Vaksineringen kan bli opp mot to måneder forsinket

Nå som Norge får færre vaksiner fra AstraZeneca enn antatt, vil vi kunne havne én til to måneder lenger bak i vaksineringsskjemaet.

LEDET KAPPLØPET: Vaksinen til Universitetet i Oxford og AstraZeneca så lenge ut til å lede vaksinekappløpet, men ble «slått» av vaksinene til Pfizer/BioNTech og Moderna.

Owen Humphreys / PA Wire
  • Martha C. S. Holmes
Publisert:

– Det betyr en betydelig forsinkelse i vaksinasjonsprogrammet. Det betyr at mange i risikogruppene blir vaksinert i april og mai i stedet for februar og mars, skriver overlege Preben Aavitsland i FHI i en e-post til VG.

Astrazeneca/Oxford, som utvikler den vaksinekandidaten Norge skal få flest av med de avtalene vi har hittil, meldte i slutten av forrige uke om en betydelig nedgang i produksjonen.

FHI ba nylig alle kommuner forberede seg på massevaksinasjon i februar, med vaksinering av en fjerdedel av innbyggerne. Men nå forventer de bare å motta i underkant av 200.000 doser i første leveranse fra selskapet.

Produsenten skal etter planen levere doser til Norge to ganger i måneden.

Dette blir konsekvensen

Pfizer fikk en nedgang i leveranser forrige uke. Da var det på grunn av planlagt testing i forbindelse med oppgradering av anlegg, og reduksjonen varte bare i denne ene uken.

Men når det gjelder AstraZeneca, er det problemer med produksjonen som fører til nedgangen. Sveriges vaksinekoordinator Richard Bergström har forklart at det handler om hvor mye selskapet får ut når de produserer en batch med vaksiner hos en underleverandør, før man fyller vaksinen på hetteglass.

Hvor lenge det kan ta før selskapet er oppe i det nivået de har lovet å levere på, vet ikke helseminister Bent Høie.

– Så vi er mer bekymret for dette. Vi har ikke fått noen forsikringer knyttet til når det går opp ennå, det er en ny x-faktor, sier han til VG.

– Hvis de ikke klarer å skalere opp igjen, men de andre avtalene vi har lykkes innenfor de tidene som vi er forespeilet nå, så vi det i sum kunne innebære en én til to måneders utsettelse.

SKUFFET: Helseminister Bent Høie sier problemene til AstraZeneca vekker større bekymring enn nedgangen hos Pfizer forrige uke.

helge

Til tross for nedgangen i leveranser fra denne vaksinen sier Høie at alt håp om at en vesentlig del av befolkingen vil kunne være vaksinert innen sommeren, ikke er ute.

– Det kan også komme gode nyheter om at de kan ta igjen produksjonen, eller at noen andre kan levere. Men sannsynligheten for dette er nå dessverre blitt lavere.

Han sier dette understreker viktigheten av å ha mange ulike avtaler å spille på.

– Dette viser hvor viktig det er å ha vært med i EUs vaksinestrategi om å ha mange avtaler samtidig så en ikke blir stående på bar bakke hvis én eller to ikke klarer å levere etter det som er planen, eller ikke lykkes.

Se video: Coronaviruset muterer seg, men vet du egentlig hva det betyr?

Høye forventninger

Helseminister Bent Høie kaller nyheten som kom på fredag «nedslående».

– Og det er klart at dette er en vaksine som hele Europa hadde forventet å få mange doser av tidlig, sier han.

Vaksinen til Universitetet i Oxford og AstraZeneca så lenge ut til å lede vaksinekappløpet. Den er basert på en annen teknologi enn de to vaksinene som er godkjente i dag - RNA-vaksinene til Pfizer og Moderna.

– Det var for denne vaksinen bedre prognoser om tidlige leveranser – med gode muligheter for store produksjonsvolum. Det viser det jeg har sagt hele veien - vi jobber med prognoser, planer og mål, men det er stor usikkerhet.

Italia har truet med å saksøke AstraZeneca hvis de ikke klarer å levere i henhold til avtalen, ifølge Financial Times. EU og Norge har avtale om store volumer av vaksinen til Oxford/AstraZeneca, og mange land er utålmodige.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg har kalt nedgangen en «stor skuffelse».

http://api.int.vgnett.no/enrichments/top_object/17811

Minst 300.000 den første måneden

Vaksinekoordinator Richard Bergström sier det er én underleverandør av AstraZeneca, ikke alle, som har hatt problemer i produksjonen - og som jobber med å få opp volumet nå.

EU ser også på om det er mulig å få doser fra anlegg andre steder i verden for å kompensere for nedgangen, ifølge Bergström. Han forhandler om vaksineavtalene på vegne av EU, og er også den som sikrer doser til Norge via Sverige.

Ifølge Bergström var det den første leveringsbeskjeden som kom fredag. Opprinnelig ble Norge forespeilet en leveranse i februar på 1.120.000 doser i februar, ifølge FHI.

– For noen måneder siden hadde vi trodd på høyere volumer – 500.000 var den siste prognosen for Norge. Første leveringsbeskjed er nå på minst 300.000 den første måneden, sier Bergström.

AstraZeneca-vaksinen nærmer seg godkjenning i EU-systemet denne uken. Bergström påpeker at hva selskapet skal levere når hittil har kommet som prognoser.

– Vi har kontrakt som har visse volumer, men de ble tegnet lang tid før produksjonen begynte og man kunne vite eksakt hva leveranser kan være på. Det er forskjell mellom prognoser og leveringsbeskjeder, sier han.

FRUSTRASJON: Leveransen fra Oxford/AstraZeneca var mindre enn EU hadde sett for seg, men Bergström tror på større sikkerhet når leveranser er ordentlig i gang.

Pontus Orre

Han mener leveringsplanene med Pfizer og Moderna, som allerede er godkjent og i distribusjon i EU og Norge, er sikrere. Dette fordi de har kommet lenger og ikke lenger gir estimater på hva de skal levere, men følger leveringsplanen som har trådt i kraft.

– Pfizer og Moderna har enn så lenge vært sikre, bortsett fra det problemet med at det var en dip med Pfizer, sier han, og viser til at Pfizer hadde en nedgang i leveranser forrige uke mens oppgraderte produksjonskapasiteten.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken skrev VG at Oxford/AstraZeneca etter planen skal levere doser til Norge to ganger i uken - det riktige er som VG har skrevet før at de etter planen skal levere to ganger i måneden. Feilen ble rettet 26.01.2021 klokken 13.24.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Vaksine
  2. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Norges vaksineavtale: – Minst 500.000 Pfizer-doser i første kvartal

  2. Norge har sikret seg vaksiner til 3,9 millioner nordmenn

  3. Dette må vi vite før vaksinen kan åpne samfunnet

  4. EU har bedt om 100 millioner ekstra vaksinedoser

  5. Storbritannia gir AstraZeneca-vaksinen nødgodkjenning