Pandemien skiller seg fra tidligere nedturer: – Den økonomiske krisen er over

Coronakrisen rammet hardt og bredt, men gikk over raskere enn bankkrisen og finanskrisen, ifølge finansminister Jan Tore Sanner (H). – Vi kan slå fast at den økonomiske krisen er over, sier han.

Onsdag møtes regjeringen til budsjettkonferanse.

I den forbindelse har finansminister Jan Tore Sanner (H) en gledelig kunngjøring om de økonomiske utsiktene.

– Vi kan slå fast at den økonomiske krisen er over, ett år og fem måneder etter at vi stengte Norge ned, sier Sanner til E24.

Arbeidsledigheten eksploderte etter coronakrisen. På det meste sto i overkant av 400.000 uten jobb, og verdiskapingen og BNP falt kraftig. Nå er mye av nedturen hentet inn, i alle fall økonomisk.

– Nå går vi over i en ny fase der folk kommer tilbake på jobb, sier Sanner.

– Hva blir de sentrale prioriteringene for 2022-budsjettet?

– Det har vært krevende å jobbe med budsjettet under den ekstreme usikkerheten. På augustkonferansen er vi i smulere farvann, fordi krisen ligger bak oss og det er positiv utvikling i økonomien, sier Sanner.

– De tre partiene har ulike prioriteringer, men vi må prioritere helheten så ledigheten kan fortsette ned. I dette bildet er det viktig å satse på kompetanse og det grønne skiftet, sier han.

En annerledes krise

Coronakrisen skiller seg fra tidligere kriser, forklarer finansministeren, mens han tusjer på en tavle.

– På denne tavlen ser vi tre kjente kriser, sier Sanner og peker med en rød tusj.

Han tegner kurver over arbeidsledigheten etter bankkrisen på 90-tallet, finanskrisen i 2008 og fjorårets coronakrise.

Ledigheten gikk kraftig opp etter bankkrisen, og ble langvarig. Etter finanskrisen i 2008 gikk ledigheten mindre opp, men også varte den lenge.

– Den store forskjellen med coronakrisen er at den traff raskt og kraftig, men også gikk raskt over. Vi fikk en svært kraftig økning i arbeidsledigheten til over 400.000 på bare noen måneder. Men så har ledigheten gått raskere nedover sammenlignet med bankkrisen og finanskrisen, sier Sanner.

– Det var forventet, men ledigheten har falt raskere og mer enn det vi la til grunn, sier statsråden.

– Hvor lettet er du over at den grafen fikk en annen utvikling enn i tidligere kriser?

– Jeg er selvfølgelig glad for at vi har lagt den økonomiske krisen bak oss. I mars og april 2020 opplevde jeg som mange bedriftsledere og arbeidstagere at vi sto og så ned i et sort hull. Det var ingen som visste hvor dyp krisen ville bli. Det var viktig at vi fikk økonomiske tiltak raskt på plass, sier han.

Frykter mangel på arbeidskraft

Det kan skape noen nye utfordringer nå som krisen snur til oppgang, mener statsråden.

– Fra en ledighet på over 400.000 er det allerede slik at en del bransjer og bedrifter opplever mangel på arbeidskraft. Noen på grunn av strenge innreiserestriksjoner, andre på grunn av sterk vekst, sier Sanner.

Det er mangel på arbeidskraft innen bygg og anlegg, men også i deler av IKT-næringen, påpeker han. Blant annet har økt digitalisering under krisen ført til mange på programvareutviklere.

Før budsjettkonferansen i mars var usikkerheten så stor at Sanner la frem tre scenarioer for den økonomiske utviklingen. Det optimistiske scenarioet anslo 4,5 prosents vekst i 2021, mens det nøkterne anslaget var 3,7 prosent.

– I revidert nasjonalbudsjett la vi til grunn det nøkterne scenarioet. Nå ligger vi nærmere det optimistiske scenarioet, sier Sanner.

– Kan bli en av flaskehalsene

Nå tyder tallene på kraftigere vekst, lavere ledighet og høyere sysselsetting i 2021 enn det han la til grunn da han i mai la frem det reviderte budsjettet.

– Det ser definitivt lysere ut. Finans Norges forventningsbarometer viser at troen på norsk økonomi aldri har vært større, sier Sanner.

Sanner antar at Norge i 2022 vil ha en lavere nivå på ledigheten enn gjennomsnittet de siste 20 årene.

– Det betyr ikke at det ikke fortsatt er skjær i sjøen. Det er fortsatt utfordringer med langtidsledighet og utfordringer for enkelte grupper. Men vi går fort fra en situasjon med høy ledighet til mangel på arbeidskraft. Og det kan bli en av flaskehalsene for aktiviteten videre, sier han.

Når grensene kan åpnes mer, vil det bli enklere for bedriftene å få tak i folk. Men Norge manglet ifølge Sanner kompetent arbeidskraft også før coronakrisen, og nå tror han denne utfordringen vil dukke opp igjen.

– Arbeidet med å få flere til å fullføre videregående, ta fagbrev og samarbeidet med partene i næringslivet om å få opp kompetanse blir viktig for å unngå at mangel på arbeidskraft skal en hemsko for videre vekst, sier han.

Vil bruke under 350 milliarder

I 2022-budsjettet legger Sanner opp til å dempe oljepengebruken, som har vært tidenes høyeste i coronaårene 2020 og 2021 (se figur).

Oljepengebruken er ventet å toppe seg på 402,6 milliarder kroner i år, som tilsvarer 3,7 prosent av Oljefondet. Over tid skal pengebruken ligge på under tre prosent.

– Du har sagt at du ønsker å få oljepengebruken ned på under tre prosent. Klarer du det, eller blir det nevekamp på regjeringskonferansen?

– Det er alltid slik at fagstatsrådene slåss for sine saker, og det er klart at det er høye ambisjoner for nasjonal transportplan, langtidsplanen for forsvaret, helse, kommuner og kunnskap. Det er alltid en diskusjon og kamp på budsjettkonferansene, sier Sanner.

– Samtidig så er det viktig å få oljepengebruken ned, og jeg har tidligere sagt at vi må ned på den langsiktige rettesnoren på tre prosent. Mitt mål er at vi kommer under, sier han.

Venter større svingninger

Oljefondets verdivekst kan gjøre det betraktelig lettere å komme under tre prosent. Ved nyttår utgjorde tre prosent av fondet 327 milliarder kroner. Ved utgangen av juni var dette tallet 350 milliarder kroner.

Holder fondets verdi seg til nyttår, kan Sanner bruke 23 milliarder mer innenfor handlingsregelen i 2022 enn det han kunne i år. Samtidig erkjenner han at fondets verdi også kan falle.

– Vi må belage oss på at vi vil kunne se større svingninger i fondet fremover, og da er det enda viktigere å være forsiktig med oljepengebruken, sier han.

Han ønsker likevel ikke å redusere taket for oljepengebruken videre fra tre til to prosent, slik sentralbanksjef Øystein Olsen har foreslått.

– Jeg mener treprosentsbanen har tjent oss godt, men det er en viktig diskusjon, sier Sanner.

– Valget påvirker ikke arbeidet

Innspurten i budsjettarbeidet skjer samtidig med en valgkamp der meningsmålingene antyder at det kan bli regjeringsskifte.

– Valget påvirker ikke arbeidet med budsjettet, sier Sanner.

– Så du legger ikke opp til noen sleipe triks til en eventuell etterfølger?

– Du, jeg planlegger for at jeg også skal legge frem statsbudsjettet i 2023, sier Sanner.