– Vil påvirke stemningen rundt forhandlingsbordet

Kalle Moene mener de ferske inflasjonstallene er så høye, at de vil påvirke de pågående lønnsforhandlingene.

Prisveksten stiger til det høyeste siden 2008. Konsumprisindeksen (KPI) for april var 5,4 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Nyheten treffer samtidig som partene i lønnsforhandlingene i både kommuner og stat er inne til megling. Meglingsfristen er midnatt til 24. mai.

Fordi partene forhandler om lønn for fremtiden, basert på anslag på hva de forventer at prisstigningen vil være fremover, mener professor emeritus Kalle Moene at de nye inflasjonstallene vil ha påvirkning.

– Dette vil påvirke stemningen rundt forhandlingsbordet. Det vil kunne øke intensiteten i kravene fra arbeidstager-siden og i noen grader øke villigheten til kompromiss fra arbeidsgiversiden, sier Moene til E24.

Anslo prisvekst på 3,3 prosent for året

Partene forhandler basert på en forventet prisvekst på 3,3 prosent for hele året, som det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la frem før forhandlingene startet.

– De siste inflasjonstallene vil få større vekt enn det TBU anslår, sier Moene.

I tillegg fargelegges stat- og kommuneforhandlingene i stor grad av oppgjøret i industrien, som ble dradd i land akkurat et døgn på overtid i starten av april.

Det såkalte frontfagsoppgjøret endte på en ramme på 3,7 prosent lønnsøkning.

Utfallet av oppgjøret i frontfaget har mye å si for lønnsoppgjøret også i andre bransjer, derav også oppgjøret i staten og kommunene. Tanken med den såkalte frontfagsmodellen er at konkurranseutsatt industri forhandler først og setter rammene for de andre oppgjørene.

– Må være enige om anslag

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets mener på sin side at de ferske inflasjonstallene ikke vil påvirke lønnsforhandlingene i noen særlig grad.

– Lønnsoppgjørene i Norge følger stort sett frontfaget. Noen grupper krever mer enn frontfaget, men det kravet er ikke spesielt knyttet til prisveksten. Det dreier da som regel om å gjøre noe med eventuelle etterslep, sier Aamdal til E24.

Han mener partene er nødt til å forholde seg til TBUs anslag, da partene på både arbeidsgiver- og arbeidstager-siden sitter i utvalget.

– Det kan hende arbeidstager-siden vil bruke de nye inflasjonstallene som argument, men når de sitter der og forhandler med riksmegleren, så vil det være slik at de bare må være enige om TBUs anslag, sier Aamdal. Han legger til:

– Staten vil også være bundet av å holde seg til frontfaget (på 3,7 prosent lønnsvekst, journ.anm.). Om staten bryter det, så setter de hele modellen i spill. Det tror jeg ikke en Arbeiderparti-regjering vil gjøre.

– Ville være dumt om de ikke gjorde det

Professor emeritus Moene mener at Aamdal i DNB Markets tar feil.

– Det er veldig rart om ikke begge parter legger vekt på den seneste informasjonen om det de faktisk forhandler om. Det ville være dumt om de ikke gjorde det. De er jo interesseorganisasjoner, ikke samfunnsbærende organisasjoner, sier Moene.

Han understreker at det er lang tradisjon for lønnsmoderasjon i Norge, og mener ikke de nye inflasjonstallene nødvendigvis betyr at partene ikke ønsker moderasjon.

– Men det er klart de vil ta hensyn til ny informasjon om det som vil kunne påvirke utviklingen videre, sier Moene.

– Seniorøkonom Aamdal mener at staten vil sette frontfagsmodellen i spill om de skulle gå med på lønnsøkning utover rammen på 3,7 prosent. Hva tenker du om det?

– Det har aldri vært meningen at frontfaget skal erstatte sunn fornuft. Om relative lønninger har kommet ut av det som er et naturlig leie, så må man justere. Da kan man bryte frontfaget i konkrete situasjoner. Det er mer en tommelfingerregel enn et diktat, sier Moene.

Guro Lind er forhandlingsleder i Unio, som er med i den pågående meglingen i staten. Hun vil ikke kommentere om de ferske inflasjonstallene vil påvirke de pågående lønnsforhandlingene, da det som skjer rundt forhandlingsbordet er pålagt taushetsplikt.