Draghi kan få euroen til å stige syv prosent på sekundet: – De har lovet for mye

Gode økonomiske nøkkeltall for eurosonen før avgjørende sentralbankmøte.

VARSLET TILTAK I OKTOBER: Sentralbanksjef Mario Draghi kaster et blikk til siden under et sentralarrangement i Frankfurt i november.

Ralph Orlowski
  • Johann D. Sundberg
Publisert:

Ledet an av rekordlav tysk arbeidsledighet faller eurosonens ledighetsrate til 10,7 prosent, hvilket er det laveste siden januar 2012.

Samtidig forteller innkjøpsjefindeksene som Markit Economics utarbeider at det ligger an til en økonomisk vekst på to prosent fremover.

Ikke så galt ...

Av eurolandene Markit Economics har undersøkt er det kun i Hellas hvor innkjøpssjefene ikke tror på vekst. Men selv ikke i Hellas er det verre enn at Markits økonomer tror utsiktene vil lysne et stykke inn i 2016.

Og i Sverige og Danmark er vekstforventningene enda høyere enn ellers i eurosonen.

Det går altså egentlig ikke så galt med økonomien i eurosonen for tiden.

– Veksten er høyere enn normalt, ledigheten faller i de aller fleste landene og inflasjonen, når man ser bort energiprisene, er ikke så langt under det normale, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank til E24.

– Hvis man ser europeisk økonomi utenfra, så skulle man ikke tro at det var veldig påkrevende for sentralbanken å gi enda mer gass, legger han til.

Les også

Slik har Spania gått fra siesta til fiesta

... men nye krisetiltak kommer

Likevel regner ekspertene med at den europeiske sentralbanken (ESB) torsdag vil tråkke enda hardere på gasspedalen de allerede har trykket ganske godt ned.

Da vil ESB annonsere ytterligere tiltak for å bidra til den økonomiske veksten.

Det er ventet at ESB kutter innskuddsrenten, eurosonens banker får i sentralbanken ytterligere fra dagens minus 0,2 prosent. I tillegg er det ventet at ESB kanskje også øker sine månedlige obligasjonskjøp fra dagens 60 milliarder euro.

Les også

Storbank tror på euro-ras de neste månedene

Og det er sentralbanksjef Mario Draghi som selv har skapt forventningene.

For under pressekonferansen etter rentemøtet på Malta 22. oktober sa han nemlig at faren for at inflasjonen, inkludert energipriser, kunne falle ytterligere gjorde at ESB var klar med nye tiltak i desember.

(Saken fortsetter under bildet)

KAN GJØRE FEIL: Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen mener økonomien i eurosonen ikke bedre enn at den tåler for mye stimulering.

Trond Solberg

Tysk skepsis

Og nå må han gjøre det han har sagt, mener Andreassen.

– Man kan si at de i realiteten har lovet det og hvis de ikke leverer, så stiger kanskje euroen fem til syv prosent på sekundet. De har lovet for mye og tør ikke la være, sier Andreassen.

– Hvordan har ESB havnet i en slik situasjon?

– Det er det all grunn til å reflektere over. Det er ikke noen annen forklaring enn at de burde ha gjort mer tidligere, men de fikk ikke tyskerne med på det før nå, sier Andreassen.

Les også

Draghi varsler lav inflasjon lenge

Tyskland er generelt, blant annet av historiske grunner, meget skeptisk til tiltak som negative renter og pengetrykking gjennom obligasjonskjøp. I tillegg har tysk økonomi vært i god stand de siste årene.

Sjeføkonom Chris Williamson i Markit Economics, som utarbeidet de positive innkjøpsjefindeksene, regner også med nye tiltak fra ESB senere i uken, selv om hans egne målinger indikerer økonomisk vekst.

– (...) veksten er fortsatt moderat, prisene faller og produksjonsnivået er fortsatt om lag 10 prosent lavere enn toppen før finanskrisen, så scenen er satt for at ESB annonserer nye stimulansetiltak på sitt desember-møte for å sikre at veksten fortsetter å bygge seg opp, sier han i Markits pressemelding.

– Rom for feil

Andreassen peker også på eurosonen fortsatt er langt unna overoppheting, selv om det går bedre, og at det reduserer risikoen for ESB om de skulle gjøre for mye.

– Det er ikke noe farlig å være litt hardere på labben. Det er få argumenter for å gjøre mer, men det er heller ikke så mange avgjørende motargumenter, sier Andreassen.

– Gjør de for mye, kan de raskt reversere tiltakene, legger han til.

Andreassen er mer bekymret for effektene for vårt naboland Sverige.

For dersom det kommer nye tiltak fra ESB torsdag, vil det presse naboland som Sveits og Sverige til nye rentekutt.

Ifølge Bloomberg regner økonomer og analytikere med at den sveitsiske sentralbanken kan komme til å kutte sin innskuddsrente helt ned til minus 1,25 prosent.

(artikkelen fortsetter under bildet)

TRYKKER PENGER: Sentralbanksjef Mario Draghi fotografert foran en forstørret kopi av en 20 euro seddel.

Michael Probst

– Farlig for Sverige

Og i Sverige regner mange økonomer med nye tiltak fra Riksbanken neste uke for å holde kronekursen svak i et forsøk på å få inflasjonen opp.

Andreassen er ikke så sikker på om det kommer nye tiltak fra Riksbanken.

– Jeg er veldig i tvil fordi jeg mener så sterkt at det Riksbanken nå gjør er feil. Sverige har rask vekst, raskt fallende ledighet, rask vekst i boligpriser og gjeld og til og med rekordmange ledige stillinger, sier Andreassen.

– I Sverige kan man komme i en situasjon hvor pengepolitikken blir kjørt for langt, legger han til.

Han viser til at Sverige forsvarte fastkurspolitikken sin helt frem til 1992 da rentene ble satt helt opp til 500 prosent for en kort periode før fastkurspolitikken ble forlatt.

Les også

– Draghi kan handle med ord

Les også

Oljeprisen skaper problemer for Draghi

Les også

Slik påvirker rentesjefene lommeboken din

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Nå kommer ESBs nye tiltak

  2. Oljeprisen skaper problemer for Draghi

  3. Selv i Hellas lysner det for eurosonen

  4. Annonsørinnhold

  5. ESB holder styringsrenten uendret

  6. Holder renten uendret: – Fortsatt relativt «duete» fra Draghi