Olsen om skiftet i verdens sentralbanker: – Signalene kommer fra alle de store

Sentralbanksjef Øystein Olsen er optimistisk til at de store sentralbankene, anført av USA, vil klare å reversere den ekstremt stimulerende pengepolitikken.

ER OPTIMIST: Sentralbanksjef Øystein Olsen er optimist, etter at flere av de store sentralbankene har signalisert at de skal normalisere pengepolitikken etter mange år med ekstraordinære tiltak for å stimulere økonomien.

Foto: Vidar Ruud NTB scanpix
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Om tre år kan styringsrenten i Norge være tredoblet til 1,5 prosent, om vi skal tro Norges Banks prognoser.

Men Norges rentenivå kommer også an på hva som skjer i utlandet. Flere av verdens største sentralbanker planlegger nå en snuoperasjon av de sjeldne.

Anført av USAs Federal Reserve planlegger flere sentralbanker å normalisere pengepolitikken, etter å ha gjennomført ekstreme og eksperimentelle tiltak for å stimulere til vekst etter finanskrisen.

Denne politikken har bestått av ultralave renter og i flere tilfeller også kjøp av obligasjoner fra banker og finansinstitusjoner for å styrke aktiviteten i økonomien.

På spørsmål om normaliseringen vil fortsette sier sentralbanksjef Øystein Olsen at det er «fornuftig å være optimist», og peker på at veksten er i ferd med å ta seg opp i mange land.

Det kan gjøre det lettere for aktører som USAs sentralbanksjef Janet Yellen og etter hvert også eurosonens sentralbanksjef Mario Draghi å «ta bort punsjbollen» – altså kvitte seg med de ekstraordinære tiltakene.

– Går det bra å trappe ned tiltakene?

– Det er noen utfordringer knyttet til den pengepolitikken som flere store sentralbanker har ført gjennom disse store aktivakjøpene, sier Olsen til E24.

– Men det er signaler nå om at de vil gjøre som de har varslet, nemlig å gradvis reversere den politikken. Og de signalene kommer fra alle de store sentralbankene, i hvert fall både Fed (USAs sentralbank, journ. anm.), den europeiske sentralbanken og Bank of England. Og så henger vel Bank of Japan litt etter i den syklusen, sier han.

Olsen kunngjorde torsdag at renten holdes i ro på rekordlave 0,5 prosent, hvor den har ligget siden mars i fjor.

Les mer: 553 dager på stedet hvil: Olsen holder renten uendret

SentralbankStyringsrenteSiste endringInflasjonInflasjonsmål
USA1,25 prosentheving juni 20171,9 prosent2 prosent
Eurosonen0,0 prosentkutt mars 20161,5 prosent2 prosent
Japan-0,1 prosentkutt januar 20160,5 prosent2 prosent
Sverige-0,5 prosentkutt februar 20162,3 prosent2 prosent
Canada1,0 prosentheving sept. 20171,2 prosent2 prosent
Storbritannia0,25 prosentkutt august 20162,9 prosent2 prosent

Tok bort punsjbollen

USAs forrige sentralbanksjef Ben Bernanke erfarte i mai 2013 at markedet ikke likte at han tok bort punsjbollen.

Da han varslet at stimulansen av økonomien skulle avsluttes (en prosess som ble kalt «tapering»), førte det til en kortvarig panikk som fikk navnet «taper tantrum». Det førte til at renten på amerikanske obligasjoner steg kraftig, og store bevegelser i aksjemarkedet.

Sentralbanken i USA har beholdt verdipapirene på sin balanse, men fra oktober skal banken kvitte seg med dem.

– Alltid noen utfordringer

– Det er alltid noen utfordringer knyttet til det å reversere politikk, sier Olsen.

Han sier at de ekstraordinære tiltakene fra sentralbankene kunne ha gitt fare for høy inflasjon, særlig hvis de ikke ble reversert.

– Men det er jo i ferd med å skje, sier han.

USAs sentralbanksjef Janet Yellen varslet onsdag at banken starter allerede i oktober reduserer beholdningen av statsobligasjoner og obligasjoner med pant i boliglån. Den europeiske sentralbanken skal legge frem en plan for «normalisering» i oktober.

Kjøpene av verdipapirer har bidratt til at USAs sentralbanks balanse har mangedoblet seg fra 900 milliarder dollar i 2008 til rundt 4.500 milliarder dollar nå.

Les mer: USAs sentralbank trapper ned – vil selge verdipapirer

Les også

553 dager på stedet hvil: Olsen holder renten uendret

Rentene skal opp

I USA, Canada og Tsjekkia har sentralbankene så smått begynt å øke rentene, men fortsatt ligger renten rekordlavt i en rekke land, inkludert eurosonen, Sverige og Norge.

Hvis veksten i Norge og utlandet tar seg opp og rentene i utlandet stiger, vil Norge få mindre behov for å holde rentene lave.

– Er Norges Bank «låst» til lave renter inntil de store begynner å øke?

– Det avhenger av hva du mener med «lave renter». Vi bruker ikke ordet «låst», vi har handlingsfrihet i pengepolitikken. Og vi har ikke like lavt rentenivå som en del av våre naboland heller, sier Olsen.

Les også

Norges Bank tror på nær nullvekst i boligprisene neste år

Seks år siden sist

Siste gang Norges Bank hevet renten var den 12. mai 2011. Siden har renten bare gått nedover, og de siste 18 månedene har den vært rekordlav – 0,5 prosent.

Flere analytikere tror renten skal opp allerede neste år, men Norges Bank selv venter en renteheving først i tredje kvartal 2019.

Ifølge banken lysner det for norsk økonomi. Oljeinvesteringene vil ta seg opp i 2018, mens boliginvesteringene går litt ned. Oljepengebruken holder seg rundt dagens nivå.

– Hvis «oljemotoren» kommer i gang i 2018 og boligmarkedet går bra, da kan du vel måtte øke renten tidligere?

– Enhver prognose er betinget av bildet slik vi ser det nå, sier Olsen.

– Så vil vi komme tilbake til helheten i neste runde, sier han.

Neste rentemøte holdes 26. oktober, men først i desember kommer Norges Bank med oppdaterte prognoser, i årets fjerde og siste pengepolitiske rapport.

Les mer: Viktig høst for sentralbankene: Deutsche Bank advarer mot bobler

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Norges Bank
  2. Rentemøte Den amerikanske sentralbank (Fed)
  3. Rentemøte Norges Bank
  4. Øystein Olsen
  5. Janet Yellen
  6. Boligmarkedet

Flere artikler

  1. Nå vil Yellen selge unna

  2. Advarer om børsuro

  3. Disse ligger foran deg i løypa, Olsen

  4. Krisepakke i revers

  5. – Investeringsfesten er over