Staten krever åtte prosent rente for utsatt skatt: – Urimelig høyt

Fra juli må norske bedrifter betale en utsatt skatte- og avgiftsregning på fem milliarder kroner til staten. Virke-sjefen ber staten redusere renten.

RENTESMELL: Bedriftene som valgte å utsette skattebetaling i fjor, må betale en rente på åtte prosent.
Coronapolitikk
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

I fjor fikk norske bedrifter anledning til å utsette innbetalinger av skatter og avgifter etter coronakrisen.

Per 1. mars i år har norske bedrifter utsatt innbetalinger for fem milliarder kroner, opplyser Finansdepartementet.

For noen bedrifter kan disse utsettelsene bli ekstra krevende, fordi staten krever en høy rente. Renten på utsatte innbetalinger var på seks prosent i siste halvdel av 2020 og åtte prosent fra nyttår.

Til sammenligning er styringsrenten på null prosent og renten på nye boliglån rundt 1,8 prosent, ifølge SSB. Bedrifter betaler ofte noe mer i renter enn husholdninger.

For en bedrift som har utsatt innbetalingen av én million kroner i ett år, vil de få en renteregning på over 60.000 kroner i tillegg, ifølge Virke.

Les også

NHO møter statsråder etter nye coronagrep: – Må gjøres noe med lønnsplikten

Bedriftene skal etter planen begynne å betale de utsatte regningene fra 30. juli i år. Samtidig sier mange bedrifter at de sliter med å dekke løpende utgifter, som kostnader til lønn og permitteringer.

Virke-sjef Ivar Horneland Kristensen.

– Oppleves som urimelig høy

En undersøkelse blant medlemsbedriftene i hovedorganisasjonen Virke viser at én av tre har fått utsatt skatter og avgifter i fjor som forfaller i juli.

Virke mener at utsettelsene har vært viktige for å holde bedriftene i live, men at mange bedrifter har tømt kassen og risikerer å slite med betalingene.

– Disse virksomhetene har store likviditetsutfordringer, og de vil vedvare så lenge bedriftene er hardt rammet av smitteverntiltakene, som nå er forsterket i hele landet, sier Virke-sjef Ivar Horneland Kristensen til E24.

Han mener det ikke er realistisk at bedriftene skal kunne betjene disse lånene allerede i sommer, og at staten burde redusere renten «så mye som mulig».

– En rente på åtte prosent oppleves som urimelig høy av de kriserammede bedriftene. Dette er virksomheter som i lang tid har ligget med brukket rygg, sier han.

– Får forbrukslån som er billigere

NHO-sjef Ole Erik Almlid vil senke renten på de utsatte skattene og avgiftene fra åtte til seks prosent. Han ønsker også en lengre nedbetalingstid for bedriftene.

– Nedbetalingene av utsatte skatter og avgifter må også utsettes. Nedbetalingstiden må minst dobles, betalingsfristen må utsettes, og rentesatsen må settes ned fra åtte til seks prosent, sier Almlid til E24.

– Du får jo forbrukslån som er billigere enn dette, legger han til.

Ba Sanner om svar

Rentenivået kan bli krevende for selskaper som sliter med å betale regningene sine, frykter stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal (Ap).

Han har stilt et skriftlig spørsmål til finansminister Jan Tore Sanner (H) om hvorfor det er nødvendig med så høye renter.

– Bakgrunnen for at jeg engasjerte meg i dette er at det er en del bedrifter som tar kontakt og mener at dette er urettferdig. De ser på renten som ytterligere en bør i en krevende tid. Derfor spurte jeg Sanner hva som er belegget for denne høye renten, sier Bjørdal.

Sanner svarer at en lavere rente kunne ha ført til at selskaper valgte å betale ned annen gjeld først.

Finansminister Jan Tore Sanner (H).

Fra 10. juni fjor til nyttår var forsinkelsesrenten på forsinkede innbetalinger satt til seks prosent. Da ordningen med forlengelser ble forlenget 1. januar i år, ble renten satt til åtte prosent.

«Dette ble gjort for å hindre at skattytere nedprioriterer skatte- og avgiftskrav til fordel for private krav», skriver Sanner i sitt svar til Bjørdal.

Ap støttet høy rente

Ap har tidligere støttet den høye renten på utsatte skatter og avgifter. Bjørdal sier at partiet heller vil prioritere andre støtteordninger.

– Statsråden svarer helt greit på dette, økonomifaglig sett. Det har tidligere vært forslag i Stortinget om å inkludere forsinkelsesrenten i de faste, uunngåelige kostnadene slik at de ville blitt omfattet av kompensasjonsordningen. Vi stemte ikke for det, men ønsket likevel å bore videre i dette, sier Bjørdal.

