- Dette er grekernes siste sjanse for å unngå konkurs

Eurogruppens Jean-Claude Juncker med klar melding til greske politikere.

Eurogruppens Jean-Claude Juncker roste greske politikere for deres «enorme innsats for å gjennomføre budsjettemessige reformer», etter hans møte med den greske statsministeren Antonis Samaras i Aten onsdag.

Men samtidig understreket Juncker at det gjenstår mye arbeid og smertefulle tiltak før landet er på økonomisk fote igjen.

Det første kravet er at den greske regjeringen klarer å kutte i de offentlige budsjettene med 11,5 milliarder euro frem til 2014.

Finner ikke kutt

Så langt har ikke den greske koalisjonsregjeringen klart å konkretisere kutt i den størrelsesorden, men statsminister Samaras gjentok etter møtet med Juncker at det skal greske regjeringen klare i løpet av de neste ukene.

Men Juncker kunne ikke gi noe klarsignal om Hellas dermed får utbetalt den neste delen av krisepakken fra EU og IMF på 31,5 milliarder euro. Kommer ikke de pengene i løpet av høsten, vil den greske staten ikke lenger kunne betale sine regninger.

Troikan bestemmer

Han skyver undersøkelsene som den såkalte troiaken, IMF, den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen, skal gjøre i neste måned. Da besøker inspektører landet for å undersøke i hvilken grad Hellas overholder betingelsene som ble satt da landet fikk kriselån fra EU og IMF.

- Jeg må understreke at det avhenger av funnene som den undersøkelsesgruppen fra den troikaen og at vi trenger å diskutere tidsfrister og andre dimensjoner, sa Juncker ifølge flere nyhetsbyråer på en pressekonferanse etter møtet i Aten.

Les også: Merkel: Ingen Hellas-avtale fredag

Han la til at dette er grekernes siste sjanse for å unnga konkurs, men at han oppfattet at den greske statsministeren tar nasjonens problemer svært alvorlig.

Samaras ba på møtet om at landet for litt lengre tidsfrist på seg i forhold til å oppnå kravene om budsjettbalanse.

Les også: Gresk statsminister ber om pusterom

Det vil kreve penger i en eller annen form. Enten gjennom en reduksjon av lånerentene, gjennom forlenget nedbetaling av nasjonens statsgjeld, økning av rammen for krisepakken eller kombinasjoner av de tre.

Les også: Citibank om gresk bønn: Mer tid betyr mer penger

- Snur hver stein

Samaras understreket at nasjonen snur hver stein - økonomisk, politisk og sosialt - for å rette opp den elendige økonomien.

Og det knallharde kutt som den greske regjeringen diskuterer.

Blant forslagene som diskuteres for å oppnå 11,5 milliarder euro i budsjettkutt er kutt i pensjoner over 1.000 euro i måneden på mellom fem og 15 prosent. Et annet forslag er å kutte lønningene i statseide virksomheter med opptil 50 prosent.

Begge understreket ønsket om å holde Hellas i eurosonen.

Samaras kom også med et spark til de som spekulerer i at Hellas går ut av eurosonen og som han mener undergraver grekernes forsøk på å gjenreise seg.

- Vi vil vise at de tar feil gjennom våre handlinger, ikke bare våre ord, sa Samaras.

Les også: Kan komme «grexit» i høst

Ny gresk skjebnedag

Møtet onsdag er starten på en prosess som føre frem til et finansministermøte i eurosonen i Luxembourg 8. og 9. oktober.

Les også: Slik blir EU-toppenes krisemaraton i høst

Der kan det i praksis bli avgjort om Hellas får utbetalt den neste delen av krisepakken og om landet unngår konkurs.

Den mye omtalte troikaen ankommer Hellas i begynnelsen av september for å undersøke status i den greske økonomien. Troikaen avgir sin rapport i slutten av september.

At grekerne sliter med å overholde kravene som er satt, er åpenbart.

Ikke bare er det vanskelig å finne nye måter å kutte budsjettet på.

Landets ambisiøse mål om salg av statlige eiendeler har vist seg vanskeligere enn å selge høns i regnvær. Det har til og med vært vanskeligere enn å selge enbente stemmeløse haner i haglskur.