Store endringer for et lite norsk samfunn

I over hundre år har Store Norske drevet med kullgruver på Svalbard. Nå går det mot slutten.

FAKKELTOG MOT REGJERINGENS PLANER: Et stort antall gruvearbeidere og andre innbyggere i Longyearbyen gikk i fakkeltog mot regjeringens planer om å legge ned gruvedriften i Svea og Lunckefjell.
  • Johan Nordstrøm
Publisert:

Næringsminister Monica Mæland (H) er på Svalbard mandag i forbindelse med avviklingen av gruvene i Svea og Lunkefjell. Der har hun møtt ansatte, tillitsvalgte og ledelsen i Store Norske.

– Som forventet var det et stort engasjement og mange spørsmål, sier Mæland til E24.

Dette etter at det 12. oktober ble klart at regjeringen går inn for å stoppe store deler av kulldriften på Svalbard.

Driften i gruvene i Svea og Lunkefjell på Svalbard har vært midlertidig stanset siden 2016, som følge av lave kullpriser. Men i forslaget til statsbudsjett for 2018 anbefalte regjeringen at driften ikke starter opp igjen i gruvene Svea og Lunckefjell.

– Det er ikke forretningsmessig grunnlag for å starte opp driften i gruvene i Svea og Lunkefjell igjen. Men Store Norske skal fortsatt drifte Gruve 7 og drive med annen virksomhet som er viktig på Svalbard, sier Mæland.

Gruve 7 produserer blant annet kull til kullkraftverket i Longyearbyen. Men en stor andel av kullet blir eksportert til det europeiske kontinentet.

– Store Norske skal ha aktivitet med kulldrift i Gruve 7 de neste 10 årene, hva som skjer etter det kan jeg ikke spekulere i, sier Mæland.

Samtidig peker hun på at Store Norske også skal drive med opprydningsarbeid i gruvene i Svea og Lunkefjell. Store Norske har anslått at det vil ta to, tre, kanskje fire år.

NORDLYS OVER SVEA: Svea-samfunnet ligger seks mil sør for Longyearbyen. Det er her Store Norske en gang hadde sin største inntektskilde, Svea Gruve Nord.

Protester i frostrøyk

I frostrøyken i Longyearbyen ble Mæland møtt med en klar oppfordring om å utnytte verdiene som ligger i gruvene, melder NTB. Flere viste til fjellvettregelen om at det er ingen skam å snu. Andre sammenlignet regjeringens beslutning med brent jords taktikk. Nesten alle spor etter gruvedriften skal fjernes.
I Longyearbyen rister man på hodet over at solide norske arbeidsplasser det har tatt en årrekke å bygge opp, nå forsvinner. Det ble pekt på at fortsatt gruvedrift vil gi 200 årlige arbeidsplasser, 3.000 årsverk i en tiårsperiode og et overskudd det neste tiåret på 2,8 milliarder kroner.

I Gruve 7 som er den siste aktive kullgruven til Store Norske på Svalbard, benytter selskapet i dag høyteknologisk utstyr under svært krevende klimatiske forhold.

PROTESTERER MOT NEDLEGGELSE: Et stort antall gruvearbeidere og andre innbyggere i Longyearbyen gikk mandag kveld i fakkeltog mot regjeringens planer om å legge ned gruvedriften i Svea og Lunckefjell.

Har drevet kullgruver i over 100 år på Svalbard

Store Norske har drevet med kulldrift på Svalbard i over 100 år. Utover det rent økonomiske, har selskapet av norske myndigheter blitt sett på som en viktig aktør for å opprettholde et stabilt norsk samfunn på Svalbard.

Store Norske ble grunnlagt i 1916. Avisene i Fastlands-Norge rapporterte om dårlige forhold i Longyearbyen, ifølge nettstedet polarhistorie.no og Gyldendals bokserie Norsk polarhistorie.

Arbeidsvilkårene var tøffe for arbeiderne. Ved Store Norskes anlegg var det 47 dødsfall som følge av gruveulykker i perioden 1917–1941.

LANGT FRA DAGSLYS: Gruvearbeidere 3 km ned i bakken i Gruve V i Longyearbyen i 1963.

