Riksrevisjonen kritisk til manglende helseregnskap
Riksrevisjonen har funnet en rekke feil og mangler i regnskapene til departementene. Verst er tilstanden hos Helsedepartementets underliggende etater.
Riksrevisjonens gjennomgang av statlige regnskaper og disposisjoner for 2014 viser at kvaliteten er svært varierende.
Av i alt 227 reviderte virksomheter har 11 fått beretning om vesentlige feil og mangler ved regnskapene og 21 har fått vesentlige merknader til budsjettdisposisjoner. 11 av de 15 departementene har i 2014 fått vesentlige merknader til budsjettgjennomføring og styring.
Særlig rammer kritikken flere av Helsedepartementets underliggende etater. Ifølge rapporten har Helsedirektoratet ikke avlagt årsregnskap og Nasjonalt folkehelseinstitutt har ikke levert et tilfredsstillende regnskap.
– Vi har i år blant annet ikke kunnet uttale oss om regnskapene for Helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt, og direktoratets regnskap alene omfatter rundt 40 milliarder kroner, opplyser riksrevisjoner Per-Kristian Foss.
Riksrevisjonen bruker betegnelsen «sterkt kritikkverdig», en ordlyd som kun brukes unntaksvis, om Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging av rapporteringen fra underliggende etater.
Store svakheter ved IKT-sikkerheten
Riksrevisjonen påpeker alvorlige svakheter ved sikkerheten i informasjonssystemene i en rekke etater og trekker spesielt fram politi-og lensmannsetaten.
– Vi ser alvorlig på de svakhetene som er avdekket., sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
– Flere forvalter store IKT-systemer som støtter viktige tjenester for samfunnet. Særlig alvorlig er politi- og lensmannsetatens mangler, men også Arbeids- og velferdsetaten og Brønnøysundregistrene har kritikkverdige forhold, påpeker Foss.
Svakheter ved tilgangskontroll gir risiko for manipulering og tyveri av sensitiv informasjon, og mangelfull loggføring svekker muligheten for avdekking og øker sannsynligheten for misligheter, heter det i den årlige revisjonsrapporten.
– Flere har fått merknader for dette tidligere. Det er alvorlig at mange ikke har en mer bevisst holdning til sikkerhet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
– Større forbedringer forutsetter kompetanse og systematisk arbeid, men det er også mulig å oppnå bedre sikkerhet med tiltak som ikke krever store ressurser, sier Foss.
