Vil endre ordningen som har dratt inn 1,3 milliarder kroner til Skatteetaten siden i fjor:
– Et tvangsmulktregime som er helt urimelig

Bedrifter risikerer skyhøye bøter dersom de gjør feil eller glemmer å rapportere inn obligatoriske opplysninger. – Det er nok til å velte en liten oppstartsbedrift, sier Bedriftsforbundets leder Olaf Thommessen.

I fjor skulle IT-gründer Gunnar Bergersen tilfeldigvis sjekke selskapets postboks, noe han sjelden gjør fordi det nesten bare er en årlig faktura på postboksleie fra Posten som havner der.

Da oppdaget han en tvangsmulkt på 40.000 kroner, fordi han, som styreleder i eget selskap, ved en feil bare hadde sendt inn to av de tre aksjonærregisteroppgavene. Alle oppgavene som ble sendt inn var helt uten endringer, men feilen var nok til å utløse dagbøter, som altså hadde løpt i 38 dager før Bergersen oppdaget det.

– Det handlet om en uskyldig feil, som jeg hadde gjort i god tro, sier Bergersen.

– Og hvordan støtter Altinn opp når man har gjort feil, spør han retorisk.

Bergersen forteller at han ringte og deretter betalte boten omgående, før han sendte en klage. Han ble i utgangspunktet informert om at det kunne være noen innkjøringsproblemer med den da helt nye løsningen, før han så fikk beskjed om at det ikke var noen formildende omstendigheter ved hans sak. Så gikk det ett år, før Bergersen fikk beskjed om at kravet var frafalt.

– Jeg er veldig glad for at det ble utfallet, men jeg lurer litt på hva de, eller jeg, har lært av dette her, sier gründeren.

Kjørte i gang aksjon

Siden 1. januar i fjor har Skatteetaten hatt mulighet til å ilegge norske bedrifter bøter, eller tvangsmulkt, dersom de glemmer eller gjør feil med obligatorisk innrapportering.

Opplysninger som kan utløse tvangsmulkt er for eksempel aksjonæroppgaven, mva-meldingen og skattemeldingen dersom de inneholder feil eller ikke er levert innen fristen.

Skatteetaten har siden da krevd norske bedrifter for 1,3 milliarder kroner i bøter, mer enn 200.000 vedtak er sendt ut, og ca. 15.000 klager har kommet inn.

Mange av disse klagene handler om dårlige varslingsrutiner.

Bedriftsforbundet har nå sett seg lei på tvangsmulkten. Mandag sparket forbundet, som representerer om lag 4.000 medlemmer over hele landet, i gang en aksjon for å endre ordningen med tvangsmulkt.

– Det er flere ting vi reagerer på med ordningen, sier Bedriftsforbundets leder Olaf Thommessen.

– For det første bør det ikke være krav om å levere inn en aksjonæroppgave som er helt uten endringer. I tillegg differensieres det ikke mellom små bedrifter og store konsern når det gjelder størrelsen på boten. Dette er et tvangsmulktregime som er helt urimelig for de små bedriftene, sier han.

Staten og Hells Angels

Bedriftsforbundet mener satsene for tvangsmulkten må reduseres for små bedrifter og settes basert på bedriftens omsetning, og at innleveringen av enkelte oppgaver

forenkles, slik at det gjøres unntak for innlevering av aksjonæroppgaven dersom den ikke har noen endringer. I tillegg ønsker forbundet at kommunikasjonen rundt bøtene blir bedre.

– Varsel om ilagt mulkt kommuniseres på en lite praktisk måte, noe som har ført til at flere bedrifter har opplevd at tvangsmulkten stiger uten at de har vært klar over det, sier Thommessen.

Ifølge ham ligger bøtene vanligvis på mellom 50.000 og 100.000 kroner.

– Det er nok til å velte en liten oppstartsbedrift som har langt bedre ting å gjøre enn å rapportere unødvendig til Staten, sier han.

– Det er to institusjoner du ikke vil skylde penger til i dag og det er Staten og Hells Angels.

Bedriftsforbundet møtte torsdag med næringsministeren og har tidligere møtt med finansministeren.