Våren 1917 gikk arbeiderne til streik for å få bedre lønn og arbeidsvilkår. Myndighetene vurderte dette sin en mulig revolusjonær bevegelse. Derfor sendte den norske regjering en marinestyrke til Svalbard for å få orden.

Staten investerte etter hvert store beløp i driften av kullgruvene.

I 1944 under krigen ble Svea brent ned av tyskerne, og driften startet ikke igjen før i 1946.

De fleste samfunnstjenester i Longyearbyen lå under Store Norske inntil 1989. Da ble Svalbard Samfunnsdrift (SSD) og Svalbard Næringsutvikling (SNU) skilt ut som egne selskaper, og i 1993 ble de overtatt av staten.

ROJAL GRUVE: Kong Olav på vei inn i en gruve, i fullt gruveutstyr, med hjelm og kjeledress. Ved et besøk på Svalbard i august 1961. Nedlagte Gruve V har fått sitt navn etter kong Olav V, da han besøkte Longyearbyen.

Ny aktivitet

– Det er viktig for Norge at vi holder samfunnet på Svalbard i gang, sier Mæland.

– Hvilke jobber skal skapes på Svalbard?

– Innovasjon Norge har vært til stede på Svalbard for å bidra til ny aktivitet. Det er viktig å få flere bein å stå på. Det kommer en innovasjons- og næringsstrategi for Svalbard neste år. Aktivitet knyttet til reiseliv peker seg ut. Det gjør også havnefasiliteter og fiske, sier Mæland.

UTTRYKTE SYMPATI: Næringsminister Monica Mæland uttrykte sympati med de mange som gikk i fakkeltog i Longyearbyen mot regjeringens planer om å legge ned gruvedriften i Svea og Lunckefjell.

Næringsministeren viser også til at issmeltingen åpner nye logistikkmuligheter for maritim virksomhet, så lenge det skjer på en bærekraftig måte.

Lokalstyreleder i Longyearbyen Arild Olsen (Ap) sa søndag til E24 at når den maritime trafikken øker voldsomt er det et tankekors at man ikke kan tilby grønn landstrøm til skip.

Les også

Storselskaper vil gjøre Svalbard utslippsfritt: – Mer lønnsomt enn å fortsette med kull

Positiv til initiativ fra storselskaper

Flere av Norges største selskaper, blant dem Statoil, Telenor, Hydro, Hurtigruten, samt miljøorganisasjonene Verdens naturfond (WWF) og Zero har gått sammen i et nettverk som vil gjøre Svalbard til en modell for et lavutslippssamfunn.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen opplyser til E24 at han samspiller med nettverket «Norge 203040».

– Jeg ser positivt på dette og alle initiativer som kan bidra til å gjøre Norge til et lavutslippssamfunn, og det gjelder også på Svalbard, sier Helgesen til E24.

Samtidig mener han at løsninger man finner på Svalbard, vil også ha overføringsverdi til andre steder med mye kulde og vær.

Les også

E24 lanserer ny nyhetstjeneste: – Det beste som har skjedd norsk mediebransje på mange år

Longyearbyen forsynes i dag med energi fra et kullfyrt energiverk fra 1982. Men energiverket har høye utslipp av CO₂ i forhold til den mengden energi det produserer, ifølge Svalbardbudsjettet for 2018.

Helgesen peker på at en del av bakgrunnen for at man bruker kull og diesel på Svalbard, er at øygruppen er isolert og at energisikkerheten er viktig. Men at det medfører at CO₂-utslippene er høye i forhold til antallet innbyggere på Svalbard.

Olje- og energidepartementet skal sette i gang en utredning om fremtidig energiforsyning for Svalbard.

– Målet er å sikre en bærekraftig og kostnadseffektiv energiforsyning som gir forsyningssikkerhet og reduserer klimagassutslippene, sier Helgesen.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Svalbard
  2. Energi
  3. Klima
  4. Monica Mæland
  5. Vidar Helgesen

Flere artikler

  1. Avvikler nesten all norsk kulldrift på Svalbard: – Kulleventyret er over

  2. Gruveselskap skal utvinne kull i 20 nye år på Svalbard

  3. Regjeringen vil fase ut kullkraft på Svalbard

  4. Slik vil de gjøre Svalbard utslippsfritt

  5. Klimademonstranter stormet kullgruve i Tyskland