Millioner kastet bort på e-valg

Det har lenge vært klart at forsøkene med stemmegivning via nettet trolig skrotes etter dette valget. Likevel har prosjektet fått fortsette.

PILOT: Det er kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsetes departement som har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av valgene her til lands, og for e-valg-prosjektet.

Terje Bendiksby
  • Magnus A. Koren
Publisert:

I 10 av landets kommuner kunne innbyggerne velge å avlegge stemmene sine ved årets kommune- og fylkestingsvalg over nettet, med siste frist ved midnatt fredag.

Den totale budsjettrammen for prosjektet, som ble startet opp i 2008, var i utgangspunktet 123 millioner kroner. Siden steg den raskt til 199 millioner kroner for perioden frem til 2013.

Ved siden av å prøve ut e-valg utvikles et eget elektronisk system for å administrere stemmehåndteringen generelt som del av prosjektet.

Ifølge departementet er det «vanskelig å beregne et nøyaktig anslag på utgiftene som går direkte til e-valg-modulen», men «et tidlig anslag var på omlag 19 millioner kroner».

- Resultatet er uansett storstilt sløsing av offentlige midler, sier Trond Helleland, som sitter i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité for Høyre.

- Det er åpenbart at dette har blitt en prestisjesak for prosjektgruppen, som er selvsagt er begeistret for ny teknologi. Arbeidet deres gikk for langt før regjeringen fikk opp øynene og satte ned foten.

Sjansen er nemlig stor for at prosjektet ikke vil videreføres, for tanken om stemmegivning via nettet har lenge møtt kraftig motstand fra flere hold.

Trond Helleland, stortingsrepresentant (H).

Nils Bjåland

- Kritikken mot prosjektet kommer også fra fremstående personer innen regjeringspartiene. Skepsisen i det politiske miljøet skyldes at man aldri vil kunne etterprøve om valget var hemmelig. Derfor vil løsningen som gjennomføres nå bli et engangstilfelle, et eksperiment som ikke vil gjentas, sier Helleland.

- Millioner av kroner er brukt på et prosjekt på noe som aldri vil bli noe av, mener Høyre-mannen.

Noen av hovedankepunktene mot denne formen for stemmegivning dreier seg om prinsippet om hemmelig og upåvirket stemmegivning, og skepsis knyttet til datasikkerhet.

- Juridisk tvilsomt

Jus-professor Eivind Smith ved Universitetet i Oslo har stilt seg tvilende til om forsøket med e-valg er i strid med gjeldende lovgivning.

Til Aftenposten i fjor at han mener stemmegivning via nettet går på bekostning av prinsippet om frie og hemmelige valg fordi den kan foregå i et miljø som åpner for innsyn og påvirkning fra andre enn stemmegiveren selv.

Helleland er enig i kritikken:

- Denne formen for stemmegivning innebærer et eklatant brudd på prinsippet om hemmelig valg. Pengene brukt på dette prosjektet burde i stedet vært brukt på å modernisere organiseringen av valget innenfor forsvarlige rammer, sier Helleland, som gjerne ser for seg elektronisk avstemning innenfor valglokalenes vegger.

- Tilgjengelighet

- Det er ett argument for dette, og det er tilgjengelighet og flere avgitte stemmer, sier statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp) i Kommunal- og regionaldepartementet.

Han parerer kritikken ved å vise til at utilbørlig påvirkning kan forekomme ved vanlig valg også.

Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp) i Kommunal- og regionaldepartementet.

Nancy Bundt, Kommunal- og Regionaldepartementet

- For eksempel må blinde ha assistanse også ved vanlig stemmegivning, sier Sandbakken.

Han understreker at e-valg er ment å skulle være et supplement til vanlig stemmegivning. De som stemmer over nett kan for øvrig endre stemmen sin frem til en gitt frist, og en stemme avgitt i et valglokale vil annullere stemmen samme person eventuelt har avgitt på nettet tidligere.

Evaluering

På spørsmål om hvorfor departementet har fortsatt satsingen og pengebruken på et prosjekt som tilsynelatende er politisk dødt, svarer Sandbakken slik:

- Vi har ett anliggende nå, det er å avslutte prosjektet og dekryptere stemmene. Så skal prosjektet evalueres. Når evalueringen foreligger skal denne legges frem for Stortinget, som da vil ha et bedre grunnlag for å ta stilling til saken enn hva de hadde sist.

Forsøket med stemmegivning over nettet i forbindelse med årets valg skal evalueres av eksterne forskningsmiljøer. Blant annet skal forsøket evalueres ut i fra valgfaglige, demokratiske, tekniske og sikkerhetsmessige kriterier, og ut i fra Europarådets rekommandasjon for elektronisk stemmegivning.

De 10 kommunene som deltok i forsøkene med e-valg er Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn og Ålesund.

Ved fristen midnatt fredag hadde 28 001 velgere stemt elektronisk. Elektroniske stemmer utgjorde 73 prosent av avgitte forhåndsstemmer.

Publisert:

Flere artikler

  1. 842.000 velgerehar allerede stemt

  2. Fortsatt ikke helt fritt frem, men: Enklere å bygge på egen tomt

  3. 6 av 10 mener regjeringen stikker kjepper i bolighjulene: Regjeringen får bolig-slakt av unge

  4. Regjeringen prøver igjen stemmerett for 16-åringer

  5. - Det er full krisei stemmesystemet