- Likestillingen har ikke nådd inn i alle styrerom...

- Hvorfor er det fortsatt slik at enkelte menn tror de må belære kvinner på styrerommet? Spør styregrossist og Dale of Norway-eier Hilde Midthjell (53).

KASTER SKYGGE: Hilde Midthjell, styregrossist og eier av Dale Norway, mener enkelte menn fortsatt er belærende overfor kvinner i styrerommet.

Scanpix/Reuters
  • Mathas Klingenberg
  • Eric B. Utheim
Publisert:

- Noen ganger har jeg tenkt at det hadde vært bedre om jeg var mer «mann» i stilen, men jeg må jo være meg selv, sier hun til E24.

I tillegg til å eie og lede ullgiganten Dale, har styregrossist Midthjell 26 andre roller i norsk næringsliv.

I et nylig intervju med nettstedet 3In forteller hun om eksempler hvor mannlige styrekollegaer ikke har tatt henne seriøst, og avfeid henne på en måte hun tror ikke ville skjedd om hun var en mann i dress.

- Jeg har vært leder siden jeg var 23 år, har bygd opp bedrifter som har gjort det svært godt. Jeg er faktisk ganske god på det jeg holder på med. Allikevel har jeg opplevd, i noen styrer, at enkelte menn har hatt en nedlatende holdning, utdyper hun til E24.

FORRETNINGSKVINNE: Hilde Midthjell er eier og styreleder i Dale Norway. Hun har alt i alt 27 roller i norsk næringsliv.

Berit Roald

- Å være stram og streng er ikke min stil, hverken i klesdrakt eller språk. Jeg ville kanskje blitt opplevd annerledes om jeg var mann, eller i det minste var mannlig i stilen. Men om du er mann eller ikke, er ikke det som bestemmer hjernekapasiteten, sier hun.

- Gjelder utvalgte styrer

Midthjell sier hun ikke møtte kvinnediskriminerende holdninger da hun studerte, heller ikke i rollen som toppsjef.

- Jeg vil gjerne understreke at de gangene jeg har opplevd dette i styrerommene, så er det i enkelte styrer og med enkelte personer, ikke generelt, forteller hun E24.

- Men ja, likestillingen har ikke nådd inn i alle styrerom. Jeg har opplevd noen ganger å ikke bli tatt på alvor når jeg har stilt kritiske spørsmål om hvordan ting har vært organisert. Enkelte mannlige styremedlemmer har neglisjert det jeg har sagt, og møtt meg med holdningen «ja, men du må da forstå, Hilde», illustrerer hun.

- Jeg forstod utmerket, men var uenig. Og ofte har det senere vist seg at jeg hadde rett, sier Midthjell, som bedyrer at hun aldri har vært noen kvinnesakskvinne, men at hun er opptatt av rettferdighet.

Midthjell sier at jo mer erfaring hun har opparbeidet, jo mer tyngde hun har fått, jo sjeldnere har problemene med nedlatende holdninger fra menn blitt.

- Jo høyere opp man kommer, og jo større selskapet er, jo bedre holdninger er det. Da blir du hørt på. Men poenget er at jeg jo hadde noe å komme med da jeg satt i mindre selskaper også.

Midthjell tror at også andre kvinner har opplevd samme oppførsel?

- Jeg vet at andre kvinner har opplevd det samme, sier hun.

- Jeg har snakket med andre kvinner i næringslivet om denne observasjonen, og de fleste jeg kjenner har vært gjennom noen slike runder med nedlatende holdninger.

- Andelen toppledere et større problem

Anita Krohn Traaseth er administrerende direktør i HP Norge, og en av Norges mest profilerte næringslivskvinner.

- Jeg har motsatt inntrykk. Styrearenaen er etter min oppfatning den arenaen i næringslivet hvor vi har jobbet mye for å sikre mangfold og spesielt kvinnelig representasjon, blant annet ved kvotering i ASA-selskapene, oppsummerer hun.

- Jeg betviler ikke hennes erfaringer, de er reelle, sier hun om Midthjells observasjoner.

- Men jeg vil tro det er en individuell erfaring som også menn kan oppleve.

(...artikkelen fortsetter under bildet)

UENIG: Administrerende direktør i HP Norge, Anita Krohn Traaseth, mener andelen kvinner i topplederstillinger er «den siste skansen».

