Større vekst i varehandelen enn ventet

Dagligvarene trakk detaljhandelen opp sist måned, ifølge SSB.

OPPGANG: Detaljhandelen steg i juli, viser tall fra SSB.

Foto: Steen & Strøm
Publisert:

Detaljhandelen økte med 0,8 prosent fra juni til juli, viser ferske tall fra SSB.

På forhånd ventet DNB Markets at detaljhandelen ville øke 0,4 prosent i juli, i likhet med konsensus, ifølge meglerhusets morgenrapport. Nordea Markets ventet på sin side en nedgang på 0,5 prosent.

Måneden før falt detaljhandelen med 0,4 prosent, men SSB har justert dette tallet til minus 0,3 prosent.

Den langsiktige trenden i detaljomsetningsindeksen viser nå en klar stigning siden starten av 2019.

Juli-oppgangen var i stor grad drevet av dagligvaremarkedet, som står for rundt 36 prosent av salget, ifølge SSB.

Bensinstasjonene hadde på sin side en nedgang i omsetningsvolumet, noe som bidro til å dempe den totale oppgangen i indeksen.

Les også: Jollyroom solgte barneutstyr og leketøy for 1,3 milliarder

– Mindre jordbær i juni

– Julitallene i seg selv er helt greie, med særlig høyere matsalg i dagligvarene. Andre komponenter er flate eller går litt ned, sier seniorøkonom Kjetil Martinsen i Swedbank.

Han minner om at detaljhandeltallene pleier å svinge veldig fra måned, og at det var svakere i juni.

– Da var det mye trukket ned av matsalget, og så gikk det opp igjen i juli. Hovedfortellingen er at det var litt kaldere vær i juni, så det var kanskje ikke like mange som unnet seg jordbær til dessert.

– Samlet sett er det en svakt positiv trend i detaljhandelen, og vi tror den fortsetter, fordi lønnsveksten er på vei opp og inflasjonen er avtagende. Disponibel realinntekt stiger positivt fremover, og arbeidsmarkedet er fortsatt stramt, selv om det ikke bedrer seg nevneverdig, sier Martinsen.

Les også

Sportskjedene taper terreng til netthandel og outlet

Viktigere tall senere

Seniorøkonomen minner om at det ikke er detaljhandelen Norges Bank kommer til å stirre lengst på når de skal stake ut kursen videre.

– I og med at disse tallene er volatile, er det ikke det at det kom en liten overraskelse i dag som vil være avgjørende for pengepolitikken til Norges Bank. Det er mye viktigere å se på de underliggende trendene, som vi får i Nav-tallene senere i dag og Regionalt nettverk i starten av september, når bedriftene melder om produksjonsvekst og sysselsetting fremover, sammen med lønnsomhetsvekst og investeringsplaner.

– I tillegg kommer det som skjer ute, med handelskrig og eksempelvis hvis det blir en no deal brexit. Det vil bli et sjokk for norsk økonomi og påvirke produksjonssiden på en annen måte. Både vi og Norges Bank er enige om at husholdningssiden har det greit nå, med tiltagende lønns- og sysselsettingsvekst. Så det er ikke der spørsmålet ligger rundt norsk økonomi, sier Martinsen.

Her kan du lese mer om