Økonomiprofessor mener USA-koblet rente begrenser Norges Bank

Sentralbanken har ikke den innflytelsen på norske renter som den burde ha, ifølge økonomiprofessor Knut Anton Mork. Han tar til orde for et eget pengemarked i Norge.

USA-KOBLING: Økonomiprofessor Knut Anton Mork mener Norges Banks innflytelse på det norske rentenivået begrenses av pengemarkedets kobling mot dollarrente.

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert:

Både i fjor og i år har prisen på penger for norske banker blitt påvirket av amerikanske forhold.

Konsekvensen i fjor høst var at boliglånene ble dyrere for mange nordmenn. At prisen på penger gikk opp var nemlig en viktig begrunnelse for at bankene økte utlånsrentene.

I år har prisen på penger bankenes må betale seg imellom gått ned igjen. Denne renten, Nibor med tre måneders løpetid, har falt fra 1,21 prosent i desember til 0,89 prosent.

Nibor – også kalt pengemarkedsrenten – er det bankene tar betalt for å låne penger av hverandre. Med andre ord en viktig faktor i «prisen på penger».

Mener dollarkobling begrenser Norges Bank

Dårlig dollarlikviditet og høyere dollarrenter, mye som følge av en pengemarkedsreform i USA og årsskifteeffekt, bidro til den norske renteoppgangen i 2016. Etter nyttår har imidlertid disse effektene blitt reversert og pengemarkedsrenten har falt.

Koblingen skyldes at Norge, i motsetning til mange land, ikke har et eget marked der bankene låner seg imellom i landets egen valuta.

Isteden tar den norske pengemarkedsrenten utgangspunkt i renten på amerikanske dollar, før den gjøres om til en norsk rente.

Les også

Nå er penger rekordbillig for bankene: - Ser ikke bort fra rentekutt

Med andre ord: Når prisen på penger ble endret i USA, ble prisen på penger også endret i Norge, selv om Norges Bank holdt stø kurs i rentepolitikken.

Det er uheldig, ifølge økonomiprofessor Knut Anton Mork, som mener koblingen til USA-renter begrenser innflytelsen Norges Bank burde hatt på norske renter.

– Den norske pengemarkedsrenten er influert veldig mye av forhold i dollarmarkedet, på en helt annen måte enn pengemarkedsrenten i andre valutaer, slik som svenske kroner eller euro eller for den saks skyld pund, sier Mork til E24.

Han sier det henger sammen med måten Nibor-markedet er organisert på i dag.

– Jeg har ment lenge, og mener fortsatt, at det er uheldig. Det betyr at Norges Banks pengepolitikk ikke får det gjennomslaget eller den klare innflytelsen på det norske rentenivået som den skulle ha hatt.

Tror norsk pengemarked er løsningen

Sentralbanken viktigste verktøy for å styre prisen på penger og dermed farten i økonomien er styringsrenten, også kalt foliorenten.

Når styringsrenten senkes stimuleres forbruk fremfor sparing og det blir mer attraktivt for bedriftene å investere.

Les også

Økonomer: Rentefesten fortsetter lenge ennå

Dermed er det viktig at sentralbankens styringsrente virker inn på pengemarkedsrenten, som er grunnlaget for mange renter til deg og meg. Men økende avstand mellom styringsrenten og pengemarkedsrenten i fjor høst motvirket effekten av tidligere rentekutt.

Mork mener det ville vært mulig for Norges Bank å gjøre noe med dette hvis sentralbanken virkelig ville.

Løsningen hans er et pengemarked i norske kroner.

– Det hadde gått an for Norges Bank å insistere på at norske banker skulle organisere et interbankmarked i norske kroner, slik som det er i andre valutaer, til og med for New Zealands dollar, og New Zealand har ikke engang egne banker, sier økonomiprofessoren.

– Velfungerende pengemarked

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets mener derimot pengemarkedet fungerer ganske godt slik det er i dag.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DnB Markets.

Foto: Terje Bendiksby NTB scanpix

– Dette er et system som aktørene selv har valgt. Det er ikke noe i veien for at bankene kan låne seg imellom. Det handler om at banker og andre aktører ikke har et ønske om et rent kronemarked, sier han.

Ifølge Aamdal medfører også systemet i dag at risikoen i større grad blir spredd, siden de som plasserer pengene får et bredere spekter for plasseringen enn noen få banker i Norge.

– Det er utfordringer for en liten, åpen økonomi hvor de som sparer penger og de som låner penger opererer i internasjonale markeder. Ut fra rammebetingelsene har vi et ganske velfungerende pengemarked, sier Aamdal.

Sjefstrateg Jostein Tvedt i Danske Bank Markets mener også andre forhold, som for eksempel hvilket system som gir den mest riktige prisen på penger, må vektlegges.

Les også

Studie viser at nordmenn ønsker å spare mer

Det gjør trolig dagens system, mener han.

– Det skaper større volatilitet, men det reflekterer nok i større grad hva prisen hadde vært i et likvid, velfungerende og usikret lånemarked mellom bankene. I forhold til en riktig markedspris er nok måten vi gjør det på i dag en god måte.

Men Norges Bank kan ikke finstyre rentenivået, påpeker Tvedt.

– Vi får et markant skifte i Nibor-renten innenfor et halvår, uten at Norges Bank har gitt noen nye pengepolitiske signaler, eller endret styringsrenten. Det viser at foliorenten langt fra er noe perfekt finstyringsvirkemiddel for Norges Bank, sier han.

Les også

I morgen kommer «fasiten» for norsk økonomi: Tror oppsving gir en sterkere krone

Les også

Nettbanktrøbbel hos Sparebank1

Les også

Oljeeksperter uenige om effekten av Opec-avtale

Her kan du lese mer om

  1. Rente
  2. Norges Bank
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Rekordlav pengemarkedsrente overrasker eksperter

  2. – Ser ikke bort fra rentekutt

  3. Maner boliglånskunder til rentekamp: – Eneste språket bankene forstår

  4. Annonsørinnhold

  5. Kredittstrateg: Trumps budsjettavtale kan gi norsk rentehopp

  6. Største rentehopp i pengemarkedet på over fire år