Oljefondet vil eie mer aksjer i USA: – Et godt råd

Oljefondet eier mindre aksjer i USA og mer i Europa enn markedenes størrelse skulle tilsi. Nå vil forvalterne i Norges Bank lesse opp med mer USA-aksjer. – Et godt råd, sier Espen Henriksen ved Institutt for finans på BI.

SKJEVFORDELT: Oljefondet eier mer aksjer i Europa og mindre i USA enn det størrelsen på markedene skulle tilsi. Neste år skal Stortinget bestemme om den geografiske fordelingen skal endres. Bildet er fra New York-børsen.

Foto: Spencer Platt AFP
Publisert:

Tirsdag foreslo Norges Bank at Oljefondet skal endre fordelingen av aksjer, slik at andelen aksjer i Nord-Amerika kan øke ytterligere.

Det kom frem i et brev til regjeringen, som i fjor ba om innspill om den geografiske fordelingen. Denne kan ha mye å si for fondets avkastning. De siste årene har for eksempel aksjer i USA hatt bedre avkastning enn aksjer i andre regioner.

Les mer: Forslag fra Norges Bank: Vil at Oljefondet skal eie mer i USA

Oljefondet eier så langt mindre aksjer i USA og mer aksjer i Europa enn det markedenes størrelse skulle tilsi. Nå vil Norges Bank gå lenger i retning av å fordele aksjer etter markedsvekter – det vil si ut fra hvor store de ulike markedene er.

– Såkalte markedsvekter et er naturlig utgangspunkt for en stor, global investor som Statens pensjonsfond utland (Oljefondet, journ.anm.) er, sier visesentralbanksjef Egil Matsen til E24 etter å ha presentert det ferske forslaget på et seminar på BI tirsdag.

Han sier at det fortsatt kan være grunner til å holde igjen, for eksempel at fondet ikke skal bli altfor USA-eksponert. Det tyder på at fondet fortsatt vil eie noe mindre aksjer i Nord-Amerika enn det disse markedenes størrelse skulle tilsi.

– Det ble tatt et steg i 2012, og vi mener det er på riktig å ta ytterligere et steg, sier Matsen.

Han viser til at fondet frem til 2012 var enda mer Europa-eksponert (se faktaboks).

Les også

Forslag fra Norges Bank: Vil at Oljefondet skal eie mer i USA

Banken vil komme tilbake til hvor mye mer fondet bør investere i Nord-Amerika, og hvor lang tid det bør ta å øke denne andelen.

– Et godt råd

Det å øke aksjeandelen i USA vil ytterligere kunne øke eierskapet i fondets største aksjeposter, som Microsoft og Apple, hvor fondet eide aksjer for henholdsvis 85 milliarder kroner og 79 milliarder kroner ved utgangen av andre kvartal.

Visesentralbanksjef Egil Matsen

Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Jeg tror det var et godt råd, men jeg syns kanskje de burde ha gått enda lenger, sier Espen Henriksen ved Institutt for finans på BI til E24.

– Finansdepartementet bør vurdere å ta enda et steg enda videre og analysere om vi bør undervekte land som ligner mye på Norge, som Europa og trolig Nord-Amerika, legger han til.

Hvis Oljefondet var fordelt etter markedsvekter, ville det ha vært fordelt ut fra markedenes størrelse. Det er antagelig optimalt om vi ikke tar hensyn til fondet som en del av norsk økonomi, påpeker Henriksen. Han mener man bør vurdere å eie mindre i land som vil rammes på likt med Norge i en eventuell nedtur, basert på grundige analyser.

– Hvis det går dårlig for norsk økonomi for øvrig, så vil dette være land eller regioner hvor markedene vil gi god avkastning. Da kan vi bruke aksjemarkedet som en slags forsikring, eller i alle fall til å dempe sjokk, sier han.

KLP-topp: – Fornuftig

Håvard Gulbrandsen har vært administrerende direktør i KLP Kapitalforvaltning i ti år, og er tidligere leder for aksjestrategien i Oljefondet.

– Det høres veldig fornuftig ut, uten at jeg har fått lest hele rådet, sier Gulbrandsen til E24.

– Man kommer fort tilbake til at markedsfordelingen er en naturlig måte å gjøre det på, selv om det ikke er perfekt, sier han.

Kritikk for Saudi-eierskap

Et følsomt spørsmål for Oljefondet, regjeringen og Stortinget er eierskapet på ni milliarder kroner i saudiske aksjer, som har blitt sterkt kritisert av Amnesty på grunn av menneskerettighetssituasjonen i landet, og drapet på journalisten Jamal Khashoggi.

FTSE har inkludert Saudi-Arabia og Kina i sin indeks for fremvoksende økonomier, en indeks Oljefondet i stor grad følger. Det betyr at Oljefondet skal øke sin andel aksjer i disse landene.

Men regjeringen satte en ytterligere økning i Saudi-Arabia på vent i fjor, og ba Oljefondet vurdere risikoen i fremvoksende markeder, «slik som særskilt politisk risiko og ustabilitet».

I et separat brev til regjeringen viser Norges Bank til at det er nedsatt et utvalg som skal vurdere de etiske retningslinjene i fondet. Derfor vil ikke banken kommentere spørsmål knyttet til investeringene i Saudi-Arabia, hvor det er lite kritisk presse og i mange tilfeller lite offentlig tilgjengelig informasjon om selskapenes virksomhet.

– Utvalget er blant annet bedt om å vurdere etiske hensyn knyttet til investeringer i enkeltland og om dagens retningslinjer er egnet i land med svak informasjonstilgang. Vi går ikke nærmere inn på disse problemstillingene i dette brevet, skriver sentralbanken.

På seminaret tirsdag sa visesentralbanksjef Egil Matsen at vurderinger av enkeltland fort kan få ha politisk betydning, og kan være krevende for sentralbanken.

Les også

Mener oljefondet gir PR-hjelp til Saudi-Arabia

– Vi er ikke bedt om å gi noen vurdering av enkeltland i porteføljen, så er det er ikke naturlig for oss å gjøre i disse brevene, sier Matsen.

– Dere vil avvente dette utvalget?

– Rammeverket som vi foreslår er justering av de geografiske fordelingene i referanseindeksen, og så foreslår vi ingen endringer i sammensetningen av fremvoksende markeder i seg selv. Men vi har på ingen måte vurderinger av navngitte enkeltland i det rådet, sier Matsen.

– Det blir en politisk vurdering?

– Ja.

Åpner for tak på enkelte markeder

Norges Bank foreslår altså å beholde dagens system for å fordele eierskapet i fremvoksende markeder, men understreker at regjeringen kan vurdere å sette et tak på hvor stor andel ett enkelt fremvoksende aksjemarked bør ha.

– Slike forhold kan tillegges særlig vekt dersom store eksponeringer går sammen med høy grad av risiko, herunder også ikke-finansiell risiko, skriver Norges Bank.

I brevet fra november ba regjeringen Norges Bank legge opp til at det er bankens styre som skal vurdere om nye markeder skal åpnes for investeringer.

– I tråd med hva departementet skisserer i brev 6. november 2018, vil ansvaret for å godkjenne aksjemarkeder fremover kunne bli lagt til hovedstyret, svarer Norges Bank.

Konsulentselskapet og indeksleverandøren MSCI skal også levere en rapport om konsekvensene av ulike geografiske sammensetninger av fondets aksjeportefølje som skal legge grunnlag for beslutningen.

Les også

Ber Oljefondet om råd: – Setter Saudi-Arabia på pause

Taper på Europa-overvekt

Oljefondets mandat er å spre pengene sine på selskaper og rentepapirer verden over i håp om å redusere risikoen for tap.

I utgangspunktet skal disse pengene fordeles etter markedenes størrelse, men fondet har fått beskjed av regjeringen om å eie mer i Europa og Asia og mindre i USA enn det som ville ha vært naturlig ut fra markedenes størrelse.

Oljefondets leder Yngve Slyngstad har tidligere fortalt E24 at fondet derfor eier langt mindre i amerikanske teknologiaksjer som Apple og Alphabet enn det størrelsen på disse selskapene skulle tilsi. Det får også følger når markedene stiger.

– Vi har selvsagt gått glipp av betydelig avkastning, sa Oljefondets leder Yngve Slyngstad til E24 i fjor.

Henriksen på BI mener det ikke var gitt at aksjer i Nord-Amerika skulle ha større avkastning enn andre regioner de siste årene.

– Det at avkastningen har vært høyere der, det er tilfeldig. Det blir etterpåklokskap, sier han.

Samtidig kan verdien svinge mye på disse selskapene, etter enorm verdioppgang de siste årene. Slyngstad har advart om at teknologiaksjene fort kan komme til å variere med 30 til 40 prosent i verdi.

Les mer: Tror teknoaksjene kan variere med 30 til 40 prosent: Microsoft er Oljefondets vinneraksje

Les også

Oljefondet satser fortsatt tungt i Europa: – Har gått glipp av betydelig avkastning

Norges Bank skulle egentlig legge frem sitt syn på den geografiske fordelingen av aksjer innen 1. juni i år, men fristen ble utsatt noe. Planen er at Stortinget skal ta en avgjørelse om den geografiske fordelingen sommeren 2020.

Her kan du lese mer om