10.000 flyktninger ut av introduksjonsprogram i år – mener arbeidslivet er rustet for å ta mot

I år venter IMDi at rundt 10.000 personer fullfører introduksjonsprogrammet. Nav sier at de er godt forberedt og NHO sier at arbeidslivet er klare for å ta i et tak. 

I år starter de som fikk innvilget asyl under flyktningkrisen i 2015 og 2016 for alvor å bli ferdig med det toårige introduksjonsprogrammet (se faktaboks). Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) venter at 10.000 flyktninger fullfører introduksjonsprogrammet i år. Det er over 3.500 flere enn i fjor.

NAV uttaler til E24 at de er forberedt på at ekstra mange flyktninger skal ut i arbeidslivet den kommende perioden.

– Vi har i løpet av de siste to-tre årene styrket samarbeidet med kommunen om gjennomføringen av introduksjonsprogrammet, slik at NAV-kontorene har god oversikt over både antall og sammensetting av denne gruppen. Vi samarbeider også med skoleverket og utdanningssystemet for å sørge for å kvalifisere introduksjonsprogramdeltakerne for jobber som etterspørres på arbeidsmarkedet, skriver seksjonssjef i Nav, Jan Erik Grundtjernlien, i en e-post til E24.

Avtaler med næringslivet

I 2017 gikk 48 prosent av flyktningene som fullførte introduksjonsprogram over til arbeid eller utdanning. 10 prosent ble registret som arbeidsledige og status er uklar for resten av gruppen.

NAV sier at de har avtaler med næringslivet som skal hjelpe flyktninger i arbeid.

– NAV har de siste årene inngått samarbeidsavtaler med flere store, landsdekkende virksomheter som omhandler rekruttering, tilrettelagt oppfølging og kvalifisering. Vi vil i år også få på plass et nytt og mer fleksibelt opplæringstiltak som i større grad vil kunne møte behovene til denne gruppen, skriver Grundtjernlien.

NAV skriver at selv om gruppen åpenbart har mangel på formell kompetanse og har et stort kvalifiseringsbehov, er det samtidig mange som har arbeidserfaring og stor motivasjon for å jobbe.

– Samtidig er arbeidsmarkedet godt, og det er høy etterspørsel etter både ufaglærte så vel som faglærte og høyutdannede, skriver Grundtjernlien, og viser til Navs bedriftsundersøkelse fra 2019.

Mens den generelle arbeidsledigheten i Norge i april var 2,3 prosent, var ledigheten for innvandrere med bakgrunn fra Asia og Afrika henholdsvis 6,2 og 10 prosent i januar, viser tall fra SSB.

Lavere kompetansenivå

Blant NAVs samarbeidspartnere er NHO. Nylig lanserte de prosjektet «Vi inkluderer», som er et samarbeid mellom partene i arbeidslivet og NAV om å inkludere personer med hull i CV-en.

– Arbeid er den beste formen for integrering. Mange bedrifter jobber veldig godt med integrering i sine virksomheter. Dette innebærer også et tett samarbeid med aktører som NAV og inkluderingsbedriftene, sier Anne Louise Aartun Bye, avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO.

Hun forteller at inkluderingsbedriftene hjelper med kvalifisering og arbeidstrening, og knytter bedrifter sammen med relevante kandidater.

– Bedrifter innen for eksempel reiseliv og renhold jobber strategisk med integrering, de lærer også opp kandidater selv og legger til rette for språkopplæring i bedrift, eksemplifiserer Aartun Bye.

NHO mener at det er viktig å styrke bruken av arbeidsmarkedstiltak som arbeidspraksis og midlertidig lønnstilskudd for å gjøre det mer attraktivt for bedriftene å ansette flyktninger.

– Det norske arbeidslivet stiller høye krav til kompetanse. Dette gjør det ekstra utfordrende for nyankomne flyktninger og asylsøkere med et lavt kompetansenivå å komme inn i det norske arbeidsmarkedet. Tiltak som bidrar til å tette flyktningers kompetansegap kan være svært avgjørende for å øke sysselsettingsgraden blant personer med fluktbakgrunn, samt for å bedre jobbfastholdelsen over tid. Vi må også ha en større satsing på fagopplæring i introduksjonsprogrammet, sier Aartun Bye.

Forventer ingen store endringer

Kommunenes interesseorganisasjon, KS, sier det er grunn til å tro at kommunenes sosiale tjenester vil merke at flere enn normalt når går ut av introduksjonsprogrammet, da langt fra alle går ut i arbeid eller studier.

– Vi skal være forsiktig med å si noe om styrken, men ja, mange vil ha behov for sosiale stønader. Bakgrunnen til flyktningene spiller en rolle, som om de har fullført grunnskoleutdanning, slik at det blir tilfeldig hvordan dette slår ut i kommunene, sier direktør for interessepolitikk, Helge Eide.

Han sier at om lag 50–60 prosent av dem som går ut av introduksjonsprogrammet går videre til arbeid eller utdanning, 10 prosent blir arbeidsledige og resten er av ulike grunner ukjente.

– Dette er tall som har vært relativt stabile over tid, og vi forventer ikke noen endringer. Vi ser også at flere og flere vil havne i arbeidslivet i årene som kommer, som sånn sett er positivt for kommunene, sier Eide.