IMFs spåmann for Norge innrømmer å ha tatt for hardt i

13 prosent ledighet i Norge, spådde IMF i forrige uke. Nå er tonen en annen.

Jacques Miniane leder IMFs arbeid med norsk økonomi.

Berit Roald, NTB scanpix
  • Sigurd Bjørnestad - Aftenposten
Publisert:,

– En prognose med 13 prosent ledighet for Norge kan være for pessimistisk. 9–10 prosent ledighet er mer realistisk, gitt en ventet nedgang i Fastlands-Norges bruttonasjonalprodukt på 6,5 prosent.

Det sier Jacques Miniane i Det internasjonale pengefondet (IMF) til Aftenposten. Han leder IMFs analyser av norsk økonomi.

Kapittel 1 i IMFs World Economic Outlook ble lagt frem 14. april med svært dystre prognoser for verdensøkonomien.

I IMFs prognoser var det bare Hellas, Spania, Tyrkia og Serbia som hadde høyere ledighet i år enn Norge. Ledigheten for de andre nordiske landene ble anslått til 6,5–10 prosent.

Norge lå i toppen av europeisk ledighet til tross for store muskler til å holde økonomien i gang med oljepenger.

Les på E24+

Ole Egil driver oljeselskap i Oklahoma og tror vi vil ha lav oljepris lenge

Tiltakene var ikke kjent

Miniane sier det er krevende å lage prognoser under coronakrisen.

– Prognosen med 13 prosent ledighet ble laget før alle tiltakene i den økonomiske politikken var kjent. De vil ha en betydelig positiv virkning når det gjelder å redusere ledigheten, sier han.

Han sier de norske politiske tiltakene «er blant de sterkeste i verden».

– Det er hensiktsmessig fordi Norge har en sparing som er blant de høyeste i verden, og således blant de landene som har størst evne til å sette i verk tiltak mot krisen, sier han.

Norsk ledighet i Europa-toppen

Ifølge Miniane bør en være svært forsiktig med å sammenligne ledighet mellom land i coronakrisen. Store forskjeller i ledighet kan skjule mindre forskjeller i arbeidsforhold eller arbeidstimer ute i bedriftene.

– I noen land er de ansatte midlertidig ute av jobb og teller som ledige. I andre land kan de være i programmer for kortsiktig sysselsetting og arbeider bare noen timer eller ikke i det hele tatt, men teller likevel som sysselsatte, sier han.

21. april var det ifølge Nav knapt 300.000 helt ledige og personer på tiltak. Det er 10,7 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var det 130.000 delvis ledige, noe som tilsvarer 4,6 prosent av arbeidsstyrken.

Miniane peker på at ledighetsprosenten i disse dager er «betydelig høyere» i Norge enn i mange europeiske land. Men han mener dette i stor grad skyldes hvem som blir regnet som ledige i de ulike landene.

Jacques Miniane har som leder av IMF-arbeid med Norge vært her mye. I mai i fjor overleverte han IMFs vurdering av norsk økonomi til daværende finansminister Siv Jensen (Frp).

Vidar Ruud, NTB scanpix

Oljekrise på toppen

Norsk økonomi har ikke bare coronakrisen å stri med. Historisk lave oljepriser kommer i tillegg. De har falt ytterligere etter at IMF la frem sine prognoser.

– Før coronakrisen ventet norske myndigheter høyere oljeutvinning i år. Dette vil bli vanskelig gitt det sterke fallet i global etterspørsel, sier Miniane.

Og det kommer ikke til å bli bedre neste år, mener han.

– Den globale etterspørselen etter olje er i ferd med å kollapse, og lagrene bygger seg opp. Verdens oljelagre vil snart være fulle. Neste år vil verden forbruke olje fra lagrene. Det vil begrense norsk oljeutvinning også neste år, sier han.

Henter ikke inn 2020-fallet

På grunn av lavere produksjonsvolum av olje mener IMF at hele Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) neste år vil stige med bare 2,9 prosent. Fastlandets BNP ser bedre ut med en vekst på 4,5 prosent i 2021.

Dette er på langt nær nok til å hente inn igjen det ventede fallet på over 6 prosent både i fastlandets og hele Norges BNP i år.

I et av regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet 2020 anslår regjeringen at fallet i produksjonen i Fastlands-Norge kan bli 1,5–7 prosent. Det vide anslaget er gitt «med ulik varighet på den akutte situasjonen i Norge og utlandet».

Leverandørene vil slite

Det svake oljemarkedet vil virke inn på investeringer og leting på sokkelen i år og neste år. Det smitter inn på fastlandet.

– Leverandører på fastlandet vil få lavere etterspørsel fra oljeselskapene i Norge og i utlandet, og dette vil senke veksten på fastlandet, sier Miniane.

IMFs prognoser baserer seg på en normalisering og oppgang i økonomien i siste halvår i år og inn 2021. Men IMF mener det er større sannsynlighet for at det går dårligere enn at det går bedre enn dette.

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Økonomi
  4. IMF
  5. Økonomisk politikk
  6. Statsbudsjettet 2020
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Nordea Markets tror bunnen er bak oss: Halvparten av fallet kan være tatt igjen før sommerferien

  2. Revidert budsjett 2020: Se de viktigste nøkkeltallene

  3. – Det verste kan være bak oss, men krisen er ikke over

  4. Annonsørinnhold

  5. IMF venter dramatisk coronasmell for verdensøkonomien: – Blir sannsynligvis den verste resesjonen siden depresjonen

  6. Nav venter høy coronaledighet i flere år