Sendte euroen ned på pressekonferanse: Draghi vekket deflasjonsspøkelset
Eurosonens sentralbanksjef utelukker ikke negativ prisvekst i høst.
Gjennom store deler av 2014 skremte frykten for deflasjon i eurosonen vettet av finansmarkedene.
Sentralbanksjef Mario Draghi i den europeiske sentralbanken (ESB) klarte ikke å skremme deflasjonsspøkelset vekk før han i januar annonserte at ESB vil kjøpe verdipapirer i markedene for 60 milliarder euro frem til september neste år – minst.
Men torsdag brukte han selv deflasjonsordet og sendte euroen ut i et svalestup i forhold til amerikanske dollar.
Euroen falt kraftig i forhold til amerikanske dollar. En euro falt fra 1,123 dollar til 1,1132 dollar like etter at pressekonferansen startet klokken 14.30.
Nordea: Dette er den store risikoen for norsk økonomi
Mot prisfall
Bakgrunnen for Draghis uttalelser er at staben i ESB har nedjustert anslaget for eurosonens inflasjon i inneværende år fra 0,3 prosent i juni til 0,1 prosent nå.
Også inflasjonsanslagene for 2016 og 2017 er justert ned, hovedsakelig som følge av at fallet i oljeprisen har skapt lavere energipriser for innbyggerne i eurosonen.
– Inflasjonen tar seg opp senere enn ventet, sa Draghi - om forvrig fyller 68 år i dag - på pressekonferansen i Frankfurt.
Norsk meglerhus: Tror Draghi vil trykke penger i mange år
Han sier inflasjonstallene vil være svært lave på kort sikt.
– Innebærer det deflasjon?, spurte han seg selv.
– Nei, ikke nødvendigvis, svarte han han seg selv.
Men samtidig sier han at utviklingen i oljeprisene tilsier at faren for at inflasjonen blir enda lavere enn det staben i ESB nå spår er til stede.
ESB tror nå inflasjonen havner på 1,1 prosent i 2016 og 1,7 prosent i 2017.
Kina hemmer
Også anslagene for den økonomiske veksten i eurosonen er noe nedjustert, blant annet som følge av den negative utviklingen i den kinesiske økonomien.
Nordea: – Hard landing i Kina vil utsette renteoppgang
Draghi sa at rådet i ESB diskuterte inflasjonen under denne ukens rentemøte og at rådet er beredt til å iverksette tiltak, om det skulle bli nødvendig.
ESB har et mål om å holde inflasjonen oppunder to prosent og kan iverksette rentekutt eller ytterligere pengetrykking for å nå det målet.
