Regjeringen tar grep mot aggressiv forbrukslån-reklame

Regjeringen foreslår innstramminger i markedsføringen av dyre forbrukslån. Det kan få følger for bankene som tilbyr dem.

Regjeringen har sendt nytt forslag om forskrift for god kredittmarkedsføring på høring.

Regjeringen har også innkalt til et høringsmøte for å få innspill fra sentrale aktører.

Høringsfristen på forslaget er kort, bare frem til 23. mars.

– Den voksende gjeldsbelastningen i privat hushold gir etter regjeringens syn grunn til bekymring, skriver justisdepartementet, i et notat sendt ut før helgen.

E24 har skrevet en rekke saker det siste året om forbrukslånsbanker som har tjent store penger på å låne ut penger med høy rente, noe som har gitt kunder problemer med å betale for seg.

Forbruksgjelden i Norge økte med hele 15 prosent i fjor, og 10 prosent året før, noe som også ifølge Finanstilsynet gir grunn til uro.

– Det er en bekymringsfull økning i forbrukslån, spesielt blant unge, sa forbrukerminister Solveig Horne (Frp) i et intervju med E24 før jul.

I oktober fikk regjeringen overlevert en utredning av den danske professoren Tanja Jørgensen, som foreslo en rekke innstramminger i markedsføringen.

Forslaget som nå er sendt på høring, bygger på hennes råd.

Les mer: Nå kan dette bli forbudt

Slik er forslaget

Regjeringen foreslår blant annet at markedsføringen av kreditt ikke skal «oppfordre til uansvarlig låneopptak», og vil forby tilbyderne av lån å fokusere på følgende elementer:

• Hvor raskt kreditten kan gis eller hvor lett tilgjengelig den er
  
• Hvor raskt man kan få svar på søknaden
  
• Fremheve at det er lav terskel for å få lån
  
• Fremheve hvor enkel søkeprosessen er
  

Banker skal heller ikke kunne markedsføre forbrukslån gjennom adressert reklame eller telefonsalg uten «mottagerens uttrykkelige samtykke», eller markedsføre direkte gjennom dørsalg eller salg på stand, ifølge forslaget.

Regjeringen har tidligere varslet at den vurderte innstramminger for å motvirke problemene med økende forbruksgjeld.

Den jobber i tillegg med et gjeldsregister som skal hjelpe bankene med å få oversikt over hvor mye gjeld kundene har fra før.

Følger for bankene

Ifølge Tanja Jørgensens utredning kan innstrammingene få følger for bankene.

– Da forslagets begrensninger i markedsføringen særlig retter seg mot tilbyderne av ofte kostbare forbrukslån, vil disse oppleve en redusert lønnsomhet i å tilby kreditt, og enkelte vil sannsynligvis velge å opphøre med virksomheten, skriver hun.

Les også: DNB-Bjerke om forbrukslån: – Greit å få regulering

For staten vil forslaget trolig være positivt, ved å forebygge opptak av gjeld.

På sikt vil det også kunne bidra til at færre søker om gjeldsordning, ifølge utredningen. Også for husholdningene ventes effekten å være positiv.

– Forslaget hindrer dog ikke forbrukere i å ta opp lån som belaster økonomien, men vil redusere den mest intense markedsføringen og fjerne insitamenter til økt gjeldsopptak, skrev Jørgensen i utredningen.

Kan gi tvangsgebyr

Hvis forskriften blir vedtatt er det trolig Forbrukerombudet som vil håndheve den. Ved brudd på markedsføringsregler forsøker ombudet først en frivillig endring. Hvis det ikke skjer, kan det fatte forbudsvedtak og i siste instans gi et tvangsgebyr.

Forbrukerombudet har lenge etterlyst tiltak mot markedsføringen av forbrukslån, og er fornøyde med at det nå kommer et forslag.

– Hvis man tror at markedsføring virker, så vil jo dette også ha en effekt. Det har skjedd en enorm økning i markedsføringen av forbrukslån de siste årene, og tonen er etter vår oppfatning også blitt mer aggressiv, sier fagdirektør Jo Gjedrem i Forbrukerombudet til E24.

(saken fortsetter under bildet.)

– Det vil fremdeles være fullt mulig å markedsføre forbrukslån på mange forskjellige måter, men dette vil sette visse rammer og begrensninger på markedsføring som spiller på impulsivitet. Det siste folk bør være når de vurderer å ta opp lån er impulsive, sier Gjedrem.

– Tidvis påtrengende

Ifølge Jørgensens utredning har myndighetene stor frihet til å regulere markedsføringen av forbrukslån, etter EUs regler. De fleste av EUs medlemmer har utviklet egne regler for å begrense husholdningenes låneopptak.

Mange husholdninger kommer i gjeldsproblemer på grunn av for høyt opptak av forbruksgjeld, som kan gis i form av kredittkortgjeld eller lån direkte til forbrukere, slo regjeringen fast i mandatet for Tanja Jørgensens utredning.

– Denne markedsføringen er tidvis påtrengende og retter seg i noen tilfeller direkte mot svake grupper. Markedsføringen kan derfor i seg selv være et bidrag til gjeldsproblemer i husholdene, skrev regjeringen.

Tvangsinnkrevingen av gjeld har også økt mye de siste årene, og ifølge namsmannen i Oslo ligger det mange tragedier bak, med ekteskap som går i oppløsning og hus som må selges.

Frykten er at flere skal oppleve det som Tom (58) opplevde da han ble spilleavhengig og tok opp mye forbruksgjeld.

Nå har han orientert 24 kreditorer om at han ikke kan betale for seg.