- Debatten om avhengighet av oljepenger er en avsporing

Sjeføkonom i Danske Bank Markets mener vi heller burde diskutere hva vi bruker oljepengene på. Toppøkonomene tror regjeringen vil holde seg godt innenfor handlingsregelen i sitt første budsjett.

- DÅRLIG ANALOGI: Jeg har aldri sett en junkie som har spart to tredeler, og brukte en tredjedel på heroin, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank Markets

Øyvind Nordahl Næss
Publisert:

- Hele denne debatten er en avsporing. Det er mye viktigere å diskutere hva vi bruker oljepengene på, og hva som gir samfunnsøkonomisk avkastning. Jeg er ikke bekymret for totalsummen, sier sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank Markets til E24.

I dag møttes regjeringen for å starte på arbeidet med sitt første statsbudsjett. Forut for konferansen uttalte styrtrike Johan H. Andresen at det offentlige har blitt alt for avhengig av oljepenger.

- Statens pensjonsfond utland er omtrent ti ganger så stort i dag som da handlingsregelen ble innført. Fire prosent av 500 milliarder var en lykkepille. I dag ligner fire prosent av 5.000 milliarder mer på heroin. Begge skaper avhengighet, men tunge stoffer er langt mer smertefullt å legge av seg, sa Andresen, som er konsernsjef i industri– og finanskonsernet Ferd, til Dagsavisen.

Jullum mener Andresens heroin-analogi ikke henger på greip.

- Jeg har litt problemer med å sammenligne pengebruken med heroinavhengighet. Jeg har aldri sett en junkie som har spart to tredeler, og brukte en tredjedel på heroin, sier sjeføkonomen.

- Må tilfalle befolkningen

Han utdyper:

- Der er det jo sånn at en veldig stor andel av den kontantstrømmen fra oljeaktiviteten tilfaller offentlig sektor, gjennom eierskap, det høye skattenivået i oljesektoren, og ordinære skatter. De siste årene har vi spart to tredeler av denne kontantstrømmen, sier han.

Oljefondet har vokst jevnt og trutt, og nådde en størrelse på 5000 milliarder før jul.

Jullum mener vi må bruke en betydelig andel nå. Noe annet ville ifølge sjeføkonomen være urettferdig mot dagens generasjon.

- Dersom vi hadde brukt mindre ville fondet bare blitt enda større, sier han.

- Pengene må jo tilfalle befolkningen på et eller annet tidspunkt likevel. Ja, staten og kommunene er avhengig av å bruke en betydelig andel oljepenger for å opprettholde det velferdsnivået vi har i dag. Men det er vanskelig å tenke seg at man skulle hatt lavere standard på velferdstjenestene, sier han.

Derfor mener han debatten om en oljeavhengig offentlig sektor er meningsløs.

- Det du må se på er fordelingseffekten og effektivitetsgevinsten ved de politiske grepene du velger å gjøre, sier han.

LO-ØKONOM: Stein Reegård er sjeføkonom i LO.

Mattis Sandblad

- Sparer det meste

Han får støtte fra sjeføkonom Stein Reegård i LO.

- Vi har greid å kombinere bruk og ikke-bruk på en god måte. Husk at vi klarer å spare det meste, sier Reegård til E24.

Men han tror mange glemmer at også skattelette innebærer bruk av oljepenger.

- Den viktigste faren for økt avhengighet er de som presser på for skattelette og store utgifter samtidig. Det blir selvmotsigende når arbeidsgivere klager over kostnadsnivået samtidig som de i praksis anbefaler økt oljepengebruk. Hvis de holder fast ved de store skatteløftene, vil det enten gå utover velferden eller kostnadsnivået, sier Reegård.

Han forklarer:

- Slik det ser ut nå, betyr tre prosent ganske mye. Å gå utover det vil være en sikker måte å heve kostnadsnivået som «alle» mener er for høyt på.

- Absurd

- Den analogien synes jeg er veldig grov, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets, med henvisning til sammenligningen med heroinavhengighet.

