Finanstilsynet om kjøligere boligmarked: – For tidlig å si at faren er over

Selv om det er tegn til nedkjøling i boligmarkedet, mener Finanstilsynet-sjef Morten Baltzersen at boligprisveksten fortsatt er høy. Han er bekymret for at nordmenns gjeld øker fra et allerede rekordhøyt nivå.

BOLIGBREMS: Boligprisene i Oslo har steget mye, men bremser nå fra rekordnivåer.

Foto: Morten Holm NTB scanpix
Publisert:

Høy boligprisvekst koblet med stigende gjeldsvekst de siste årene har utløst bekymringer for det som har blitt en rekordhøy gjeldsgrad for norske husholdninger.

Ikke minst hos Finanstilsynet, som har vært urolig for risikoen i det finansielle systemet, har bekymringsrynken vært dyp.

Faren er blant annet at høyt belånte husholdninger kan forsterke tilbakeslag i økonomien, ved at de blir tvunget til å stramme inn livreimen for å kunne betjene gjelden i dårligere tider, eller hvis renten øker.

Men siden årsskiftet har retningen i boligprisveksten skiftet. Ifølge prisstatistikken fra Eiendom Norge var prisveksten siste tolv måneder på 8,3 prosent i mai, ned fra 12,8 prosent i desember.

– For tidlig å si at faren er over

Et tilsynelatende kjøligere boligmarked er likevel ikke nok til å dempe bekymringen hos det finansielle systemets vakthund.

Les også

Kommentar: Endelig prisfall

– Boligprisveksten er fortsatt høy, selv om man de siste månedene har sett en lavere veksttakt og nedgang i Eiendom Norges prisindeks fra april til mai, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen til E24.

– Det er fra et utgangspunkt med høy vekst og veldig høy temperatur, mye knyttet til Oslo. Det er for tidlig å si at faren er over, fortsetter han.

Finanstilsynet la onsdag frem vårutgaven av rapporten om tilstanden i det norske finansielle systemet.

Direktør i Finanstilsynet Morten Baltzersen.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

Der pekes det igjen på den kraftige veksten i boligpriser og nordmenns gjeld gjennom en årrekke. Konklusjonen til tilsynet er at sårbarheten i det finansielle systemet har økt.

Ifølge den siste oppdateringen fra SSB over gjeldsutviklingen var den årlige gjeldsveksten for husholdningene litt lavere i april, men på 6,5 prosent er den fortsatt høyere enn den generelle inntektsveksten.

– Gjelden vokser mer enn inntektene, og det har det gjort lenge, slik at gjeldsgraden øker fra et rekordhøyt nivå, sier Baltzersen.

Han påpeker at det bak tallene for husholdningenes samlede gjeldsgrad er mange enkelthusholdninger som har veldig høy gjeld.

– I dette ligger det en sårbarhet. Vi spår ikke at dette ender i krasjlanding, men ut fra historisk erfaring øker risikoen jo lenger dette pågår, sier finanstilsynsdirektøren.

Mindre urolig vil Baltzersen bli først når gjeldsveksten endrer retning.

– Vi bør se en utvikling der gjeldsveksten går nedover og boligmarkedet stabiliserer seg. En mindre korreksjon i boligprisene vil heller ikke være snakk om et krakk. En periode der det går litt ned før prisene flater ut, vil være forenlig med en stabilisering.

saken fortsetter under

STIGER: Gjeldsbelastningen er husholdningenes samlede gjeld i prosent av disponibel inntekt. Rentebelastningen er renteutgifter i prosent av disponibel inntekt før betaling av renteutgifter. Nedgangen i rentene de siste årene har gjort det lettere å bære en større gjeld. Samtidig er husholdningene mer sårbare for økte renter.

Foto: SSB/Finanstilsynet

Vil vurdere råd om strammere lånekrav

Etter nyttår strammet Finansdepartementet inn reglene for boliglån, for å motvirke risikoen stigende boligpriser og gjeldsvekst utgjør for norsk økonomi.

Det har ifølge analytikere og bransjefolk bidratt til å dempe boligmarkedet, spesielt i Oslo. Mens hovedstaden hadde den desidert raskeste prisveksten i fjor er det her prisene bremser mest nå.

Forskriften krever blant annet at kundens samlede lån ikke skal overstige fem ganger brutto inntekt, mens kjøperne av sekundærbolig i Oslo må ut med 40 prosent i egenkapital for å få lån.

Forskriften ble innført etter råd fra Finanstilsynet. Den er midlertidig og gjelder fram til utløpet av juni 2018. Baltzersen mener den har hatt effekt, men peker i tillegg på andre drivere.

Les også

Her falt boligprisene mest – og her stiger de fortsatt

– Det har vært noe innstramming fra årsskiftet. Det har alt annet like bidratt til noe strammere utlånspraksis. Men markedet påvirkes av flere faktorer enn forskriften. Renten betyr mye, forventninger, inntektsvekst og tilbudet av boliger betyr noe i dette markedet, sier han.

Men tilsynets rådet om at bankene ikke lenger skal kunne gi en viss andel lån som avviker fra kravene ble ikke innført. Dermed kan inntil 10 prosent av de innvilgede lånene per kvartal være lån som ikke oppfyller kravene.

– Forskriften er fastsatt av Finansdepartementet. Den ble ikke helt slik vi foreslo, og vi vil følge utviklingen løpende og vurdere om det er behov for å gi et råd om forskriftsinnstramming, sier Baltzersen.

Les også

Finanstilsynet gjør det vanskeligere å få forbrukslån: – Utviklingen er urovekkende

Les også

Her er det penger å hente til lavere skatt, mener OECD

Les også

Spansk krisebank blir tvangsfusjonert

Her kan du lese mer om