Storbank: Norge må gjøre som Sveits
- Den norske sentralbanken har en kamp foran seg, skriver HSBC.
Annet (fx)Ticker: X:SCHFNOKLongname: Sveitsiske francItem Sector: X:SCHFNOK.IDCFXMarked: IDCFXTime: 2012-04-03 08:40:06Last: 6.2711Close: 6.2774Periode: 1year
Norge og Sveits har mye til felles. Landene har begge meget sterke økonomier, står begge utenfor EU, har en intens ski-rivalisering mellom Northug og Cologna og har begge et problem med en altfor sterk valuta.
Historisk sett har det vært en håndfull verdipapirer som investorer har søkt mot i usikre tider, kjent som sikre havner, og sveitsiske franc er en av disse.
Dette har ført til at francen etter finanskrisens inntog i 2008 har vært ekstremt sterk, noe som har svekket konkurransedyktigheten til landets store eksportsektor. Dermed tok den sveitsiske sentralbanken i fjor ekstreme steg:
6. september meldte banken at det ikke ville bli tolerert en eurokurs under 1,20 franc. Dette ble det nye gulvet for valutaen.
E24 Børs - Følg sveitsiske franc direkte
Norge må kopiere
Nå mener valutaanalytiker, og kjent krone-elsker, David Bloom i HSBC at Norge må gjøre som Sveits:
«Den norske sentralbanken har en kamp foran seg», heter det i en rapport sendt ut til bankens kunder mandag.
Første slag i denne kampen, som er for å unngå at den norske kronen blir for sterk, var da Norges Bank helt uventet kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent 14. mars.
Dette mener Bloom ikke lar seg gjøre igjen, og at Norges Bank må bruke sterkere lut.
«Den voksende finansielle ubalansen vil gjøre det mye vanskeligere å kutte renten igjen, noe som indikerer at fremtidig krone-styrkelse vil kreve en annen strategi; et valutagulv à la Sveits for euroen».
Valutagulvet
Den sveitsiske sentralbanken (SNB) fikk i fjor høst nok av den rekordsterke valutaen, som kom etter en periode med sterk markedsuro som fikk aktørene i valutamarkedet til å søke seg til trygge havner.
«Den nåværende massive oververdsatte sveitsiske francen utgjør en akutt trussel mot den sveitsiske økonomien. Den innebærer også en risiko for at det oppstår deflasjon (fallende priser, journ. anm.) fremover», skrev SNB i en kommentar.
I etterkant har sentralbanken brukt mange milliarder euro for å forsvare dette gulvet, som frem til nå har være en vellykket, om enn kostbar, strategi.
Sjokk-rentekuttet
En sentralbank skal ikke sjokkere markedet. Alle bevegelser skal være tydelige og forutsigbare. Dette er viktig for at markedsaktører skal føle at de vet hva sentralbanken tenker å gjøre - i forholdsvis lang tid fremover.
Dermed var det ekstra overraskende da Norges Bank i mars kuttet renten til rekordlave 1,5 prosent.
Og det er tydelig at sentralbanksjef Øystein Olsen reagerte på kronekursen:
- Vedvarende lavkonjunktur ute og den sterke kronen bidrar til å holde inflasjonen lav og dempe den økonomiske veksten her hjemme. Derfor settes styringsrenten ned, sier Olsen i en kommentar til beslutningen.
Les også:
