Fra eurofest til bakrus

Usikkerheten råder igjen i kriselandet Hellas. Men euroåret 2015 starter uansett med en fest.

1. januar feirer valutasamarbeidet sitt 19. medlemsland når Litauen går fra litas til euro. 114 tonn eurosedler er fraktet inn før litauerne stiller seg ved minibanken ved midnatt.

Borgerne er delt. Med en av Europas raskest voksende økonomier har flere spurt seg hvorfor landet ønsker å gå inn i en stagnert eurosone.

Der har frykten for et varig prisfall bitt seg fast, og 2015s vekstprognose lyder på magre 1,1 prosent. Euroåret som kommer, har flere utfordringer.

Først ut er Hellas.

Frykter gresk kaos

Grekerne går til nyvalg 25. januar, og markedet frykter politisk kaos i et kriseland der pilene så smått har begynt å vende riktig vei igjen.

Venstreorienterte SYRIZA har ledet på målingene, og partiet ønsker å reversere mange av de upopulære reformene Hellas har innledet i bytte mot kriselån på 240 milliarder euro fra EU og IMF.

– Usikkerheten er en sterk påminnelse om at krisen ikke er over, sier Jan Techau i tankesmia Carnegie til nyhetsbyrået AFP.

EU advarer grekerne mot å vende ryggen til reformene. Men Unionen har også arbeidet med å tette skottene mellom eurolandene. Faren for smitte i tilfelle gresk kaos er blitt mindre, mener analytikere.

Draghis dilemma

Arbeidet mot en deflasjon i eurosonen er dermed fortsatt den store utfordringen for Den europeiske sentralbanken ESB i året som kommer.

Sentralbanksjef Mario Draghis har lovet å gjøre «alt som trengs» for å redde euroen, og i 2015 kan det være han må innfri for å få opp prisveksten.

Renten er allerede rekordlav, og banken har gjort store og billige lån tilgjengelig. Men inflasjonen ligger fortsatt langt under målet på i underkant av 2 prosent, og nå kan støttekjøp av statsobligasjoner i stor skala bli aktuelt. Et kontroversielt tiltak.

Tyskerne har svært lite lyst til å bli medgarantist for italienernes statsgjeld. Men noe må nok Draghi gjøre for å anspore til økonomisk aktivitet.

– Spørsmålet er ikke lenger om, men når og hva, har økonomen Christian Schulz i Berenberg Bank sagt til AFP.

Budsjettbekymring

Store underskudd og skyhøy gjeld skaper samtidig bekymring for Frankrike og Italia, eurosonens økonomi nummer to og tre.

Frankrike må få et underskudd på over 4 prosent av brutto nasjonalprodukt under kontroll. Italia må få bukt med en statsgjeld på over 130 prosent av BNP. Begge land risikerer bøter for brudd på EUs budsjettregler.

Balansegangen er vanskelig. Tyskland frykter reglene blir uthult, men Paris og Roma mener pengebruk kan få hjulene i gang igjen i en stagnert eurosone.

– Den økonomiske situasjonen og sysselsettingen bedres ikke raskt nok, har også Jyrki Katainen i EU-kommisjonen slått fast før han feller sin dom over budsjettene i mars.

Investeringslyst

Også isfronten mot Russland vil fortsette å påvirke euroøkonomien i året som kommer.

For å få fart på ting har Kommisjonen laget en investeringsplan den håper skal vokse seg 315 milliarder euro stor og starte investeringene sine til sommeren.

EU håper planen skal bli en av de gode økonomiske nyhetene i 2015. Selv om analytikere stiller seg tvilende allerede før programmet starter.

– EU har satt sammen en investeringsplan, men med lite tørt krutt igjen å bruke, konkluderer Alberto Gallo i RBS.

Les også:

– Det blir ingen økonomisk krise, bare evig stagnasjonSjeføkonom: Ny krise kan sende Hellas ut av euroenFull kronesmell etter Olsens rentekutt