Derfor kan ikke eurolandene la Hellas gå konkurs

Nå er det satt ny skjebnedag for euroen og Hellas: Lørdag.

SAMLET: Alle statslederne i EU samlet seg torsdag for det årlige møtet mellom regjeringssjefene i EU. Et av temaene som skal diskuteres er Hellas. Fra venstre: Tysklands statsminister Angela Merkel, IMF-sjef Christine Lagarde, president i EU-kommisjonen Jean-Claude Juncker, EBS-sjef Mario Draghi, Frnkrikes president François Hollande og Hellas statsminister Alexis Tsipras.

Yves Herman
Publisert:,

De siste ukene har lederne i eurosonen brukt svært mye av sin tid på situasjonen i Hellas selv om Hellas kun står for to prosent av EUs totale BNP.

– Årsaken til dette er at dersom vi lar Hellas gå ut av euroen, viser dette markedet at eurosonen ikke lenger er hel. Den kan endres og er ikke lenger fast, sier seniorøkonom Elwin de Groot i Rabobank til Bloomberg.

Han legger til at dette kan skape tvil om euroen er en trygg valuta, noe som igjen kan føre til at prisen på statsobligasjoner i eurolandene stuper.

– Det er svært mye politisk kapital investert i at eurosonen skal forbli hel, sier de Groot til Bloomberg.

Allerede i 2012 understreket Den europeiske sentralbankens (ESB)-sjef Mario Draghi at han var villig til å ta de grepene som trengtes for å sikre euroens fremtid. Dette kan være godt nytt for Hellas at EU og ESB på mange måter også er avhengige av at partene kommer frem til en løsning.

Vil fortsette å jobbe

Tysklands statsminister Angela Merkel har hele tiden understreket at å beholde Hellas i EU er svært viktig, og hadde heller ikke i går gitt opp mulighetene for en løsning.

– Vi må fortsette arbeidet fordi tiden løper ut, og møtet i eurogruppen lørdag blir av avgjørende betydning, sa Merkel på en pressekonferanse etter første dag av toppmøtet i eurosonen, som ble innledet i går.

Møtet samler alle statslederne i Eurosonen.

– Vi har ikke hatt den nødvendige progresjonen. Faktisk har man inntrykk av at man har gått litt tilbake, sa en bekymret Merkel til pressen.

Hun sa videre at statslederne ikke kunne blande seg inn i de detaljerte forhandlingene – men gjorde det klart at det hastet – og at det på nåværende tidspunkt ikke er mulig å hoste opp mer penger enn det som allerede er lagt inn for å hjelpe Hellas.

Søndag siste frist

Finansministerne i eurosonen, den såkalte eurogruppen, tok torsdag en pause i påvente av et nytt gresk forhandlingsutspill – men har bestemt seg for ikke å vente på grekerne særlig lenge.
«Det var alt for i dag. Institusjonene og Hellas vil fortsette arbeidet. Eurogruppen komme tilbake senere, men ikke i dag», skrev den finske finansministeren Alexander Stubb på Twitter i går torsdag.

Senere ble det bekreftet at finansministerene skal møtes igjen lørdag.

Det blir femte gangen eurosonens finansministerne møtes denne uken – og møtet skjer etter over 24 timer med forhandlinger mellom hellas og kreditorene.

Som E24 skrev i går, har en av finansministerne i EU – Østerrikes Hans Jörg Schelling – uttalt at søndag er absolutt siste frist for å komme frem til en avtale mellom Hellas og deres kreditorer, Det internasjonale pengefondet (IMF), EU og Den europeiske sentralbanken (ESB).

Også Angela Merkel har sagt at en eventuell avtale må på plass før «markedene åpner mandag».

IMF lar seg ikke rokke

Hellas' statsminister Alexis Tsipras hadde en mer offensiv tone.

– Europeisk historie er full av uenigheter, forhandlinger og så kompromisser. Etter flere fullstendige forslag fra Hellas, er jeg overbevist om at vi vil nå et kompromiss som vil hjelpe både eurosonen og Hellas i denne krisen.

Maltas finansminister Edward Scicluna melder imidlertid at partene befinner seg på «to ulike planeter».

Frankrikes president Hollande har pekt på at lørdagens møte blir viktig fordi Hellas må betale et stort avdrag til IMF innen 30. juni – som er førstkommende tirsdag.

IMF er knallharde på at dette ikke kan utsettes.

Forhandlingene om en ny gjeldsavtale er kommet så langt på overtid at det i praksis ikke er mulig å få godkjent avtalen tidsnok til at Hellas kan få utbetalt de siste 7,2 milliarder euroene av lånepakken på 240 milliarder euro til å kunne betale avdragene som forfaller til IMF førstkommende tirsdag.

Men The Guardian melder, med henvisning til EU-kilder, at det er det funnet en løsning på hvordan Hellas skal klare å betale IMF vel 1,5 milliarder euro, gitt at partene kommer frem til enighet i løpet av helgen.

Løsningen er knyttet til «Securities Markets Program», som eksisterte i starten av gjeldskrisen i eurosonen. Da kjøpte den europeiske sentralbanken og andre sentralbanker i eurosonen greske statsobligasjoner til kraftig underskudd.

Da Hellas fikk en ny omfattende krisepakke i 2012 var et mindre kjent punkt i avtalen at sentralbankene skulle gi fra seg gevinstene som oppstår når statsobligasjonslånene blir innfridd til pari. Gevinstene skulle overføres de respektive statene som ble pålagt å sende de videre til den greske stat.

I fjor førte den greske statens nedbetaling av statsobligasjonsgjelden til at sentralbanksystemet realiserte kursgevinster på to milliarder euro.
Men fordi kreditorene ikke ga sitt godkjent-stempel på de greske reformene i fjor høst, og fortsatt ikke vil gjøre det, er pengene så langt holdt igjen.

En ny gjeldsavtale vil altså kunne utløse også disse to milliarder euroene.

Og hvis bestemmelsen i avtalen fra 2012 blir videreført, vil det også si at fremtidige forfall på den greske statsobligasjonsgjelden ikke er fullt så tunge som de ser ut som.

Men forutsetningen for det hele er at Hellas klarer å få en ny gjeldsavtale med eurosonen og IMF.