeste for noen år siden.

Dette betyr at ferieturer og kjøp av varer fra utlandet blir svært mye dyrere for nordmenn.

På den andre siden har norske eksportører av varer som metaller og fisk kunnet glede seg over en kronekurs som gjør varene deres mye mer verdt.

Norges Banks favorittmål på kronekursen er I-44-indeksen, som måler kronen mot 44 handelspartneres valutaer. Banken har justert anslagene sine kraftig i retning av svak krone, og venter nå at denne indeksen skal ligge på noe over 106 poeng i snitt i 2020 til 2022. Det er 3,5 prosent svakere enn det banken ventet i juni.

Les også

Nordea Markets om rentebanen: Norges Bank ferdig med renteheving

REKORDSVAK KRONE: I årene etter oljeprisfallet fra 2014 til 2016 har kronen i perioder ligget på rekordsvake nivåer (rød sirkel) sammenlignet med tidligere perioder (høyere tall på I44-indeksen indikerer svakere krone). Hvis utlandet tror at Norge er inne i en omstillingsperiode kan dette være en slags ny normal for kronen, ifølge sentralbanksjef Øystein Olsen.

Norges Bank

Usikre på oljens lønnsomhet

– Kanskje er det vi har sett gjennom markedsprisingen at kronen er vedvarende svakere, sier sentralbanksjef Øystein Olsen til E24.

En mulig varig svekkelse av kronen kan ifølge Olsen skyldes faktorer som økt usikkerhet i utlandet. Dette gjør at mange investorer flykter til «trygge investeringer» som gull eller dollar, og ikke ønsker å kjøpe kroner. I tillegg kan synet på Norge ha endret seg i utlandet, blant annet fordi nedgang i oljebransjen vil kreve store omstillinger av økonomien.

– I så usikre tider som vi er i nå, så er det en viss erfaring for at kronen kan ha en tendens til å svekke seg, sa Olsen på pressekonferansen torsdag.

– Så kan det også være forhold innenlands, knyttet til omstillingsbehov i norsk økonomi og en viss usikkerhet om lønnsomheten i oljenæringen fremover, som kan trekke i retning av at man må regne med en svakere reallikevektskurs fremover, la han til.

Banken går nærmere inn på denne diskusjonen i en fersk utgave av Pengepolitisk rapport torsdag: «Prognosene bygger på at forholdene som har bidratt til svekkelsen av kronen, vil bidra til at kronen holder seg svak også i årene fremover», skriver banken.

Les også

Advarer boligeiere etter rentehopp: – Vil merkes

– Er ydmyke

Sentralbanksjefen utelukker likevel ikke at kronen også kan bli sterkere, blant annet fordi Norge har mye høyere renter enn mange sentrale handelspartnere.

Både Sverige og eurosonen har fortsatt minusrente, mens Norge har en styringsrente på 1,5 prosent. Olsen sier at han ikke vil uttale seg med skråsikkerhet om fremtiden for kronekursen.

– Hvorfor er dette så vanskelig å vurdere?

– Det tror jeg alle som spår om kronen og følger valutamarkedet erkjenner. Jeg tror de aller fleste er ydmyke til å spå om kronekursen. Det er veldig vanskelig, sier Olsen.

Han påpeker at renteforskjeller mellom Norge og utlandet fortsatt har effekt på kronekursen, og at også oljeprisen påvirker kronen. Tradisjonelt har sammenhengen mellom oljepris og kronekurs vært sterk, men sammenhengen har vært litt svakere det siste året.

– Så oppstår det nye begivenheter, hvor disse fundamentale faktorene ikke greier å forklare det som skjer i kronemarkedet. Da sitter vi igjen med det vi kaller risikopremie, som er en residual, noe som er uforklart. I tider som dette tror vi det har mye sammenheng med nettopp usikkerheten internasjonalt, sier Olsen.

– Det er en risikopremie hvor noe av det kan være midlertidig, hvis usikkerheten internasjonalt blir borte. Men hvis det er nye vurderinger og betraktninger om hvor likevekten når det gjelder balansen i norsk økonomi er, næringssammensetningen og oljesektorens betydning, for eksempel, så er det ikke sikkert det går helt tilbake, legger han til.

Med andre ord: Hvis utlandet tror at Norge skal bli mer som andre land og at oljen ikke lenger er en like kraftig motor som før, så kan det være at kronen etablerer seg på et varig svakere nivå enn tidligere.

Les også

De viktige nøkkeltallene: Derfor hevet Olsen renten