Derfor er ikke fallet i arbeidsledigheten bare positivt

Seniorøkonom er bekymret for at ledigheten faller - fordi flere trekker seg ut av arbeidsmarkedet.

Fredag kom nye ledighetstall fra Nav. De viste at det ble 1.000 færre helt arbeidsledige i august.

Dette er tredje måned på rad at antallet helt ledige går ned, og ledigheten har dermed ikke vært lavere siden august i fjor.

Det er da gode nyheter, er det ikke?

Joda, men seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Capital Markets er bekymret for årsaken til at arbeidsledigheten faller.

– Fallet i den registrerte ledigheten hittil i år har sitt motstykke i en tilsvarende oppgang i antall personer på tiltak. Dermed har bruttoledigheten vist en heller flat utvikling, og ikke en fallende tendens, sier Gonsholt Hov til E24.

Sagt med andre ord: Det er færre som melder seg ledige hos Nav, men det trenger ikke bety at flere av den totale arbeidsstyrken har kommet i arbeid.

- Ingen indikasjoner

Gonsholt Hov viser til at både Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) og nasjonalregnskapstallene viser at sysselsettingsutviklingen har vært negativ.

– Utflatingen i bruttoledigheten ser da ut til å være en konsekvens av at folk trekker seg ut av arbeidsmarkedet, sier Gonsholt Hov.

Han legger til:

– Derfor skal man være forsiktig med å si at det som skjer er ubetinget positivt. Vi har foreløpig ikke sett noen indikasjoner på at ledigheten faller fordi den samlede sysselsettingen går opp.

Sysselsettingen falt i andre kvartal med 3000 personer. Også for de tre foregående kvartalene viser tallene et lignende sysselsettingsfall.

(saken fortsetter udner grafen)

Derfor går sysselsettingen ned

Seniorøkonomen mener at sysselsettingen går ned fordi BNP-veksten fremdeles er for svak, noe som demper etterspørselen etter arbeidskraft.

– Mulige grunner til at arbeidsstyrken bremser opp kan være lavere nettoinnvandring, nå som det er vanskeligere enn før å finne jobb i Norge. Dessuten fortsetter nok en del yngre å gå på skole eller studere, fordi det er blitt vanskeligere å få jobb, sier Gonsholt Hov, og viser til nedgang i yrkesdeltagelsen blant de yngre.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets er langt på vei er enig med Gonsholt Hov.

Med utgangspunkt i AKU-tallene og nasjonalregnskapet mener Aamdal at det er vanskelig å tro at nedgangen i antall registrerte ledige hos Nav skyldes økt etterspørsel etter arbeidskraft.

– Svak utvikling i økonomien

Samtidig peker han på at nasjonalregnskapstallene for sysselsettingen passer mest med utviklingen i økonomien, som er svak.

– Det overordnede bildet er en svak nedgang i økonomien og nedgang i sysselsettingen. Arbeidsmarkedet er svakt. Jeg vil ikke tolke nedgangen i Nav-tallene som at det er en bedring på gang sett i lyset av sysselsettingstallene, sier Aamdal til E24.

Han peker samtidig på at det er et sjeldent at det har vært så stort sprik mellom AKU-tallene og Nav-tallene.

– Det store spriket kan skyldes at det er mange mennesker som i disse tider ikke melder seg til Nav, men som fanges opp av AKU-tallene. Bakgrunnen kan være at mange får sluttpakker. Det kan gjøre at de ikke registreres hos Nav, sier Aamdal.

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er en spørreundersøkelse som Statistisk sentralbyrå gjennomfører hver måned. Folk blir spurt i prinsippet spurt om de har jobb, om de kan jobbe og om de vil jobbe. Hvis svaret er nei på det første, og ja på de andre, er de definert som arbeidsledige.