Raser mot SVs milliardkutt: Bilistene må betale for veier de aldri får

SV vil kutte 161 milliarder kroner i nye veiprosjekter i årene fremover. Samtidig vil de kreve inn 62,9 milliarder i bompenger for veiene som partiet ikke vil ha.

– Det spesielle er at SV vil kreve inn bompenger for veier de ikke vil bygge. Det blir nye bommer på gamle veier. Det er ikke noe annet enn en ekstra skatt, sier Høyres Nikolai Astrup.

– Hvis dette prinsippet innføres er det i så fall noe helt nytt. I dag kan man bare bruke bompengeinntekter til å bygge vei. Unntaket er bypakkene, der bominntektene også kan gå til kollektivtrafikk, fortsetter han.

Tallene han refererer til er forslagene SV kom med i Stortinget da Nasjonal transportplan ble behandlet og vedtatt. I sitt forslag går SV hardt til verks og kutter dramatisk i nye veiutbygginger.

Totalt vil partiet kutte 161 milliarder fra veibygging, men de vil beholde de planlagte bompengene på 62,9 milliarder som skal kreves inn for å bygge mange av de foreslåtte veiene. De siste 97,9 milliardene kuttes fra de statlige bevilgningene.

Disse veiene vil de kutte

De 161 milliardene SV tar fra veiprosjektene vil partiet heller drysse over andre poster som rassikring, sykkelveier, elektrifisering av vei og ferger, bymiljøavtaler og jernbanen.

Partiet fremskynder også mange investeringer, slik at de tas i første periode av Nasjonal transportplan, fremfor mot slutten av perioden, som løper frem til 2030.

Kuttene får store konsekvenser for planlagte veiutbygginger landet over. Her er et utvalg av det SV foreslår:

• Å stanse utbyggingen av Hordfast-forbindelsen
• Å stanse arbeidet og utredningen av Møre- og Romsdalsaksene
• Å avvikle veiselskapet Nye Veier
• Å stanse arbeidet med Rogfast-forbindelsen
• Å nedskalere en rekke 4-felts veier til 2- eller 3-feltsveier, inkludert på E6 og E16
  

Bilister, lastebilsjåfører og andre som bruker veien må altså punge ut for veier de ikke får likevel.

SVs stortingskandidat Kari Elisabeth Kaski mener politikken deres bidrar til å gi folk et realistisk alternativ til å fly eller kjøre bil:

– SV har lagt frem tidenes satsing på jernbane og kollektivtrafikk. I tillegg bevilger SV mer penger enn regjeringen til for eksempel rassikring. Høyre prioriterer isteden de store samferdselspengene til motorveier for mer biltrafikk og større utslipp, sier Kaski.

– En dramatisk kursendring

Nikolai Astrup i Høyre frykter for hva som vil skje hvis SV og/eller Miljøpartiet de grønne (MDG) kommer på vippen i Stortinget etter valget, slik at Arbeiderpartiet og Senterpartiet trenger deres stemmer.

– Hvis man ser SVs forslag i sammenheng med MDGs forslag, snakker vi om en dramatisk kursendring hvis disse partiene kommer på vippen. Da vil man måtte starte neste stortingsperiode med å forhandle bort veisatsingen vi har lagt opp til, sier Astrup og fortsetter:

– Det er bare å se til hva Arbeiderpartiet var villige til å gi i Oslo i forhandlingene om byrådsmakt.

Astrup mener overgangen til elbiler, hydrogen og andre løsninger slår bena under motstanden mot veiutbygginger landet over:

– Dårligere vei er ikke god miljøpolitikk. Det er bare dårlig vei. Det er ikke veiene som forurenser, men kjøretøyene på dem. I årene fremover vil kjøretøyene uansett skiftes ut til el og andre nullutslippsteknologier, sier Astrup.

– Hvis man først skal bruke store milliardbeløp på å bygge jernbane, kan det ikke vært lurt å lage noen incentiver for at den også brukes av passasjerer og til godstransport?

– Det aller viktigste for at folk skal velge kollektiv, er tilgjengelighet og reisetid. Vi har lagt opp til en historisk jernbanesatsing i våre planer, men vi må huske på at det ikke er jernbane overalt i Norge, sier Astrup.

I regjeringens nasjonale transportplan skal det investeres 200 milliarder i nye jernbaneprosjekter de neste 12 årene, av en pakke på om lag 1.000 milliarder til samferdsel.

Astrup mener man både må satse kollektivt i byene og på jernbaneutbygginger som InterCity, samtidig som det skal være gode veier mellom og utenfor byene.

– Det handler om sikkerhet, fremkommelighet og sikre at næringslivet kommer frem med sine varer for å bidra til verdiskapning og trygge jobber. Det er ingen motsetning mellom å satse på jernbanen der den fungerer godt på den ene siden, og det å ha et godt stamveinett på den andre, legger han til.

– Vi har et realistisk alternativ til bil og fly

Kari Elisabeth Kaski i SV mener også at partiets bompenge- og veiplaner gir bedre sikkerhet fordi flere vogntog kan flyttes fra veiene og over på tog:

– Ved at SV åpner for bompengefinansiering av jernbaneutbygging på konkurrerende veier, har vi et realistisk alternativ til å bygge stadig bredere motorveier. Høyre har selv åpnet for å bruke bompenger på vei til å finansiere kollektivtrafikken, så de bruker selv strategien de nå kritiserer.

– Det er vel mange som får nytte av veiene som ikke skal samme vei som toget likevel?

– SVs løsning med bompengefinansiering er på veier som konkurrerer med jernbanen, og på disse strekningene får man bedre jernbane og mindre trafikk på veiene tilbake. Det er negativt for miljøet at det bygges firefelts motorvei parallelt med jernbanen, og SV har en strategi der jernbanen faktisk prioriteres og miljøeffekten maksimert, sier Kaski.

– Hva sier dere til Høyres påstand om at veiene i fremtiden uansett vil brukes av elbiler og nullutslippskjøretøy, slik at utslippene går ned selv med ny vei?

– Det er 2,6 millioner biler i Norge og 120.00 av disse er elbiler. I tillegg har vi mye varebiler og trailere på norske veier. Veitrafikken står for store utslipp i dag og i lang tid fremover. Motorveibygging gir enorme naturinngrep. Ved å satse på jernbane, kutter vi utslipp og sparer natur og matjord som motorveibyggingen ødelegger, sier Kaski.