Sanner understreker også at bedriftene kan dele opp innbetalingene sine i seks ulike avdrag fra 30. juli i år og i et halvt år fremover, påpeker Sanner. Det skulle avhjelpe situasjonen, mener statsråden.

«Det vil bidra til å avgrense eventuelle likviditetsutfordringer ved innbetaling av kravene», skriver statsråden.

– Gode grunner

Bjørdal er enig i at en høy forsinkelsesrente kan sikre at staten unngår å havne bakerst i køen og tape penger hvis et selskap skulle gå konkurs.

– Det er gode grunner til å beregne en forsinkelsesrente på slike betalingsutsettelser. Det at man nå kan utsette innbetalingene og får en avdragsordning, det tenker vi er tilstrekkelig for å ivareta næringslivets interesser, sier Bjørdal.

– Dette er ganske langt nede på listen over de tiltakene som er de mest målrettede i denne situasjonen. Arbeiderpartiet vil heller prioritere enda mer målrettede tiltak, sier han.

Ap har foreslått en tilskuddsordning basert på omsetning for de bedriftene som er hardest rammet av nedstengingene. De har også foreslått en økt garantiramme for små bedrifter, der staten bør kunne garantere inntil 100 prosent av bedriftens likviditetslån, og en skjønnsmessig ventilordning som fanger opp bedrifter som faller utenfor kompensasjonsordningene.

Les også

Økonomer om varslet renteheving: – Det er lysere tider i møte

Var først rentefritt

Mange bedrifter tok i fjor imot tilbudet om å utsette skatteinnbetalingene sine, og heller betale dem ned i avdrag over en periode.

I starten tilbød staten rentefri utsettelse på merverdiavgift, forskuddsskatt, arbeidsgiveravgift og finansskatt på lønn og særavgifter, men dette ble ifølge Finansdepartementet for lite målrettet.

Fra juni ble det innført en ny, midlertidig ordning for de fleste skatte- og avgiftskrav. Denne fikk en årlig rente på seks prosent, og fra nyttår er denne forsinkelsesrenten på åtte prosent.

«Ordningen skulle ikke være lønnsom for foretak uten likviditetsproblem. Det ble også lagt vekt på at renter på skatteutsettelser ville gi virksomheter og næringsdrivende et incentiv til å finne løsninger i markedet for å dekke likviditetsbehovet», skriver Sanner i sitt svar til Bjørdal.

Les på E24+

Skattedirektøren om veien mot toppen: – Det var den første ordentlige motstanden jeg fikk.

Vil ha to måneder

Virke mener bedriftene bør få to år på seg til å betale ned det de skylder staten, og ikke bare et halvt år.

– Seks måneders avdragsperiode er for lite tid, sier Kristensen.

– Bedrifter som har levd med smitteverntiltak mer eller mindre i et år, og som fortsatt står overfor måneder med begrensede muligheter til å øke aktivitet og omsetning, vil få store problemer med å raskt tilbakebetale en akkumulert skatte- og avgiftsregning, sier han.

Finansdepartementet har varslet at bedrifter kan få lønnstilskudd for å ta permitterte tilbake på jobb. Dette må utbetales selv om bedriften skylder penger, mener Kristensen.

– Virke mener det er nødvendig at Finansdepartementet nå avklarer at lønnstilskudd ikke skal motregnes mot utsatte skatter og avgifter, sier han.

Bjørdal utelukker ikke at Ap kan støtte en lengre avdragsperiode for bedriftene enn seks avdrag over et halvt år.

– Dette forfaller 30. juli, og for mange blir det nok en litt bratt kurve på nedbetalingene. Så vi avviser ikke å forlenge avdragsperioden hvis det blir nødvendig, sier Bjørdal.

Fortsatt sliter mange bedrifter med å holde offentlige frister. Finansministeren vurderer nå blant annet å utsette fristen for levering av skattemeldingen og årsberetningen.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Coronapolitikk
  2. Fredric Holen Bjørdal
  3. Virke
  4. Ivar Horneland Kristensen
  5. Finansdepartementet

Flere artikler

  1. Utsetter betalingsfristen på skatter og avgifter: – Nå gir vi bedriftene et pusterom

  2. Sp vil ha åpenhet om coronatiltak: – Det er kjempestore beløp

  3. Sanner bekrefter: Corona-rammede bedrifter får utsatt skatt og avgifter

  4. Vil vite hvem som skylder staten fem milliarder: – Et eneste svart felt

  5. Færre konkurser hittil i år: – Kunstig lave tall