Kunne fjernet skatt for 260.000 nordmenn uten å svekke budsjettet

1,1 prosent i stedet for 0,85 ville gitt skattefritak for hundretusener.

HAR REGNET PÅ DET: Finansminister Sive Jensen fotografert under presentasjonen av regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett.

Heiko Junge
Publisert:,

Den blåblå regjeringen har brukt milliarder av kroner på å redusere formuesskatten.

Mye av pengene har gått til å kutte i formuesskattesatsen fra 1,1 prosent før regjeringsskiftet, til det foreslåtte nivået på 0,85 prosent neste år.

En del av pengene er brukt på å øke bunnfradraget fra 870.000 kroner til 1,4 millioner kroner.

I forbindelse med arbeidet med regjeringens forslag til statsbudsjett har Arbeiderpartiets fraksjon i finanskomiteen stilt Finansdepartementet en rekke spørsmål knyttet til budsjettet.

Et av spørsmålene er hvor mye man kunne hevet bunnfradraget til om formuesskattesatsen ble satt til 1,1 prosent, men hvor merinntektene økningen i skattesatsen skaper for staten blir brukt til å heve bunnfradraget.

Les også

Skattereformen: Slik vil Ap endre skattene

260.000 færre

Svaret er at bunnfradraget kunne økt til 2,5 millioner kroner for enslige og fem millioner kroner for ektepar.

«Om lag 260.000 færre personer ville betalt formuesskatt sammenlignet med regjeringens forslag for 2016. Om lag fem prosent av alle personer 17 år og eldre ville betalt formuesskatt i 2016, mot 11 prosent med regjeringens forslag,» heter det i Finansdepartementets svar til Arbeiderpartiet.

Les også

Siv Jensen om å bruke oljepenger: Går ikke tom med det første

Med andre ord kunne antallet nordmenn som betaler den omstridte skatten ha blitt mer enn halvert, hvis regjeringen hadde brukt skattelettemilliardene til å øke bunnfradraget i stedet for å redusere skattesatsen.

Under den rødgrønne regjeringen ble antallet som betalte formuesskatt nesten halvert, men uten at hverken formuesskattesatsen eller den samlede skatteinngangen ble endret.

Det klarte de hovedsakelig ved at den såkalte aksjerabatten og regelen som begrenset formuesskatten for personer med høy formue, men liten inntekt, ble fjernet.

Les også

Svein Gjedrem advarer mot norsk skattesmell

Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Stortinget/Terje Heiestad.

– Tvilsom effekt på økonomien

Finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Marianne Marthinsen, sier til E24 at dette nok en gang viser hvor skjevt regjeringens skattekutt slår ut.

– Da vi satt i regjering valgte vi å stramme til i toppen og femdoble bunnfradraget. Det gjorde at 500.000 nordmenn, mange pensjonister med litt penger på bok, slapp å betale formuesskatt.

Marthinsen hevder den blåblå regjeringen velger å dele ut milliarder som i all hovedsak tilfaller dem helt i toppen, og tror kuttene vil virke negativt inn på det norske samfunnet.

– Fellesskapet mister viktige inntekter, forskjellene øker og effekten på økonomien er høyst tvilsom.

Må ses i sammenheng

Hans Andreas Limi, finanspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet (Frp) er uenig i kritikken.

Han mener at regjeringens forslag bidrar til skattelettelser for mange hundre tusen lønnsmottakere og pensjonister.

Hans Andreas Limi, finanspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet.

Stortinget/Terje Heiestad.

– For norske bedriftseiere er redusert sats det viktigste på grunn av høy verdi på investeringer i næringsvirksomhet, men for «vanlige folk» og pensjonister gjør økt bunnfradrag en reell lettelse i formuesskatten.

Limi forteller at økt bunnfradrag og formuesskattesatsen må ses i sammenheng med de øvrige skattelettelsene som Frp og Høyre foreslår i statsbudsjettet.

– Hvis Arbeiderpartiet er opptatt av norsk eierskap, innovasjon og gode rammebetingelser for investeringer i næringsvirksomhet, ser vi frem til konkrete forslag, og ikke bare retorikk og fordeling.

Les også

Budsjettpartene på Stortinget håper å unngå overtid i år

De fleste betaler lite

Grunnen til at en økning i bunnfradraget vil føre til at et betydelig antall slipper den omstridte skatten helt, er at de aller fleste som betaler formuesskatt betaler formuesskatt av en formue som kun er litt høyere enn bunnfradraget.

Dette er typisk pensjonister med gjeldfri bolig og penger på bok samt eiere av mindre familiebedrifter.

Når regjeringen kutter i formuesskattesatsen går de store pengene til skattelettelser for de aller rikeste.

E24 beregnet i oktober, basert på ligningslistene for 2014, at med regjeringens opprinnelige forslag om å kutte formuesskatten fra 0,85 prosent til 0,8 prosent neste, så er, basert på 2014-ligningen, den samlede lettelsen i formuesskatten for de 985 nordmennene med en ligningsformue på 100 millioner eller mer på 925,9 millioner kroner.

Mest til de med mest

Regjeringen har, i forbindelse med finansieringen av utgiftene til flyktningstrømmen som ikke var mer i regjeringens første budsjettforslag, reversert forslaget om å kutte formuesskattesatsen til 0,8 prosent.

E24 beregnet i fjor høst, basert på regjeringens forslag om å kutte formuesskattsatsen helt ned til 0,75 prosent og skattelistene for 2013, at alle med formue under seks millioner kroner ville kommet bedre ut av det hvis regjeringen hadde «brukt» alle pengene på å øke bunnfradraget.

«Vinnerne» av regjeringens prioritering av kutt i skattesats fremfor økning av bunnfradrag er altså de med en ligningsformue på mer enn seks millioner kroner.

Det var, ifølge skattelistene, kun 37.419 nordmenn med en ligningsformue på over seks millioner kroner i 2013.

Les også

Siv Jensen øker bruttoskatten på lønn

Les også

Tysk dokumentavgift kunne fjernet formuesskatten

Les også

KrF øyner håp om forlik om formuesskatt