STENGT: Over natten måtte en rekke bedrifter i Flåm stenge dørene.

Helge Skodvin / E24

En eksplosjon i permitterte krever nye løsninger

Regjeringen forsto ikke alvoret i corona-krisen. Den vanvittige økningen i permitterte krever nye svar. For nå trenger folk og bedrifter penger.

Publisert:

Nå er det krise. Lokalsamfunn stenges ned, bedrifter mister levebrødet og ansatte sies opp eller permitteres i et hurtig tempo.

Det er vanskelig å overdrive omfanget. Den siste uken har over 185.000 søkt om dagpenger fra NAV, de aller fleste etter permitteringer. Og over 31.000 av disse søknadene har kommet det siste døgnet alene. Miseren er mye større og utvikler seg mye raskere enn det vi så under finanskrisen – der kredittskvisen bare gradvis spiste seg inn på brede deler av AS Norge.

E24 har dykket ned i konsekvensene. Vi har møtt bedrifter og ansatte som nå står midt i en krise av episke dimensjoner. Vi har snakket med kjørelærere og hudpleiere som i praksis har fått yrkesforbud, og hørt med kinoer og overnattingssteder som over natten måtte stenge dørene.

Ikke minst har vi med bedriftenes hjelp kartlagt hvor stort omfanget av permitteringer og permitteringsvarsler land og stand rundt er, i bransje etter bransje. Tallene vokser fra time til time, og vil i dagene og ukene som kommer i stadig større grad gi et oppdatert bilde på krisen som nå slår inn i norsk økonomi i ekspresstempo.

Tallene og historiene underbygger også at myndighetene har mye arbeid foran seg. Krisepakkene og kriselånene som hittil er lagt frem er ikke tilstrekkelig til å fikse alle ødeleggelsene viruset fører med seg. Og situasjonen blir raskt verre. «Jeg tenker at vi holder ut i et par måneder, men da er kassen tom, sier Jan Andresen, styreleder i hudpleiesalongen RÅH, til E24.

Kontrasten mellom virkeligheten der ute og regjeringens forståelse av alvoret er iøynefallende. For mindre enn en uke siden la regjeringen frem en proposisjon for Stortinget. Her het det at antall permitterte i Norge ville øke til et gjennomsnittlig nivå på 20.000 personer det neste halvåret. Riktignok er et hissig virus vanskelig å beregne, og regjeringen tilføyde da også «på usikkert grunnlag». Men den skrev likefullt at gjennomsnittet av permitterte i 2020 estimert ville ligge på «om lag 14.000 personer, det samme nivået som gjennomsnittet i 2009 under finanskrisen».

STENGT: Historiske Fretheim hotell er blant dem som nå er stengt i bygda Flåm i vestlandskommunen Aurland.

Helge Skodvin / E24

Med slike nesten rosenrøde anslag er det ikke rart at Nav ble gitt oppgaven med å håndtere endringene i permitteringsregelverket – endringer som med forbedringer ble banket gjennom som et tverrpolitisk forlik i Stortinget mandag. Disse endringene bygget også på lesten fra finanskrisen i 2008 og oljekrisen i 2014. Den gang - da økonomikrisene skyllet inn langsommere - var det en velegnet løsning.

Nye regler som i ytterste konsekvens får en bedrift til å permittere heller enn å si opp, er naturligvis mye bedre enn alternativet. Bedrifter mister ikke ansatte permanent, og de ansatte beholder lønnen. Men denne gang er ikke endringene like tilpasset krisen vi står overfor – og utbetalingene til pressede bedrifter og ansatte kan komme sent.

Allerede da pakken ble lagt frem mandag stilte vi på kommentarplass spørsmål ved hvordan Nav ville være i stand til å håndtere en slik vanvittig pågang av søknader fremover. Nå begynner vi å få svaret. Nav sliter, forståelig nok, med å håndtere pågangen. Ansatte som venter på dagpenger må belage seg på å vente i mange uker. Det øker bare usikkerheten for ansatte og bedrifter ytterligere, og vil igjen bidra til at folk kniper igjen lommebøkene mens norsk økonomi ligger på sotteseng.

