Storbankene øyner slutten på boligbremsen, økonomer uenige

Landets største banker tror på boligopptur - men møter imidlertid motstand hos makroøkonomer.

I Norges største bank DNB sier Rune Bjerke at han får oppløftende tilbakemeldinger.

– Det vi ser er at antallet solgte boliger går opp i forhold til i fjor. Vi ser en tendens til at flere kommer på visning, også i nybygde prosjekter, og at det omsettes boliger til en pris over prisforventning. Og det er en stund siden vi har sett det, sier DNB-sjefen til E24.

Som Bjerke er inne på har prisutviklingen stor sett pekt nedover i boligmarkedet det siste året. På vårparten i fjor kom omslaget, hvoretter spesielt Oslo-prisene har fått unngjelde.

Les også: – Det er mye å like ved fallende boligpriser

DNB er den dominerende aktøren på boliglån med en markedsandel på 28 prosent, og er også involvert i markedet via eiendomsmeglervirksomheten.

Regnskapsrapporten som Bjerke la frem ved hovedkontoret i Bjørvika denne uken viser at DNB hadde lånt ut 744 milliarder kroner til personkundene ved utgangen av 2017, opp fra 706 milliarder ett år tidligere. Av dette er nær 95 prosent boliglån.

Noen kvartaler vestover, ved kontorene til Danske Bank på Aker Brygge, øyner personkundesjef Lars Alstrup slutten på prisbremsen.

I personmarkedet og private banking har den danske storbanken 140 milliarder kroner i boligutlån i Norge.

– Vi er trygge på at det er bedre balanse i boligmarkedet nå, sier han.

Ser slutten på boligprisfallet

Alstrup lener seg på tilbakemeldinger fra bankens nettverk av eiendomsmeglere, kunder og filialer, samt boligstatistikken fra Eiendom Norge.

– Alt vi får av indikasjoner er at omsetningen har vært veldig god i januar, men ordreinngangen har kanskje vært litt lavere enn ventet. Det er med på å skape balanse mellom utbud og etterspørsel, sier personkundesjefen.

saken fortsetter under

Den velkjente bakgrunnen er at prisene har falt rundt 12 prosent fra toppen i det tidligere brennhete Oslo-markedet, mens prisene på landsbasis er ned mer moderate tre prosent, påpeker Alstrup.

– Vi så for oss et fall i Oslo-markedet på 15 prosent, så vi er ikke så langt unna de nivåer vi så for oss, sier han.

Nylig har Eiendom Norge gjort om på boligprisstatistikken. Endringene skal blant annet bidra til at prisendringer fanges opp raskere. Til gjengjeld blir det mer hopp og sprett i tallene.

Og de nye tallene viser at utviklingen i fjorårets siste kvartal var bedre enn tidligere antatt, med en flatere tendens i prisene på landsbasis.

– Vi tror at den utviklingen vi har hatt de siste månedene, med en utflating, den vil vedvare, sier banktoppen.

– Med omleggingen av statistikken får vi nok bekreftet at vi kan fastholde vårt syn. Vi har kanskje samme priser til sommeren som vi har nå, og litt høyere priser ved årsskiftet, sier han.

Urolig for nyboligmarkedet

Optimistene møter imidlertid motstand fra sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen, som venter et nytt år med prisfall på bruktboliger.

Mest urolig er Andreassen for nyboligmarkedet, der han hevder at byggetakten er mye høyere enn det demografiske behovet tilsier.

Resultatet må bli et kraftig fall i byggingen, mener sjeføkonomen.

– Når det gjelder nyboligmarkedet er jeg blitt, i motsetning til mange andre, stadig mer bekymret.

Poenget til Eikas sjeføkonomen er at lavere forventet befolkningsvekst, ikke minst på grunn av mindre innvandring, reduserer behovet for nye boliger.

– Det er nyboligmarkedet, spesielt nye dyre leiligheter, man skal være forsiktig med og som kan falle både ti og tyve prosent, sier Andreassen.

Tror økonomene kan få overraskelse

Makroøkonomene i DNBs eget meglerhus, DNB Markets, har flagget et mørkere syn enn det Bjerke selv antyder.

De tror boligprisene skal falle videre gjennom året, på grunn av et stort lager av usolgte boliger og forventninger om ferdigstillelse av mange nye boliger i år-

– DNB Markets tror at prisene skal begynne å stige igjen først fra 2019. Sånn personlig tror jeg kanskje de kan komme til å bli litt overrasket, sier DNB-sjefen.

– Men igjen, så er Markets ekspertene og jeg en lekmann i denne sammenhengen, så jeg baserer det som jeg sier på det jeg får av tilbakemeldinger fra apparatet, mer enn på grunnleggende økonomiske analyse og modeller, som de bygger sine anslag på, legger han til.

Bjerke nevner likevel noen grunnleggende faktorer han mener taler for høyere boligpriser.

– Basert på det man ser og basert på det som er trendene knyttet til arbeidsledighet, brutto nasjonalproduktvekst og endringer i disponibel inntekt, så taler fundamentale forhold for at boligprisene skal stige selv om stigningstakten bør ligge på et noe lavere nivå enn det vi så i 2015 og 2016.