NHO-topp krever at du går ned i lønn

Vi har Europas høyeste lønninger. Leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri sier fjorårets oppgjør, hvor de fleste tapte reallønn, derfor bør gjentas i år.

I LO er det flere forbund som mener lønningene i år bør økes med minst tre prosent.

Men hos motparten, i NHOs største forening, Norsk Industri, er meldingen klar:

– Lønnsdannelsen må ta utgangspunkt i hva industrien tåler, og det er slik at vår konkurranseevne fortsatt er betydelig dårligere enn våre handelspartnere. Det må gjenspeile seg i årets lønnsoppgjør, sier Stein Lier Hansen.

– Og det betyr reallønnsnedgang også neste år?

– Ja, våre lønnskostnader ligger fortsatt godt over nivået i våre viktigste konkurrentland, og det er viktig at den gode utviklingen vi har sett de senere årene i Norge, fortsetter. Det er best for norsk industri med reallønnsnedgang også i år.

– Betyr det at dere vil tilby null i generelt tillegg?

– Det er NHO sentralt som leder forhandlingene i årets mellomoppgjør og NHOs representantskap skal legge grunnlaget for forhandlingene i neste uke, så jeg vil ikke foregripe det.

– Uaktuelt

Her er viktige tall foran vårens oppgjør, som innledes 6. mars.

• Prisveksten ligger an til å bli to prosent neste år og overhenget (lønnstillegg som ble gitt i år som gjelder fra i år) er på en prosent i industrien: Det betyr at man bare trenger en prosent lønnstillegg for å bevare reallønnen.

Realistisk sett ender årets oppgjør med en ramme mellom to og tre prosent.

• Men norske arbeidstagere opplevde at prisene steg mer enn lønningene i fjor – 1,2 prosentpoeng – og det er derfor krefter i LO som vil kjempe for at de 1,2 prosentpoengene skal legges på bordet – før årets oppgjør starter.

– Det er uaktuelt. Hele poenget med fjorårets oppgjør er at det bidro til at det store gapet mellom lønnskostnadene i Norge og våre handelspartnere ble litt forbedret, sier Lier-Hansen.

Viser til EU-gap

Han viser til at timelønnskostnadene i Norge ligger 32 prosent høyere enn våre handelspartnere i EU, ned fra 35 prosent i 2015.

– Det betyr at oppgjøret i 2015 bidro til at gapet ble redusert med tre prosentpoeng. Det er gledelig, men gapet viser at det er en utvikling som vår industri er avhengig av at fortsetter. Derfor må vi ha ett nytt meget moderat oppgjør også i år, sier han og viser til at Norge har Europas høyeste lønninger.

Les hele dokumentet: Her er rapporten

Leder i TBU, Ådne Cappelen, bekrefter EU-tallene.

– Timelønnskostnadene i Norge er fortsatt høye, men det går rette veien. I 2012 var forskjellen hele 57 prosent, men den nå altså er nede i 32 prosent. Oppgjøret i fjor bidro, men en viktigste årsak er valutakursen, som den gang var under åtte kroner mot euroen.

Lier-Hansen gjør noe så sjeldent som ikke å gå i strupen på offentlig sektor: Vanligvis skjeller og smeller han fordi de krever og får mer tillegg enn det som gis i industrien.

– De har havnet på rundt 2,4 prosent i tråd med forventet resultat fra frontfaget, men over tid må de få opp produktiviteten dersom disse gruppene skal kunne forsvare en lønnsvekst som frontfaget, sier han.

Han er spesielt godt fornøyd med at lønnsutviklingen til administrerende direktører i næringslivet endte med 2,1 prosent, mens administrerende direktører innen «utvinning av råolje og naturgass» opplevde at gjennomsnittsinntekten falt med 8,7 prosent.

– Det viser at alle bidrar og at situasjonen i industrien er så tøff at både ledere og mange bedrifter har valgt å redusere lønningene for at bedriften skal overleve, sier Lier-Hansen.

LO-Gerds vurdering

LO-leder Gerd Kristiansen er villig til å vise moderasjon, av hensyn til de mange ledige og industrien, men sier reallønnsnedgangen i 2016 bør være et unntaksår.

– LO har på vanlig måte deltatt i forberedelsene til mellomoppgjøret i TBU. Dette er et svært viktig grunnlag for at Norge har en lønnsdannelse som gjør det enklere for myndighetene å holde arbeidsløsheten ned enn i andre land. Den gjør det mulig med større press i arbeidsmarkedet uten at vi får en uheldig konkurranse mellom priser og lønninger, sier hun.

Hun fastslår at de ga en nedgang i reallønn på 1- 1,5 prosent for brede grupper i 2016.

– Hovedgrunnen er en lavere kronekurs som ga økte importpriser og dermed ekstra prisstigning. Dette gir en omfordeling som styrker bedrifter som konkurrerer med utenlandske bedrifter ute og hjemme, og dermed styrking av konkurranseevnen. Det bidrar til å lette omstilling til andre mindre oljeavhengige næringer. På lengre sikt og som et unntaksår vil det normalt styrke sysselsetting og gi økonomien mer solid lønnsevne, sier hun.

Tallenes tale

Her er i rekkefølge lønnsutviklingen for ulike sektorer i fjor, samlet fra 2011–2016 og årslønn 2016 (er ikke oppgitt for industrien)

I parentes til slutt står overhenget i år, som er lønnstillegg gitt i fjor, som rent teknisk skal regnes inn som tillegg i 2017 (ofte fordi tilleggene er gitt langt ut på året i 2016, journ.anm.)

• Industriarbeidere 2 prosent 16 prosent. (1 prosent)
• Industrifunksjonærer 2,25 prosent 17,4 prosent. (Vel én prosent)
• Varehandel 2,5 prosent 17,7 prosent, 494 500 kr. (En prosent)
• Finansansatte 2,5 prosent, 21 prosent, 631 100 kr. (0,9 prosent)
• Statsansatte 2,4 prosent, 17,3 prosent, 561 400 kr. (1,5 prosent)
• Kommuneansatte 2,5 prosent, 18 prosent, 489 500 kr. (0,9 prosent)
• Undervisningsansatte 2,5 prosent, 16,9 prosent, 540 400 kr. (Overheng ikke nevnt av TBU).

Tallene for helseforetakene er ikke klare.