Les på E24+ (for abonnenter)

Endelig er de i gang

Les på E24+ (for abonnenter)

Kommentar: Kronekursen tar ekspressheisen ned. La oss håpe den tar trappen opp igjen

Konsekvensene begynner å demre for mange. Da stortingsflertallet i dag la frem en del ytterligere tiltak som skal bøte på Norges økonomikrise, var flere nøye med å understreke at nye ordninger, som lønnskompensasjon til studentene, ikke måtte forvaltes av et Nav som står til knes i krevende arbeidsoppgaver.

Men hva gjør vi nå? Det er fremdeles mulig å delvis bøte på utfordringene ved permitteringer. Forhåpentlig kan midlertidige regelverksendringer, omdisponering av statsansatte og andre tiltak delvis avlaste situasjonen. Men en kommer ikke unna at Nav ikke er dimensjonert for søknadseksplosjonen i utgangspunktet, og at også mange Nav-ansatte har barn å passe eller sitter i karantene.

Nok en gang kan regjeringen med fordel hente inspirasjon i Danmark. Der sørget den danske regjeringen og arbeidslivets parter for å lansere en gjennomtenkt pakke som unngår noen av de norske problemene. Staten refunderer bedriftenes lønnskostnader direkte (med 75 prosent for funksjonærer, 90 prosent for resten), og bedriftene plukker opp den resterende regningen. De utsatte ansatte beholder 100 prosent av lønnen, under visse maks-tak.

Satsene og andel av lønn kan selvsagt innrettes annerledes i Norge, men hovedgrepet i danskenes tiltak gir tre store fordeler:

  • Myndighetene slipper søknader fra hundretusenvis av ansatte, og kan konsentrere seg om søknadene fra arbeidsgiverne.
  • De utsatte ansatte slipper en midlertidig usikkerhet som ganske sikkert går ut over konsum, og dermed øvrige arbeidsplasser. Lønnen kommer som de er vant til det.
  • Dokumentasjon tar danskene i ettertid. Tid brukt på byråkrati i krisetider skrelles ned.
Les på E24+ (for abonnenter)

Myndighetene kan bli nødt til å trekke frem «gullkortet» fra finanskrisen

Penger er også med å prege folks helse, fysisk og mentalt. I ukene fremover er det ingen grunn til å vente annet enn deprimerende tall over permitterte og oppsagte, hverken i Navs eller E24s oversikt. I det minste ikke så lenge myndighetene mener kuren for å kurere coronaviruset blant annet er å så godt som stenge ned Norge.

Og selv om mange av krisetiltakene som har kommet i det siste er gode, treffer de neppe mange av de bedriftene som i stor grad er stengt ned av smittevernhensyn. Da snakker vi blant annet om store og små bedrifter innen servering, reise og overnatting, som sysselsetter mange. En hotelleier med tomt hotell og null belegg til sommeren vil nok ikke synes nye store lån er en spesielt god idé nå. Ei heller banken hennes.

Også overfor disse gruppene kan de handlekraftige danskene inspirere. For mens norske politikere tar initiativ til en midlertidig lettelse i arbeidsgiveravgiften, som ikke hjelper de bedriftene som ikke lenger har jobber å tilby - kommer danskene i et tverrpolitisk forlik med en målrettet, ny tiltakspakke. Danskenes pakke adresser blant annet nettopp de som er rammet av at samfunnet er stengt ned - næringsdrivende som er pålagt å stenge kompenseres rett og slett for 100 prosent av de faste utgiftene.

Les også

Spurte 555 norske bedrifter om coronakrisen: – Situasjonen er svært, svært alvorlig

Vi står ved starten av en økonomisk unntakstilstand som er mye vanskeligere å håndtere enn foregående økonomiske sjokk. Da har også de som vedtar en nedstengning av en rekke bransjer et ansvar for å bøte på følgene, gjennom regler og tiltak tilpasset utfordringene. Og til å tilpasse seg, når følgene blir klare. Nå er vi på full fart mot ti ganger flere permitterte enn det regjeringen så for seg.

For å si det med ordene til bedriftseier Kjell Erik Rotevatn ved Rotevatn trafikkskule i Volda; «Vi må bare tære på oppsparte midler og tidligere overskudd, men krigskassen er ikke utømmelig.»

Les også

Sindre (24) ble permittert på mandag – for ham og mange andre studenter, blir husleien nær umulig å betale