Oljehøring i Stortinget: Eks-direktør varslet om ukultur

En tidligere direktør i Oljedirektoratet sier at ukultur i Olje- og energidepartementet førte til at Stortinget ikke fikk all tilgjengelig informasjon før beslutninger om oljevirksomhet ble tatt.

TIL HØRING: Ola Borten Moe (Sp) ble utnevnt til olje- og energiminister i 2011, og var ansvarlig statsråd da Barentshavet sørøst ble åpnet for oljevirksomhet av Stortinget i 2013. Senere mandag skal han møte til høring i Stortinget.

Roger Neumann, VG
  • Alf Bjarne Johnsen
Publisert:

– Det er en del saker hvor jeg mener å kunne påvise ukultur i departementet og manglende informasjon til Stortinget og politiske beslutningstagere, sa Rolf Wiborg, tidligere direktør i Oljedirektoratet, i en høring i Stortinget mandag morgen.

– Noen ganger skjedde det redigering eller filtrering av informasjon et godt stykke ned i departementet, hvor sjefene over ikke var helt klar over det. Andre ganger skjedde det helt oppe i ledelsen i departementet, la Wiborg til.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite undersøker om informasjon om økonomisk risiko kan ha blitt holdt tilbake før Stortinget vedtok å åpne Barentshavet sørøst for oljevirksomhet i 2013.

Les også

Ola Borten Moe kan bli innkalt til olje-høring

Høyesterett

Et av de sentrale spørsmålene er om regjeringen, og den daværende olje- og energiministeren Ola Borten Moe holdt tilbake informasjon fra Stortinget.

Eks-statsråden skal møte i den samme høringen klokken 12.30 mandag og forklare seg.

Da Høyesterett i fjor behandlet det såkalte klima-søksmålet, kom det fram informasjon om dokumenter fra Oljedirektoratet som beskrev høyere risiko og fare for tap ved å åpne for oljevirksomhet lengst sørøst i Barentshavet.

– Det viktigste er om Stortinget ble feilinformert. Vi må sjekke om Stortinget fikk den informasjonen som de burde ha fått, sier saksordfører Terje Breivik (V) til NTB før helgen.

Les også

NRK: Stortinget fikk ikke vite om Barentshavet-risiko

Ny metode

Tidligere oljedirektør Bente Nyland var ansvarlig sjef i Oljedirektoratet på det aktuelle tidspunktet i 2013. Hun forklarte i høringen at det var to prosesser i direktoratet i tiden før regjeringen sendte sin anbefaling om åpning til Stortinget:

Den ene var «eid» av departementet, den andre var direktoratets egen verdivurdering av ressursene i området, basert på en ny metode.

Det var i den andre prosessen at informasjonen om mulig nedside sørøst i Barentshavet hadde kommet fram.

– Den var først ferdig i mars 2013, etter at konsekvensutredningen hadde vært på høring og stortingsmeldingen var ferdig skrevet, sa Nyland i høringen.

At dette ikke ble lagt fram for Stortinget, var en avgjørelse som hun som oljedirektør ikke tok del i, presiserte hun.

– Det var en diskusjon om hvorvidt det kunne skape forvirring, at det forelå to sett med verdivurderinger, Her kan diskusjonen ha blitt litt opphetet, sa Nyland,

EKS OLJEDIREKTØR: Bente Nyland, den tidligere oljedirektøren, forklarte seg om den interne håndteringen av informasjonen som ikke nådde Stortinget i 2013.

Jan-Morten Bjørnbakk / NTB

Opplysende

– Jeg satt selv på Stortinget da, Jeg mener det hadde vårt opplysende og ikke forvirrende å få denne informasjonen, sa komitemedlem Eva Kristin Hansen (Ap).

Bente Nyland bekreftet at hun hadde fått en epost fra departementet om at denne verdivurderingen ikke skulle med til Stortinget.

– Det ble ikke løftet som en problemstilling til mitt bord, sa hun.

– Det var en sannsynlighet for nedside. Men det kunne også godt våre en betydelig oppside om Barentshavet sørøst slo til, la Nyland til.

Skapte usikkerhet

Åslaug Haga (Sp) som var olje- og energiminister fra 2007 til 2008, sa i høringen mandag formiddag at det var «utfordrende og skapte usikkerhet i systemet» da hun ville sette i gang mer arbeid med fornybar energi i departementet:

– Det var litt tungt for embetsverket å ha to tanker i hodet samtidig, sa Haga.

– Det var en klar bevissthet på utvikling av olje og gassvirksomheten, og samtidig ta inn over seg at det var en ny verden, at vi ikke lengre kan basere oss så tungt på olje og gass.

Men hun kunne ikke bekrefte at informasjon bevisst ble silt eller skjult:

– Fra mitt ståsted som statsråd har jeg ikke grunnlag for å mene at informasjon ble silt, sa Haga på link fra sitt nåværende arbeidssted i Roma.

Kostnad ved å være varsler

Fem av Wiborgs kolleger fra Oljedirektoratet var også invitert til Stortingets høring, men valgte å takke nei.

– Vi ser dessverre at kostnadene ved å være varsler og ta opp konfliktstoff er veldig høy. Det har den også vært i Oljedirektoratet, sa Wiborg i høringen.

Han viste til at flere ganger har skrevet åpne varslingsbrev til Stortingets olje- og energikomite.

– Folk sier at det er bra du gjør det du gjorde, Rolf. Vi kan ikke, la han til.

Wiborg var opptatt av at Stortinget også måtte få informasjon om nedsiden i sakene, altså faren for tap, men trodde ikke Stortinget hadde tatt en annen beslutning om Barentshavet sørøst dersom nedsiden hadde vært kjent for Stortinget.

Både Nyland og hennes etterfølger, nåværende oljedirektør Ingrid Sølvberg, fikk direkte spørsmål om de hadde vært i direkte kontakt med de fem ansatte i direktoratet som ikke ønsket å forklare seg i dagens høring.

Begge avviste dette. Men på et oppfølgende spørsmål svarte Sølvberg:

– Noen tok kontakt med sin personelleder i direktoratet, noen ble ble kontaktet av personalleder. Det ble presidert at det ville være deres egen beslutning å stille eller ikke. sa oljedirektøren.

-

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
  2. Olje- og energidepartementet
  3. Oljedirektoratet
  4. Ola Borten Moe
  5. Barentshavet

Flere artikler

  1. Tidligere oljeministre må inn på teppet etter oljeleting i nord

  2. Tina Bru om Equinor i Angola: – Bra at selskapet ikke ville inngått slike avtaler i dag

  3. Bransjeorganisasjoner reagerer på regjeringens midler til flom- og skredsikring: – Svært alvorlig

  4. Heftig strid om Norges 11.138 milliarder oljekroner

  5. Gjentar bønn om forsiktig pengebruk: – En utfordring å få gjennomslag