Får skatterefs fra alle kanter: – Arbeiderpartiet sier rett ut at de ønsker et høyere skattenivå

Arbeiderpartiet er ulne i svarene når de blir spurt om hvor høyt skattenivået blir om de kommer i regjering. Både Høyre og venstresidens egen tankesmie Agenda angriper partiets skatteforslag.

SKATT ER IKKE ALT: – Det er mer enn skatt som avgjør om man vil investere i et land eller ikke, sa Jonas Gahr-Støre da han torsdag la frem partiets forslag til skattereform med finanspolitisk talskvinne Marianne Marthinsen. Arkivbilde.

Eivind Griffith Brænde
Publisert:,

– Arbeiderpartiet sier rett ut at de ønsker et høyere skattenivå enn den sittende regjering, sier Høyres skattepolitisk talsmann, Svein Flåtten.

Uttalelsen kommer etter at partileder Jonas Gahr-Støre og finanspolitisk talskvinne Marianne Marthinsen torsdag presenterte Arbeiderpartiets forslag til skattereform.

Der går de inn for en selskapsskatt på 23 prosent, mot regjeringens forslag på 22 prosent.

Partiet vil på samme måte som regjeringen øke utbytteskatten og innføre en ny trinnskatt på lønn for å betale for reformen.

Selv om Ap legger seg ganske tett opp til regjeringens forslag, som igjen lignet veldig på det det såkalte Scheel-utvalget foreslo, skiller partiet seg på ett viktig punkt: Det blir ikke noe skattelette for «folk flest».

Les også

Skattereformen: Slik vil Ap endre skattene

Pengene som høyresiden vil bruke på skattekutt i reformen, vil Ap bruke på velferdsstaten og fellesskapet.

– Arbeiderpartiet legger til grunn at personer med vanlige inntekter skal komme ut omtrent med samme skattenivå som i dag etter omleggingen, sa Marthinsen.

Både hun og Støre kunne imidlertid bekrefte at lønnsmottagere ikke skal finansiere kuttet i selskapsskatten og i skatten for lavtlønnede. Det skal henholdsvis betales av økt skatt på utbytter og færre smutthull for bedriftene, samt at skattekutt til lavtlønnede betales av folk med høy lønn.

– Skatteskjerpelse

Svein Flåtten, Høyres finanspolitiske talsmann, sier at Ap rigger for et høyere skattenivå i fremtiden enn regjeringspartiene, i sitt forslag til skattereform.

Det blir en skatteskjerpelse i forhold til regjeringens utgangspunkt. Det betyr at det kommer økte skatter med deres opplegg, sier Flåtten til VG/E24 etter å ha studert Aps skatteopplegg.

(saken fortsetter under bildet.)

FRYKTER SKATTEHOPP: Høyres finanspolitiske talsmann Svein Flåtten

Berit Roald

Arbeiderpartiet tallfester ikke hvor høy utbytteskatten vil bli hvis de får bestemme, men de peker på at totalen av selskaps- og utbytteskatt bør ligge omtrent på nivå med det totale skattetrykket på lønn.

Les også

Tord Lien avviser oljeindustriens budsjettklaging: – De har ingen grunn til å være misfornøyd

Regjeringen har foreslått en utbytteskatt på rundt 32 prosent hvis selskapsskatten skal ned til 22 prosent, for å sikre det samme prinsippet.

– Betyr dette at dere i Ap også går for en utbytteskatt rundt 32 prosent?

– Vi har ikke låst oss og vi er villige til å forhandle om det temaet, sier Marthinsen i Ap.

– Både nivået på marginalskatten på inntekt og provenyet (statens inntekter, journ.anm.) vil være avgjørende i de vurderingene. Vi må et stykke opp på satsen.

– Ikke i null

Arbeiderpartiet la opp klare prinsipper for hvordan de mener skattesystemet skal se ut, men kom ikke med noe særlig detaljer når det kommer til tall og skattenivå.

De ville ikke tallfeste hvor høye mange satser skulle bli, eller hvor mye penger de mener staten må ha inn nå, og sier at de er villige til å forhandle i Stortinget.

– Reformen må ikke gå helt i null, sier Gahr Støre, men poengterer likevel at staten ikke kan gå glipp av store inntekter i fremtiden.

Siden Arbeiderpartiet forlot regjeringskontorene i 2013 har skattene blitt kuttet med milliarder.

Les også

Skattereformen: Slik vil Ap endre skattene

Arbeiderpartiet sier at de vil ha en «provenynøytral» skattereform, altså en reform uten at staten får inn mindre penger. På pressekonferansen ble Gahr Støre spurt om hva han mener er utgangspunktet for provenynøytraliteten:

– Scheel-utvalget ble nedsatt i 2013, og anslagene er alltid veldig usikre. Det vil skje ting i forbindelse med en reform, og mange vil tilpasse seg. Derfor er det vanskelig å beregne. Prinsippene er viktigere enn satsene i det vi foreslår nå, sa Støre.

Han henviste til Arbeiderpartiets alternative budsjett for å få en indikator. Det vil i så fall innebære en skatteskjerpelse i milliardklassen fra dagens nivå.

– Elefanten i rommet

Svein Flåtten reagerer på dette og trekker frem formuesskatten, som Arbeiderpartiet ikke vil si om skal opp igjen eller ikke.

– Det er et viktig avvik at Ap ikke linker selskapsskatten og eierskatten. Tvert imot varsler de økt beskatning av eierinntektene og så sier de at eventuelle skatteletter skal finansieres med økt formuesskatt. De ser ikke på det som skaper arbeidsplasser. De skal beskatte eierne hardere, sier Flåtten.

