DNB mener vi kan skru opp oljepengebruken
DNBs sjeføkonom mener dempet vekst og høyere arbeidsledighet i Norge fremover betyr at vi bør øke oljepengebruken.
- Jeg vil si at så forsiktig som vekstbildet er nå, og med stigende arbeidsledighet som vi forventer, så vil det være riktig å legge seg på fire prosent og kanskje til og med over fire prosent, sier sjeføkonom Øystein Dørum, til E24.
Han la sammen med kollegaene i DNB Markets frem meglerhusets rapport Økonomiske utsikter onsdag.
DNB-økonomene mener at lavere investeringsvekst og eksport har ført til et taktskifte i norsk økonomi, og de venter en vekstrate på rundt to prosent de neste tre årene. De tror også at Norges Bank først vil sette opp renten i 2015.
Uttalelsen fra DNBs sjeføkonom står i sterk kontrast til finansminister Sigbjørn Johnsens syn. Til E24 advarte han denne uken mot å tro at oljepengebruken bare kan økes til fire prosent slik den økonomiske situasjonen er nå.
I revidert nasjonalbudsjett anslår regjeringen at staten vil ende opp med å bruke 3,3 prosent av Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) i år. Det tilsvarer 28 milliarder mindre enn hovedtallet i den såkalte handlingsregelen. Den sier at man på sikt skal bruke fire prosent av fondet.
Øker man oljepengebruken til fire prosent kan både viktige investeringer i samferdsel og infrastruktur, samt flere skatteletter finansieres.
Fondet leverer ikke
Øystein Dørum i DNB peker på at selv om situasjonen i norsk økonomi fremover åpner for mer oljepengebruk, så er det aspekter rundt selvet fondet og skatteinntektene som også må med i regnskapet.
- Det viktigste forbeholdet mot det er egentlig ikke effekten på økonomien, men det er det at vi vet jo ikke om fire prosent er et riktig tall langsiktig, sier Dørum.
LES OGSÅ: Sigbjørn Johnsen frykter høyere rente og kronekurs med de blå
Han peker på to aspekter.
- Det ene er Olsens (Sentralbanksjefen, journ. anm.) indikasjoner på at Oljefondet bare klarer å levere tre prosent, og det andre er de beregningene som Finansdepartementet selv lager som viser at en økning i nettoskatten må til på sikt for å balansere budsjettet, sier sjeføkonomen.
Han peker på at avkastningen Oljefondet leverer nå ligger på 3,17 prosent realavkastning. Det er langt lavere enn det politikerne har satt som mål, og som handlingsregelen er basert på, nemlig en avkastning over tid på fire prosent.
- Men om man holder den diskusjonen utenom så tenker jeg at det vekstbildet vi har nå, det er et vekstbilde hvor fire prosent pluss er en rimelig bane, sier Dørum.
- Det skal være fornuftig
Spørsmålet om oljepengebruken er blitt høyaktuelt når Høyre og Frp kan ende med flertall i Stortinget etter valget den 9. september, eventuelt sammen med KrF og Venstre.
Øystein Dørum i DNB mener debatten ofte retter seg for mye mot hvor mye penger man bruker, fremfor hva pengene brukes på, når man skal debattere hvor mye oljepenger norsk økonomi tåler.
- De modellregningene som gjøres viser at aktivitetseffekten er sterkest på offentlig konsum og mindre sterke på skattelette som går til privatforbruk og investeringer. Dersom man gir pengene til bistand har man ikke aktivitetseffekt i det hele tatt (...), men jeg tenker som så at det er litt sånn overfokus på aktivitetseffekten av det her, og underfokus på innretningen at det skal være fornuftig, sier han.
LES OGSÅ: Frp-topp lover mindre oljepenger til statlig forbruk
Dørum mener vi ikke kan binde oss helt til masten, hvis formålet pengene skal brukes på gir nyttige gevinster for økonomien.
- Selvfølgelig må det være politisk fornuftig, men det blir galt å la være å investere i noe som har en fornuftig samfunnsmessig avkastning fordi det kan ødelegge for presset og marginale effekter, sier han.
Han mener spørsmålet om hvordan vi bruker pengene er vel så viktig, hvis norsk økonomi skulle gå inn i en krise.
- Hvis det blir en kollaps i Norge og vi skal begynne å bruke penger igjen, så blir det også galt å pøse på med penger slik Kina gjorde i 2009, uten mål og mening bare for å få opp aktiviteten. Da driver man jo kapitalhøyning, sier Dørum.
- Så jeg tenker at det er betydelig spillerom for å effektivisere pengebruken og dermed innfri en del av disse løftene, avslutter sjeføkonomen.
Les også