– Jeg tror ærlig talt ikke det har vært politisk villet at Skatteetaten skulle dra inn så store summer på tvangsmulkter, sier Thommessen, og forteller at han opplevde finansministeren som lydhør for forbundets forslag til endringer.

– Uforholdsmessig streng straff

Ved siden av å drive oppstartsselskapet Technebies Solutions, jobber IT-gründer Bergersen deltid som førsteamanuensis ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Han understreker at han har erfaring med innrapportering for selskap gjennom mange år, og mener systemet Skatteetaten og Altinn har lagt opp til er unødvendig lite brukervennlig.

– Hadde jeg bare fått en sms, en beskjed om at mulkten begynte å løpe, så hadde jo aldri dette skjedd, sier han.

– Hele poenget med systemet burde være at det er mye bedre at feilen ikke skjer, enn at man må bruke uforholdsmessig mye tid på å fikse feilen i etterkant.

Bergersen legger til at han synes straffen for den type feil som han gjorde er uforholdsmessig streng.

– Det er viktig at Gründer-Norge utvikler seg. Dette hjelper ikke på det. Harde straffer kombinert med dårlig brukervennlighet skaper bare frykt, sier han.

Bergersen har forståelse for at Skatteetaten ønsker å ta dem som bevisst gjør feil eller utnytter systemet, men etterlyser tydelige bekreftelser ved riktig innrapportering og advarsler dersom noe er feil, slik at flere slipper å havne i hans situasjon.

– Saker som dette tar enormt mye tid og fokus, ikke minst i en travel oppstartsfase. Jeg opplevde det nærmest som er en ekstrastraff som kom i tillegg til de 40.000 kronene som måtte betales umiddelbart, ettersom det offentlige har rett til å kreve inn mulkten før klagen er ferdigbehandlet, sier han.

– Positiv effekt

Formålet med de nye reglene for tvangsmulkt er å sikre riktig og fullstendig levering av opplysninger til rett tid, opplyser Skattedirektoratet.

– Levering av opplysninger til rett tid er viktig for å sikre riktig fastsetting av skatt, sier seksjonssjef i rettsavdelingen Helene Kruge i Skattedirektoratet.

– De aller fleste rapporterer det de skal og i tide. Erfaringene så langt har vist at tvangsmulkt har positiv effekt på innlevering av oppgaver og at ordningen dermed fungerer etter hensikten.

Færre næringsdrivende har blitt skjønnsfastsatt på grunnlag av opplysninger Skatteetaten har fra tidligere år.

– Det blir mer korrekt og mindre arbeid for begge parter når skattyter selv rapporterer inn riktige opplysninger til rett tid, sier Kruge.

I kommunikasjonen med næringsdrivende bruker Skatteetaten Altinn. Det henger sammen med at næringsdrivende er forpliktet til å rapportere elektronisk til Skatteetaten.

Kruge opplyser at samtidig som at informasjon gjøres tilgjengelig i Altinn, sendes det ut varsel til den næringsdrivende om at det har kommet en melding fra Skatteetaten. Varselet sendes ut på e-post, sms, eller, dersom den næringsdrivende ikke har registrert kontaktinformasjon i Altinn, som brev. Dersom det digitale brevet i Altinn fremdeles er uåpnet etter sju dager, sendes nytt varsel.

– Den som blir ilagt tvangsmulkt, kan klage på vedtaket. I tilfeller der næringsdrivende påberoper som unnskyldningsgrunn at varsel eller annen kommunikasjon ikke er mottatt, vil det foretas en konkret vurdering knyttet til om det foreligger omstendigheter som gjør at tvangsmulkten helt eller delvis skal frafalles, sier Kruge, og forteller også at Skatteetaten fortløpende vurderer forbedringsmuligheter.

De aller fleste klagene blir behandlet i løpet av tre måneder, men på grunn av tidvis stor saksmengde, kan saksbehandlingen i enkelte perioder ta lengre tid, opplyser hun.

– Det er viktig å være klar over at tvangsmulkt blir ilagt maskinelt kun på grunnlag av manglende levering. Når Skatteetaten gir medhold i en klage er det på grunn av opplysninger vi først mottar i ettertid, sier Kruge.