Norskekronen opp syv prosent siden mars: Sivs boligpakke kan stoppe kroneveksten

Det høres kanskje rart ut, men norske eksportbedrifter er veldig opptatt av at Norges Bank liker Siv Jensens tiltak for det norske boligmarkedet.

TROR PÅ SIV: Knut E. Sunde fra Norsk Industri tror regjerintgspartiene har forstått alvoret og at boligpakken Siv Jensen har varslet vil få Norges Bank til å kutte renten.

Heiko Junge
  • Johann D. Sundberg
Publisert:,

Årsaken er at boliglånsveksten kan ha betydning for et eventuelt rentekutt i Norge, noe som igjen kan stoppe kroneveksten.

Den norske kronen har nemlig skutt fart igjen, etter å ha stupt i høst og vinter.

– Det vi satser på nå er at regjeringen kommer med tiltak inn mot boligmarkedet og legger til rette for at Norges Bank kan kutte renten i juni, sier direktør Knut E. Sunde i Norsk Industri til E24.

Han fikk rett i sin analyse i februar om at den svært svake kronekursen, som tradisjonell eksportindustri nøt godt av ved at de fikk mer igjen for å selge norske varer utenlands, snart ville være historie.

Siden bunnen i mars har kronekursen styrket seg med rundt syv prosent i forhold til den importveide kursindeksen som Norges Bank setter sammen, basert på landene vi importerer varer og tjenester fra.

Vinterens valutagevinst for norsk eksportindustri er ferd med å fordufte.

Aksjelive:Følg valutamarkedet, aksjemarkedet og råvaremarkedet

Kronen går opp igjen

– Vi har fortsatt en svak krone, men riktig nok ikke fullt så svak som i vinter. Den er fortsatt såpass svak at den er til å leve med, sier Sunde.

Og det tror han kronen vil fortsette å være, men med en viktig forutsetning.

– Vi er nå bare opptatt av at regjeringens boligtiltak kommer i god tid før Norges Banks rentemøte i juni, slik at Norges Bank kan vurdere de og sette renten ned, sier han.

HVA LEGGER HUN FREM?: Finansminister Siv Jensen

Terje Bringedal

For Sunde mener Norges Bank nå har avventet tiltakene regjeringen har varslet for å dempe veksten i boliggjeldsgraden i husholdningene.

– Er det slik at det er Norges Bank og ikke velgerne som må overbevises når regjeringen legger frem boligpakken sin?

– Jo, men sånn er det. Som land har vi bestemt oss for at Norges Bank skal ha førstelinjeansvaret i den økonomiske politikken, sier Sunde og viser til at Norges Bank er selvstendig og uavhengig av regjeringen innenfor sitt mandat.

– Hva vil skje om boligpakken ikke overbeviser og Norges Bank unngår å kutte renten?

– Da tror jeg finansmarkedet vil reagere kraftig. Det alvoret tror jeg er forstått i regjeringspartiene og i støttepartiene og hos Norges Bank, sier Sunde.

– Tror du det kommer til å finnes spor av de borgerliges valgløfte om å redusere egenkapitalkravet fra 15 til 10 prosent i boligpakken?

– Nå lærer man veldig mye av å sitte i regjering. Hvilke tiltak som kommer vil jeg ikke kommentere, men jeg er overbevist om at den totale pakken de kommer med vil være tilstrekkelig for at Norges Bank kan kutte renten, sier han.

Den svake kronekursen de siste par årene er en viktig grunn til at norsk økonomi høyst sannsynlig kommer til å unngå økonomisk tilbakegang som følge av nedgangen i aktiviteten i oljevirksomheten.

Regjeringen, SSB og Norges Bank har alle oppjustert vekstanslagene for den tradisjonelle eksportindustrien etter vinterens kroneras.

Les også

Hun mener Finanstilsynets lånetak er i førstegangskjøpernes interesse

Svak krone «redder» veksten

Med en svakere kronekurs vil eksportbedriftene få styrket sin konkurranseevne når det kjempes om kontrakter i utlandet.

Etter at Norges Bank reduserte styringsrenten fra 1,5 til 1,25 prosent i desember i fjor har veksten i boligpriser og husholdningenes boliggjeldsgrad fortsatt.

Det var i begynnelsen av mars at Finansdepartementet ba Finanstilsynet komme med forslag som kan bremse økningen i husholdningenes gjeldsgrad.

Finanstilsynet svarte med følgende forslag:

** Kravet om hvor stor renteøkning en låntager må tåle for å få lån, økes fra fem til seks prosentpoeng. For fastrentelån må låntageren kunne tåle en tilsvarende økning i renten etter utløpet av fastrenteperioden.

** Det innføres et krav om minst 2,5 prosent årlig avdragsbetaling fra første år for alle nedbetalingslån med en belåningsgrad over 65 prosent.

** For rammelån blir det kravet til egenkapital skjerpet ved at maksimal belåningsgrad reduseres fra 70 til 65 prosent.

** Maksimal belåningsgrad beholdes på 85 prosent, inkludert eventuell tilleggssikkerhet. Tilsynet foreslår at det ikke skal kunne åpnes for en særlig forsvarlighetsvurdering som kan begrunne høyere belåningsgrad.

** Regelen som sidestiller personlig sikkerhet fra tredjepart (kausjon) tas ikke med i de nye forskriftene.

De fire borgerlige partiene som står bak dagens blåblå regjering gikk til valg med et eneste konkret felles valgløfte, nemlig maksimal belåningsgrad skulle økes fra 85 prosent til 90 prosent.

Les også

Arbeiderpartiet vil heller ha fartsgrenser enn tett lånetak

Hva med fartsgrenser?

I høringsrunden har de som tjener på kjøpe, salg og høy belåning av bolig kommet med sterk kritikk av forslagene.

Også i Arbeiderpartiet er det skepsis til et for restriktivt egenkapitalkrav og har pekt på at de mener «fartsgrenser» som begrenser hvor mange lån som går utover egenkapitalkravet en bank kan gi.

Finansminister Siv Jensen varslet da hun la frem revidert nasjonalbudsjett i forrige uke at vil legge frem en boligpakke med tiltak fra fire departementet før sommeren.

Flere artikler

  1. Arbeiderpartiet vil heller ha fartsgrenser enn tett lånetak

  2. Hun mener Finanstilsynets lånetak er i førstegangskjøpernes interesse

  3. Nå kommer Sivs boligpakke

  4. Annonsørinnhold

  5. Her er Sivs boligpakke

  6. Dette mente regjeringen om kapitalkrav før valget