Spenning knyttet til detaljhandelstall: – Stort januarsalg kan tyde på svak omsetning

Norsk varehandel har sett en nedadgående trend siden før sommeren i fjor. Høye strømpriser får skylden. 

SHOPPESTOPP: Utviklingen i norsk detaljhandel har vært svak siden før sommeren i fjor. Også i januar er det ventet svake tall.

Foto: Jon Olav Nesvold NTB scanpix
Publisert:

Onsdag morgen kommer det tall for varehandelen i Norge i januar.

Det er det knyttet over middels stor spenning til denne gangen, mener sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank.

– Vi har sett en svak utvikling i detaljhandelen siden forsommeren i fjor. Det er både interessant i et langsiktig, strukturelt perspektiv, med svak lønnsomhet og mange konkurser i varehandelen, og i et kortsiktig, konjunkturelt perspektiv med betydning for blant annet renteutsiktene, sier Jullum til E24.

I desember falt omsetningsvolumet til detaljhandelsbedriftene med 1,8 prosent fra november. Det var i stor grad drevet av netthandel, men også svakere omsetning hos møbelbutikker.

Sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum.

Foto: Øyvind Nordahl Næss VG

Ville normalt ventet korreksjon

Dette skjedde etter en oppgang på 1,1 prosent fra oktober til november, men ekspertene tror Black Friday-salget var driveren. Siden før sommeren i fjor har trenden vært nedadgående, til tross for god fart i norsk økonomi.

– Etter det kraftige fallet i desember ville vi normalt ventet en betydelig korreksjon i januar, men nå venter vi kun en forsiktig oppgang på 0,3 prosent på månedsbasis, sier Jullum.

Dette er begrunnet i et kraftig prisfall på deler av importen, spesielt møbler og delvis klær og sko, i konsumprisindeksen for januar.

– Høyt omfang av januarsalg kan tyde på svak omsetning, sier Jullum.

DNB Markets venter på sin side kun en svak oppgang på 0,1 prosent denne gangen, mens Nordea Markets venter en oppgang på 0,6 prosent.

– Disse tallene hopper og spretter fra måned til måned, og er vanskelige å spå noe om. Vi regner med en liten korreksjon opp igjen, men trendbildet er helt klart svakt, sier sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen, til E24.

Les også

Finans Norge: Troen på egen økonomi er sterkere enn troen på landets økonomi

Strømprisene får deler av skylden

Det er bred enighet om at den svake utviklingen i detaljhandelen siden før sommeren i stor grad skyldes at høye strømpriser har svekket husholdningenes kjøpekraft.

Dette vil imidlertid kunne bedre seg fremover nå.

– En mer normal utvikling i strømprisene utover året vil reversere mye av denne effekten og støtte detaljhandelen når vi passerer april eller mai. Sterk vekst i sysselsettingen, lav ledighet og økende lønnsvekst vil også støtte forbruket, sier Jullum.

Kjetil Olsen i Nordea påpeker at tjenestekonsumet har hatt grei vekst mens detaljhandelen har falt, slik at samlet konsumutvikling ikke er så ille.

– Vi tror ikke dette er uttrykk for at norske husholdninger har blitt redde og holder igjen. Men når strømregningen øker har man mindre å bruke, og det rammer varekonsumet først, sier Olsen.

Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea.

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

Hvordan påvirker det Norges Bank?

Olsen mener detaljhandelen er en vesentlig del av Norges Banks vurderinger for renteutviklingen, men at de ser mer på det samlede bildet for konsumutviklingen, og over lengre tid.

– Vi tror ikke at Norges Bank har begynt å bli veldig bekymret på husholdningenes vegne ennå, sier Olsen.

Han påpeker imidlertid at de ser noe tegn til litt større usikkerhet hos norske husholdninger knyttet til landets økonomi. Det beror spesielt på handelsuro utenfor våre egne landegrenser.

– Når det gjelder renteøkningen i mars må tallene være mye verre enn ventet, og sannsynligvis bør også februartallene være tilsvarende svake, sier Jullum.

Les også

Ingen lønnsvekst for de lavest lønnede det siste tiåret

Bedre kjøpekraft i år

I fjor forble kjøpekraften blant norske husholdninger omtrent uendret, fordi lønnsveksten ble spist opp av prisveksten. I år blir det annerledes, mener Olsen.

– Vi tror lønnsveksten skal litt opp, og at prisveksten blir lavere i år enn i fjor, ettersom strømprisene ikke kommer til å fortsette å stige like mye. Dermed blir realinntektsveksten vesentlig bedre i år, som bør trekke i retning av økt konsum fremover, sier Olsen.

Og om nordmenn hadde vært ordentlig bekymret for fremtiden, ville man også sett tegn til økt sparing. Det er ikke tilfellet.

– Det ser bare dårlig ut når man fokuserer på vareforbruket. Det er konsistent med reallønnsutviklingen, ettersom det ikke har vært bedring der, sier Olsen.

Les også

Spår fest for norsk industri

Les også

Regjeringen tror på ny frihandel for milliarder

Les også

Labour vil støtte en ny folkeavstemning om brexit

Her kan du lese mer om