SKATTEFUTEN FØLGER MED: Meldeplikt tømmer bankboksene
Før tok nordmenn med store bankinnskudd ut pengene før nyttår. Denne trenden er i ferd med å snu.
Thomas Midteide, informasjonsdirektør i Norges største bank, DnB Nor, mener trenden med store uttak nå har snudd.
- Før så vi at folk tok ut penger og satte dem i bankboks over nyttår med tanke på skatteplanlegging. Dette er ikke lenger en trend. Myndighetene er blitt mye mer årvåkne på det med tanke på hvitvaskingsregelverket, sier Midteide til E24.
Han mener skattemyndighetene har snudd utviklingen.
- Skattemyndighetene er blitt mer obs. I gamle dager tok folk ut penger over nyttår. Vi ser ikke det noe særlig lenger, sier Midteide.
Thomas Midteide i DnB Nor mener trenden med nyttårsuttak har snudd.
Dårlig løsning
Informasjonssjef i Nordea, Thomas Sevang mener det er en dårlig løsning for skatteplanleggingen å ta ut penger over nyttår.
- Vi følger med på den type ting. Mistenkelige transaksjoner blir rapportert, sier han.
Nordea har ikke tall på slike transaksjoner.
- Det er en meningsløs måte å prøve å komme seg unna på. Vi har regler og rutiner som skal fange opp dette. Vi skal varsle om mistenkelige transaksjoner. Det blir et skjønnsspørsmål. Det kan selvfølgelig være legitimt, man har lov til å ta ut sine egne penger. Det er ikke noe automatikk i rapporteringen.
Storebrand bank opplever ikke noen økning i uttak i denne perioden. Storebrand er en nettbank uten filialer og det begrenser også uttakene til minibankens maksgrense.
- Det er ikke kontantuttak i romjulen i noe større grad enn resten av året, sier Gro Eline Hansen, infosjef i Storebrand.
Desember er fortsatt høysesong for kontantuttak i banken. De ansatte i Nordea opplever at flere gjør større uttakk i julesesongen.
- Det er ikke bare for å spare skatt, men også for å handle julegaver. Dette er typisk for den eldre garde. Ofte ønsker de heller ikke at naboen skal se hvor mye formue de har, sier Bjørn Langeli, kommunikasjonsdirektør i Fokus Bank.
Antall meldinger økt
Bankene rapporterer mistenkelige transaksjoner til Økokrim. Økokrim sender sakene videre til skattekrimavdelingen i Skattedirektoratet om det er grunnlag for mistanke. Antall hvitvaskingsmeldinger til Skatt Øst har økt betydelig de siste årene.
I 2008 sendte Økokrim 43 meldinger for 141 millioner kroner. Året etter var tallet økt til 52 saker, men beløpet var 97 millioner kroner. For 2010 har Skatt Øst mottatt 56 hvitvaskingsmeldinger verdt 190 millioner kroner.
Leder for skattekrimavdelingen i Skatt Øst, Jan-Egil Kristiansen, mener økningen skyldes at bankene er blitt flinkere til å rapportere.
- Størsteparten av våre saker stammer fra Oslo og Akershus. Mindre sparebanker er ikke like flinke til å rapportere, men generelt er bankene blitt flinkere til å rapportere. Det er årsaken til økningen fra 43 til 56 saker på tre år. Den siste tidens økte fokus kan være motiverende for bankansatte - de ser at sakene blir fulgt opp. Folk forstår nok at dette ikke er en lur metode, sier Kristiansen til E24.
Dyrt
Avsløringen av slik skattejuks fører til omfattende etterforskning. Skatt Øst går ti år tilbake i tid for å skattelegge formueskatt for alle disse årene. I tillegg påløper en straffeskatt på 60 prosent.
- Det kan bli veldig dyrt. De risikerer mye og det er en tynn metode. Ofte er det andre grunner til å ønske å skjule formue per 31.12. Kanskje kan de ikke forsvare inntekten, og andre kriminelle forhold kan ligge bak, sier Kristiansen.
SISTE 10 SAKER PÅ E24:
