Derfor betyr styringsrenten stadig mindre for deg

Torsdag bestemmer Norges Bank hva den gjør med renten. Det betyr svært lite for norske boliglånskunder.

STYRINGSRENTEN: Flere banker har satt opp utlånsrenten den siste uken, på tross av at styringsrenten fremdeles er lav. Analytiker Pål Ringholm mener styringsrenten får mindre og mindre å si for folk flest.
  • Kristin Norli
  • Even Landre
Publisert:

Mens Norges Banks styringsrente snart fyller ettårsdag på rekordlave 1,5 prosent, skrur norske banker opp sine boliglånsrenter.

Mens bankene varsler at ytterligere oppjusteringer vil komme, mener de fleste eksperter derimot at styringsrenten skal holdes uendret i hvert fall ut året.

- Styringsrenten var relevant for folk flest en gang i tiden, sier kredittanalytiker Pål Ringholm i Swedbank First Securities til E24.

Men som pekepinn på hva man kan forvente å få i boliglånsrente, er styringsrenten stadig mindre verdt.

LES OGSÅ: Venter ettårsjubileum for lav rente

Ingen enkel formel

- Man kan ikke lenger bare legge til bankenes påslag på pengemarkedsrenten for så å få et tilnærmet anslag på boligrenten, slik er det ikke, sier Ringholm.

Styringsrenten i sentralbanken er i praksis et rentegulv for den renten som bankene og finansinstitusjonene tilbys når de går i pengemarkedene for å låne penger (pengemarkedsrenten).

På denne pengemarkedsrenten (også referert til som Nibor) legges det på et påslag - og summen av pengemarkedsrenten pluss påslaget blir bankenes kostnad ved å låne inn penger.

Lenge var det slik at boligrentene i Norge svingte forutsigbart i takt med styringsrenten - fordi påslaget på pengemarkedsrenten var så lite at det ikke gjorde seg utslag i høyre rente til kunden kunden.

- VI MÅ BETALE: Kundene må ta regningen for at bankene skal bli sikrere, sier kredittanalytiker Pål Ringholm.

Formelen er mer komplisert i dag.

LES OGSÅ: Bankene varsler renteøkning trass i superoverskudd

Økte kostnader

Helt frem til sommeren 2007 så var det slik at DNB og de største bankene kunne hente penger i markedene til en pris som var tilnærmet pengemarkedsrenten.

- DNB betalte den gang bare 0,04 prosentpoeng mer enn pengemarkedsrenten på sine innlån, sier Ringholm.

Mye har forandret seg i disse markedene i løpet av de siste årene.

  • For en gjennomsnittsbank i Norge er prisen (påslaget) på å hente penger i markedet nå litt under 0,5 prosentpoeng over pengemarkedsrenten, når man har pant i bolig.
  • For noen typer usikret kreditt er påslaget 1 prosentpoeng, ifølge Ringholm.

- I dag har vi et komplekst bilde. Bankenes kostnader har økt på mange nivåer. Dette er bare det vi observerer, sier kredittanalytikeren.

Konsekvensen er det liten tvil om.

- Når det kommer en kostnadsøkning for alle aktører i en bransje, da blir brorparten skyflet over på kundene. Slik er det i alle bransjer, også for bankene, sier Ringholm.

Dermed stiger nå boligrentene selv om styringsrenten har ligget dønn stille i ett år, og etter alle solemerker også skal holdes i ro førstkommende torsdag.

Dette er det langt ifra alle som er fornøyd med, og blant andre har Forbrukerrådet reagert sterkt på DNBs rentehevning (se ramme til høyre).

LES OGSÅ: DNB skylder på regel som ikke er innført

Politisk innførte tiltak

En del av begrunnelsen er at vi står midt i en internasjonal omveltning der man ser at man har behov for sterkere banker som tåler en støyt.

- I lys av finanskrisen er det et fornuftig krav – ingen vil at vi skal komme dit igjen, sier Ringholm.

EU er en av pådriverne internasjonalt, og nye regler gjennom kapitaldirektivet som det arbeides med i disse dager, vil trolig bli innført neste år.

- Et paradigmeskifte

Den andre årsaken til at bankene nå skal forsvare andre kostnader, stammer fra norsk hjemmebane. Finansmyndighetene har innført og vil innføre flere særnorske tiltak som har som formål å begrense gjeldsveksten i befolkningen og forhindre en boligboble.

- På mange måter er det et nytt virkemiddel for å lette på dilemmaet mellom sterk krone og høy gjeldsvekst, sier seniorforvalter Olav Chen i Storebrand Kapitalforvaltning.

- Jeg ser på dette som rentedifferensiering. Boliglånsrenten økes for å dempe gjeldsveksten og boligmarkedet, uten at styringsrenten settes opp, noe som kunne gitt en altfor sterk krone, sier han.

PARADIGMESKIFTE: - Det har helt klart vært et paradigmeskifte i pengepolitikken her hjemme og ute, sier seniorforvalter Olav Chen i Storebrand Kapitalforvaltning.

I tillegg skal Norges Bank gi råd til Finansdepartementet om størrelsen på en såkalt motsyklisk kapitalbuffer. Dette er en type egenkapital som bankene kan bli pålagt når aktiviteten og utlånene er høye. Tiltaket skal innføres for at bankene skal ha en buffer mot dårligere tider.

- Dette kommer på toppen av økte risikovekter på boliglån, som bankene hever renten på nå. Det er helt klart at den sterke gjeldsveksten og det hete boligmarkedet nå adresseres med mer kraftfulle virkemidler, sier Chen.

- Alt dette skjer fordi man har sett at utførelsen av pengepolitikken tidligere kanskje var for snever. Det har uten tvil vært et paradigmeskifte i pengepolitikken her hjemme og ute, mener han.

Særnorske tiltak
Pål Ringholm i Swedbank First Securities skisserer eksempler på de særnorske tiltakene:

  • Høyere boliglånsdekning i Norge enn andre land
  • Lavere belåningsgrad – det vil si at bankene ikke får lov til å låne ut så mye per bolig.
  • Vi er inne i en prosess der man også ønske å sette tak på, eller bremse bankenes muligheter til å hente for mye billig kapital i boligkredittselskaper
  • I tillegg har Finansdepartementet bedt Norges Bank om å gi råd om såkalte motsykliske kapitalkrav – krav til bankene om å bygge opp egenkapital ytterligere når økonomien går godt, slik den gjør nå.
DISKUSJON OM ANSVAR: Noe av uroen rundt rentemarginer skyldes varslede endringer i regelverket, sier sjeføkonom i Terra Gruppen, Jan L. Andreassen til E24.Han bemerker at det allerede etter at to banker har gått til skrittet å sette opp sine boliglånsrenter er en debatt om hvem som har skylden.- Det en diskusjon om hvem som har ansvaret allerede i dag – er det bankene eller de som varsler regelverket?, sier Andreassen.Før Norges Banks rentebeslutning senere denne uken er spenningen på lavnivå. De aller fleste eksperter og økonomer venter at styringsrenten fra sentralbanken blir holdt uendret på 1,5 prosent. Da er man mer spent på hva som kommer frem i Pengepolitisk rapport (som legges frem samtidig) angående nye krav til norske banker.- Da får vi Norges Banks vurdering av kredittmarkedene. De vil trolig anbefale at det legges et press på bankene for å øke sin kapitaldekning, spår Jan L. Andreassen.


- Alle disse tiltakene bidrar til å gi en høyere rente til folket. Ergo er det vi som må vi betale for at bankene skal bli sikrere, sier Ringholm.

Det er ingen tvil om at dette er en villet politikk, ifølge analytikeren.

- Vi kan velge mellom to modeller. På det ene ytterpunktet gir bankene ut billige lån i lange perioder med lite egenkapital som buffer, men den litt uheldige effekten er at det lett gir en bankkrise, sier Pål Ringholm.

- Den andre modellen er at vi ikke vil ha bankkriser, men vi vil ha banker med mye egenkapital, de skal være solide. Da blir det ikke så mange kriser, men kundene må betale, avslutter han.

LES OGSÅ: Professor om kapitalskjerping: - Skal ha skryt for å gjøre noe som koster
Skylder på krav

DNB oppgir de nye kravene fra norske og internasjonale myndigheter som direkte årsak til sin renteøkning, som i første omgang vil medføre at et lån på 2 millioner kroner blir 6.000 kroner dyrere i året.

Som svar på dette sa finansminister Sigbjørn Johnsen (AP) at det blir feil av DNB å skylde på andre.

- Jeg er veldig overrasket over at de bruker den begrunnelsen, fordi det ikke er en automatikk i at det skal skje en renteøkning som følge av økte kapitalkrav, sa Johnsen til NRK, ifølge TDN Finans.

LES OGSÅ: Sigbjørn Johnsen vil skjerpe bankkravene

Når Norges Bank innkaller til annonsering av rentebeslutningen og fremleggelsen av Pengepolitisk rapport torsdag klokken 10, er det ikke bare tidspunktet som er endret. (Tidligere har rentebeslutningen blitt annonsert klokken 14.)

For første gang i historien skal Norges Bank samkjøre utgivelsen av Pengepolitisk Rapport med utgivelse av rapport for Finansiell Stabilitet.

- Nettopp samkjøringen av pengepolitikken med finansiell stabilitet, altså dette paradigmeskiftet jeg prater om, hvor man skal «lene seg mot vinden», og i større grad ta hensyn til gjeldsvekst og potensielle bobler i fremtiden, har vært den største utfordringen denne gang, sier Olav Chen i Storebrand Kapitalforvaltning.

- Man ser ikke på finansiell stabilitet uavhengig av pengepolitikken fremover, påpeker han.

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. Strengere krav til bankene vil gi høyere renter: Du kan få dyrere boliglån til vinteren

  2. – Dette kan gi høyere boliglånsrente

  3. - Kron eller mynt om det blir ett eller to rentekutt

  4. – Det dummeste du kan gjøre, er å akseptere dette

  5. I ettermiddag kommerOlsens rentedom