Nordmenns rekordgjeld kan bli enda større fremover: – Risikoen er høy

Norges Bank har varslet at renteskruen skal strammes til. Samtidig kan boligprisgaloppen løfte nordmenns allerede rekordhøye gjeld.

BOLIGPRISHOPP: Boligene i Norge har steget kraftig i pris det siste året.

Heiko Junge, NTB
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert: Publisert:

Sist gang Norges Bank satt opp rentene var høsten 2019. Nå er planen å øke rentene igjen, etter at pandemien har gitt oss en styringsrente på null prosent.

I mellomtiden har nordmenns lån steget til nye høyder. 3.600 milliarder i gjeld har blitt til over 3.800 milliarder, ifølge SSB-tall.

Og fremover vil gjelden igjen stige raskere enn inntektene, anslår Norges Bank i sine nye prognoser denne uken.

Les også

Olsen tror renten vil dempe boligprisgaloppen: – Følger utviklingen nøye

– Det gjør at man er sårbar hvis renten mot formodning skulle øke brått. Eller kanskje mer sannsynlig, at inntektene faller brått, sier seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til E24.

Høyere vekst i gjelden enn i inntektene over mange år har gitt en stadig høyere gjeldsgrad. Den er målt som gjeld i prosent av disponibel inntekt.

Før coronakrisen hadde gjeldsgraden flatet ut. Nå kan den få et nytt løft. Grunnen er den kraftige boligprisveksten det siste året, ifølge Hov.

– Bare en liten andel av boligmassen skifter hender fra måned til måned. Men etter hvert som tiden går vil stadig flere husholdninger komme inn på et høyere boligprisnivå og dermed blir gjeldsopptaket større.

– Det tar litt tid før det forplanter seg i høyere gjeldsvekst, sier han.

– Tåler ikke mye uflaks

Sentralbanksjef Øystein Olsen varslet denne uken en tidligere renteheving, med september eller desember som de aktuelle tidspunktene. Men ikke før i 2024 vil renten være tilbake på 1,5 prosent.

Analysesjef Pål Ringholm i Sparebanken 1 Markets tror norske husholdninger tåler at styringsrenten settes opp igjen til nivåer vi hadde før coronakrisen, men advarer om at høy gjeld gjør oss sårbare for uforutsette hendelser.

– Har du mye gjeld så tåler du ikke mye uflaks. Det er kjernen i det å ha høy gjeldsbelastning.

– Risikoen er høy på grunn av gjeldsnivået. Et sjokk i økonomien som vi ikke kan forestille oss i dag, det kan bli en utfordring, sier han.

Analysesjef Pål Ringholm i Sparebank 1 Markets.

CF-Wesenberg/kolonihaven.no

Ringholm mener nullrentepolitikken skaper utfordringer med høy boligprisvekst og høy gjeld. Rentenivået etter finanskrisen for drøye ti år siden, har vært lavere enn det Norge hadde behov for, mener han.

Det meste av nordmenns gjeld består av boliglån. Den samlede boliggjelden passerte 3.000 milliarder kroner for første gang i mai 2020, og hadde i januar steget til 3.127 milliarder, ifølge SSB-tall.

Mener kundene er rustet for økt rente

– Det har vært et sterkt boliglånsmarked, både i 2020 og nå i starten av 2021, sier Randi Marjamaa, leder for personmarkedet i Nordea Norge.

Den norske virksomheten til Nordea melder om høy utlånsvekst i fjor. Siden oktober 2019, etter at Norges Bank sist satt opp renten, har banken gitt over 60.000 nye lån.

Marjamaa mener de alle fleste boliglånskundene er godt rustet for høyere renter.

– Vår opplevelse er at folk er forberedt, sier hun.

Randi Marjamaa, leder for personmarkedet i Nordea Norge.

Øystein Løwer

Nordea-toppen trekker frem at banken har en «veldig solid» kredittvurdering, som innebærer at lånekundene skal tåle høyere renter og uforutsette hendelser.

I tillegg stiller boliglånsforskriften krav til belåningsgrad og hvor mye som trengs i inntekt for å betjene boliglånet.

Coronauroen ga i fjor vår en strøm av søknader om avdragsfrihet hos bankene. Ifølge Marjamaa har nærmere 70 prosent av kundene som fikk avdragsfrihet i fjor, begynt å betale ned på lånet igjen.

Les på E24+

Dette betyr rentemøtet for boliglån, kronekurs og aksjer

Hun peker likevel på en todeling i samfunnet, mellom de som har beholdt jobben og de som er permittert eller blitt arbeidsledige.

– Vi følger opp det fåtallet av kunder som har mistet jobben. Der har vi en tettere dialog om hvordan man skal håndtere rentesituasjonen.

– Usikkerheten nå er for dem som er permittert. Mange tror at de kommer tilbake til jobben sin, at reiselivet og kulturlivet begynner å ta seg opp. Da er man tilbake til å kunne håndtere også en renteøkning, sier Marjamaa.

Les også

Økonomer om varslet renteheving: – Det er lysere tider i møte

– En mer sårbar posisjon

Hov peker på at vi har hatt to sjokk i økonomien de siste årene. Først oljekrisen etter 2014, deretter coronakrisen.

– Vi vet ikke hva som kommer fremover. Det er ikke gitt at husholdningens inntektssituasjon til enhver tid kan beskyttes. Vi har et oljefond i ryggen som har hjulpet oss mye, også denne gangen, men det er likevel en sårbarhet.

– Selv om vi skulle se roligere boligprisvekst fremover, og etter hvert også lavere gjeldsvekst igjen, vil nivået fortsatt være høyere enn før coronakrisen. Dermed er vi også i en mer sårbar posisjon, sier han.

Da pandemien traff norsk økonomi kuttet Norges Bank renten med halvannet prosentpoeng. Nå er renten null.

– Da vi fikk et sjokk sist hadde Norges Bank muligheten til å kutte renten. Det har vi ikke nå. Vi er nede på gulvet. Man har brukt verktøyene, både i penge- og finanspolitikken, sier Hov.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Gjeldsvekst
  2. Boligpriser

Flere artikler

  1. Eksperter tror boligtoppen er nådd

  2. Så få boliger har førstegangskjøpere råd til: – Alarmklokkene burde ringe

  3. Økonomer tror på rentehopp etter kraftig boligprisvekst

  4. Corona-rally i hyttemarkedet: En «typisk» hytte koster nå 2,5 mill.

  5. Betalt innhold

    DNBs bud på Sbanken er ikke så fryktelig godt