Les også

– Regjeringen gir med den ene hånden, tar med den andre

Da Ap styrte forlot de satsen på 1,1 prosent. Regjeringen har foreslått å kutte den fra 0,85 til 0,8 prosent neste år.

– Dette er elefanten i rommet: Ap sier de vil øke eiernes skatt på inntektene, men det kan meget vel hende at Ap også vil sette en høyere sats på formuesskatten enn de selv foreslo sist. Det vil være svært negativt for omstillingen og eiernes lyst til å investere i nye bedrifter, sier Flåtten.

(saken fortsetter under bildet.)

UTFORDRER JONAS: – Vi lever i en tid med økende ulikhet, der arv er en viktig driver. Det hadde vært positivt om Ap også ville innføre en form for arveavgift, sier Agenda-leder Marte Gerhardsen, her avbildet i en diskusjon med Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Terje Pedersen

Tviholder på formuesskatten

For Arbeiderpartiet er det fortsatt uaktuelt å fjerne formuesskatten, selv om partiet erkjenner at den har negative konsekvenser.

– Har dere vurdert å foreslå tiltak som kan lindre de verste effektene av formuesskatten, for eksempel ved at aksjer og verdier som lett kan selges behandles annerledes enn fabrikker og investeringer som man ikke kan selge litt av for å betale skatt?

– Vi har vurdert mange ulike modeller og alle mulige unntak for arbeidende kapital, for det er en idé mange har sympati for. Problemet er at uansett hva man gjør, så ender man opp med en situasjon der folk for mange tilpasningsmuligheter. Derfor har vi ikke valgt å komme med dette nå, men har valgt å ha lik verdsettelse på aksjer og eiendom, sier Marianne Marthinsen i Ap.

Les også

Professor blåser av regjeringens skatteendringer : – Mye støy og lite substans

Marthinsen sier at et fradrag på formuesskatten hvis bedriften går med underskudd kunne vært et alternativ, men at det kan føre til at man får styrte konkurser for å slippe eller minimere skatt.

– Hvis dere nå skrur opp utbytteskatten kraftig, frykter dere at investormiljøer i Norge flagger ut, slik at de unngår den norske utbytteskatten, men fortsatt kan dra nytte av en lavere selskapsskatt her?

– Det er alltid en risiko at folk flytter ut. Dette er ofte en avveining man havner i når man skal vurdere om man skal skattlegge kilde eller residens (at man skattlegges basert på der man tjener pengene eller der man bor, journ.anm.) Men det å skattlegge på kilde har mye større ulemper, fordi det blant annet er lettere å flytte kapital enn å bytte statsborgerskap, sier Marthinsen og legger til:

– Men vi mener at vi gjør det mer attraktivt for norske investorer, og det å investere i Norge, med de grepene vi nå foreslår, blant annet fordi skjermingsfradraget øker.

(saken fortsetter under bildet.)

FINANSMINISTER: Siv Jensen (Frp).

Heiko Junge

Vil ha tilbake «dødsskatten»

Leder av tankesmien Agenda, Marte Gerhardsen, reagerer på at det tilsynelatende ser ut som Arbeiderpartiet har begravd både arveavgiften og en eiendomsskatt i sitt forslag til skattereform.

– Det er flere ting som er positivt i dette forslaget, men det er veldig uheldig at man ikke har tatt med forslagene fra Scheel-utvalget når det kommer til eiendomsskatt, sier Gerhardsen.

Les også

Pensjonistpar får det godt: Finn (78) og Rigmor (79) er årets budsjettvinnere

Hun peker på at Norge nå er blant de få landene i Europa som ikke har arveavgift av et eller annet slag. Tankesmien mener vi må skatte arbeid og arbeidsplasser mindre, mens boliger, formue og arv må skattes mer i fremtiden.

– Det er bare Erna Solberg og Silvio Berlusconi (i Italia, journ.anm.) som har tatt den bort, sier Agenda-lederen om «dødsskatten».

– Var ikke arveavgiften noe vanlige folk i varierende grad måtte betale på hytter og andre mindre arv de fikk, mens de virkelig rike kunne planlegge seg rundt den?

– Den var ikke rettferdig slik den var innrettet, fordi den ofte rammet vanlige folk og ikke de virkelige rike, som du sier, men det finnes andre måter å gjøre det på, sier Gerhardsen, og peker på at økonomer, Det internasjonale pengefondet og OECD har anbefalt å innføre en form for arveavgift.

Når det kommer til eiendomsskatt har Agenda foreslått en rekke alternative løsninger, og er ikke låst til en gitt løsning.

Les også

Siv ber om tid til å la boligpakken virke

Gerhardsen sier at de er åpne for at man kan bruke formuesskatten, som i dag treffer næringseiendom og sekundærboliger (hytter og utleieboliger), ved å fjerne deler av skjermingen for folks privatboliger.

Gerhardsen er kritisk til at regjeringen fjernet arveavgiften med et pennestrøk og nå sendte ut et forslag til skattereform, blandet inn med statsbudsjettet.

– Når man først har tatt bort en skatt er det mye vanskeligere å gjeninnføre dem for fremtidige generasjoner, sier hun og legger til:

– Det er viktig for landet at vi nå får en skattereform som står seg gjennom valget. Da må Høyre og Arbeiderpartiet bli enige om prinsippene, sier Gerhardsen.

Les også

Finansdepartementet har utredet hva de tjener på beskatning av disse jobbgodene

Les også

– De har ingen grunn til å være misfornøyd

Les også

Økonomer: Skattekuttene virker ikke

Her kan du lese mer om