Ida Hanstad

- Så du føler du tas på alvor som kvinnelig styremedlem?

- Ja, det gjør jeg. Min erfaring er at styrets medlemmer gjerne vil høre hva jeg har å si, fordi jeg har operativ erfaring og kompetanse som har vært kompletterende, uttaler Anita Krohn Traaseth til E24.

Hun mener det er et annet felt som er «den siste skansen» for kvinnene.

90 prosent av lederene i norsk næringsliv er fortsatt menn.

- Det har blitt politisk ukorrekt å ha rene mannsstyrer, og da har vi kommet ganske langt. Det vi mangler i norsk næringsliv nå, og som er fundamentet for enda flere kvinner i styrerommene, er underskogen av kvinnelige operative ledere som vil bli toppledere. Praktisk, reell ledererfaring med topp- og bunnlinjeansvar er det vi trenger at kvinner velger. Det å bli operativ toppleder er ikke et verv du kan kvoteres inn i, men et personlig valg du tar, sier Krohn Traaseth.

KJØNNSSEGREGERING: Kristin Clemet mener sementering av «kvinneyrker» er et viktigere likestillingsspørsmål.

Helge Mikalsen

- Det er som å gå fra å være en mosjonsutøver til å begynne med toppidrett, sier HP-sjefen, som selv har sittet i styret i en rekke børsnoterte selskaper. Nå sitter hun i hovedstyret i KLP.

- Kjønnssegregert arbeidsmarked

Kristin Clemet, daglig leder i tankesmien Civita, sier hun ikke har opplevd nedlatende holdninger fra sine mannlige kollegaer i styrene hun har sittet i.

- Jeg kan ikke erindre at kjønn har vært noe problem i de styrene jeg har sittet i. Det kommer stadig flere kvinner i ledende stillinger i næringslivet, en utvikling som vil fortsette i årene fremover også, sier hun.

Den tidligere utdannings- og forskningsministeren tror, i likhet med Krohn Traaseth, at mange kvinner ikke ønsker å være toppledere.

- Ofte blir næringslivet beskyldt for å ikke ville rekruttere kvinner til lederstillinger. Jeg tror veldig mange har erfart at dette ikke er et riktig bilde. De ønsker å rekruttere kvinner, men det viser seg å være vanskeligere, sier Clemet.

STYREGROSSIST: Mai Lill Ibsen

Årsaker til dette kan ifølge Civita-lederen være at kvinner har et mer realistisk selvbilde enn menn, eller at de rett og slett verdsetter et annet liv og har andre prioriteringer.

Hun mener uansett det er viktigere likestillingsspørsmål å tenke på i dag:

- Vi har et kjønnssegregert arbeidsmarked. Barnehager og skoler er i ferd med å bli en reell kvinnearbeidsplass. Dette er et langt lerret å bleke, disse yrkene må få tilbake det fortjente renommeet som et krevende yrke, sier hun.

Styregrossist Mai-Lill Ibsen har også møtt nedlatende holdninger, men vil ikke knytte dem spesifikt til menn.

- Jeg har vel far tid til annen møtt nedlatende holdninger fra både menn og kvinner, både i styrerommet og ellers. Men jeg tror ikke jeg kan skylde på at det er fordi jeg er kvinne. Et styrerom er et maktsenter, man må tørre å være klar og tydelig. Det tror jeg at jeg er kjent for, sier Ibsen til E24.

Hun tror skillelinjene mellom menn og kvinner ikke er så klare som man kanskje tror.

- Alle kvinner er ikke Florence Nightingale, og alle menn er ikke Arnold Schwarzenegger. Stereotypene ødelegger litt, men jeg er selvsagt for at det skal bli flere kvinner i ledende stillinger, sier Ibsen.

Les også:

Høyre-kandidat støtter Thorkildsens mamma-utspill- Vi trenger dere jenterAndelen kvinnelige ledere opp 11 prosentpoeng på ni årStadig flere kvinner i luksusfellen

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Nito: – Står valget mellom kvinnelig og mannlig leder - vær tøff nok til å ansette kvinnen

  2. - For enkelt å gi kjønnskvotering skylden for lavere lønnsomhet

  3. Her er det statseide Norges sanne, mannlige ansikt

  4. Annonsørinnhold

  5. Slik rekutterer de kvinner til lederstillinger

  6. – Vi har ikke vært gode nok til å jobbe med å få frem kvinner