- Det ville vært helt absurd å ha de inntektene uten å skulle bruke dem. Vi har hatt forsvarlig og nøktern bruk av disse ressursinntektene sammenlignet med andre land, og vi har klart å opprettholde betydelig annet næringsliv, sier han.

Men han tar to forbehold:

- For det første er vi selvfølgelig veldig sårbare overfor endringer i oljeprisen, når bortimot hver tiende arbeidstaker er knyttet opp mot oljevirksomheten. Om aktiviteten går ned, vil norsk næringsliv stå overfor store omstillinger, sier han.

SJEFØKONOM I DNB: Øystein Dørum er sjeføkonom i DNB Markets.

Thomas Winje Øijord

- Nå er gullalderen og oljeeventyret på hell. Inn mot lønnsoppgjøret er det viktig å tenke på utvikling av konkurranseevnen i landet, sier han.

- Tre prosent fornuftig

- Det andre er at beregninger gjort av finansdepartementet viser at vi bruker litt mer penger nå enn det vi kan gjøre på lang sikt, gitt målet vårt om at vi ikke skal spise av oljefondet. Verken jeg, Øystein Olsen, Jens Stoltenberg eller Erna Solberg vet hva slags avkastning fondet vil gi i fremtiden. Da er det bedre, dersom det riktige tallet er fire prosent, å ha brukt tre prosent, enn omvendt, sier han.

- Og jo mer oljepenger du bruker, jo mer går det ut over konkurranseutsatt sektor, legger han til.

Han tror den nye regjeringen vil bruke nærmere tre prosent.

- Fire prosent er langt mer enn det er smart å bruke ut ifra hva norsk økonomi trenger her og nå. Men norsk økonomi vokser svakere enn før. Da synes vi at du i hvert fall burde ha en normal innfasing, altså omtrent 10-15 milliarder mer i året. Vi har imidlertid en mistanke om at de kommer til å bruke litt mer enn det, slik de gjorde i høst, sier han.

- Fire prosent for mye

- Vi er blitt svært avhengig både av oljeaktiviteten og av oljepengene. I noen grad så er det siste en konsekvens av at vi skal ha nytte av dem. Vi har tross alt disse pengene, vi skal jo også bruke noe av dem. Men jeg er enig med ham i at å bruke fire prosent av kapitalen er for mye, når pensjonsfondet vokser så raskt som nå. De burde ligge godt under det, sier økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo.

ØKONOMIPROFESSOR: Steinar Holden er professor i økonomi ved Universitetet i Oslo

Moment Studio

Han mener regjeringen burde bruke under tre prosent av fondet.

- Dersom man skulle bruke fire prosent i en situasjon der man også har høyt nivå på oljeaktiviteten, vil det sende for sterke impulser til norsk økonomi. Det vil bidra til å dra opp kostnadsnivået på norsk økonomi, og være til ulempe for resten av næringslivet, sier han.

- Og det er nokså optimistisk at vi vil få fire prosent realavkastning over tid, legger han til.

- Endring i realitetene

Han tror regjeringen vil legge seg under tre prosent.

- De burde kunne greie å komme under tre prosent. Politikerne har jo ikke støttet en slik endring, men i noen grad så har det vel skjedd en endring i realitetene, ved at både den forrige og den nåværende regjeringen har lagt seg under tre prosent. Det har i noen grad skjedd et skifte, sier han.

Holden er spesielt spent på hvilke skatteletter de nye regjeringen vil prioritere, omfanget av dem, og hvorvidt de vil kutte betydelig på noen områder i offentlig sektor for å finansiere dem.

- De vil nok få betydelige prioriteringsproblemer. Det kan være vanskelig for dem å få budsjettet til å gå opp dersom de ikke kutter når de skal finansiere skattelettelsene, sier han.

Les også:

Andresen sammenligner oljepenger med heroinRegjeringen på plass for første budsjettforhandling- Skulle oljeprisen falle betydelig, står Russland der nakenDerfor har Norge 604 milliarder kroner i statsgjeldStøre: – Uryddig merforbruk av oljepenger