Ekstraordinært strømmøte: – Nytter ikke å vedta at vi har nok

Høyre mener strømtiltakene for bedriftene ikke kan avvikles til jul, mens Frp og Rødt gjentar forslag om makspris.

Publisert:

Det ekstraordinære møtet på Stortinget om kraftsituasjonen begynte med en redegjørelse fra olje- og energiminister Terje Aasland (Ap), før partiene på Stortinget har kommet med sine innlegg om strøm- og energikrisen.

– Det som nå er viktig er at vi ikke lar krigsøkonomien gå for hardt ut over folk og deres arbeidsplasser, var noe av budskapet fra Høyre-leder Erna Solberg.

Hun sa at Høyre er glad for at både strømstøtten til husholdningene er blitt økt, og at det kommer en ordning for bedriftene. Solberg var samtidig klar på at de må se detaljene før de kan si om støtteordningen til næringslivet, er ment å vare til nyttår, er god nok.

– Det som er forbausende er at ordningen er foreslått avviklet til jul. Det er det altfor tidlig å konkludere med nå. Jeg tror det er en litt naiv tro på at fastprisavtaler i et overopphetet prismarked skal løse alle problemer for små og mellomstore bedrifter, sier Solberg.

Les på E24+

Derfor vil prisene holde seg høye

Venstre-leder Guri Melby mener det fortsatt er usikkert om ordningen for bedriftene er treffsikker nok, men sier Venstre skal bidra med konstruktive forslag.

– Når forslaget først kommer, er det fortsatt usikkert om den treffer de bedriftene som sliter mest, sa Melby i sitt innlegg.

Frp og Rødt vil ha makspris

Fremskrittspartiets leder, Sylvi Listhaug, sier at partiet igjen foreslår å innføre en makspris på strøm på 50 øre kilowattimen, og hvor staten dekker alt over dette både for private husholdninger og for bedrifter.

– En slik løsning vil sørge for å holde liv i norsk næringsliv, hindre konkurser og tap av tusenvis av arbeidsplasser, samtidig som vanlige folk kan møte en kald vinter i trygghet om at de vil få endene til å møtes, sa Listhaug.

Olje og energiminister Terje Aasland advarte i sin redegjørelse mot å innføre en makspris.

– Jeg vil advare mot løsninger som enkelte har kommet med der man vedtar en lav strømpris som løsning på en situasjon med lav magasinfylling og mangel på kraft i Europa. Når problemet er mangel på energi, så nytter det ikke å vedta at vi har nok energi, sier Aasland.

Regjeringen har tidligere svart at makspris kan bidra til økt risiko for rasjonering til våren, og at eksportbrems kan gi mottiltak fra naboland og ramme strømimporten når Norge trenger det.

Frp-lederen langet også ut mot regjeringen og andre partier, som Listhaug mener er «handlingslammet» og «er i ferd med å svikte fundamentalt».

– Så langt har regjeringen og flertallet i denne salen vist en handlingslammelse og unnfallenhet av historiske proporsjoner, sa Listhaug.

Les også

E24s samfunnsredaktør Torbjørn Røe Isaksen kommenterer: Den kronglete veien til strømstøtte

Rødt foreslo også, som de tidligere har gjort, at det skal innføres makspris på strøm, men foreslår et ennå lavere tak enn Frp på 35 øre. Rødt-leder Bjørnar Moxnes ønsker også ha stans i eksport av norsk vannkraft.

– Stortingets behandling av strømsituasjonen må munne ut i strakstiltak som virker umiddelbart, som sikrer kontroll over prisene, forsyningssikkerheten og en storstilt satsing på energisparing, sa Moxnes i Stortinget.

Koster 44 milliarder

– På kort sikt må vi fortsette å avlaste og hjelpe folk og finne gode løsninger for bedrifter som bidrar til å opprettholde arbeidsplasser, sa olje- og energiminister Aasland i Stortinget.

Strømprisene har vært skyhøye det siste året, og det er innført flere tiltak i møte med energikrisen. Sist ble strømstøtten til næringslivet presentert fredag forrige uke.

Regningen for strømstøtten kommer på 44 milliarder kroner i 2022, ifølge Aasland. Det er anslått at det vil gå om lag 41 milliarder kroner til støtte til husholdningene, og det er satt av tre milliarder til støtte til bedriftene.

Strømstøtten til husholdningene varer i utgangspunktet til mars 2023, men finansminister Trygve Slagsvold Vedum har tidligere lovet at det blir strømstøtte hele neste år selv om dette ikke er endelig vedtatt.

Les også

Industritopp glad for kortsiktig strømhjelp: – Den store bekymringen er 2023

– På lang sikt er det bare tre tiltak som virkelig monner for å bedre situasjonen i den norske kraftforsyningen – mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av energien vår, sa Aasland i sin redegjørelse for Stortinget om strømsituasjonen.

Ministeren erkjenner at behandlingen av søknader om ny fornybar kraft og nett i dag går for sakte.

– Lykkes vi ikke med å få opp tempoet, mister vi muligheter for grønn verdiskaping, etablering av nye industribedrifter, arbeidsplasser og flere nullutslippsløsninger drevet av strøm, sa Aasland.

– I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 vil vi derfor prioritere en betydelig forsterking av energimyndighetene, sier ministeren videre.

Les på E24+

Krise for melkeprodusent: – 6 millioner i strømregning i august

Aasland begynte med å trekke frem Russlands reduserte gassleveranser til Europa og krig i Ukraina som en viktig bakteppe for energikrisen. Han omtaler det som «Russlands energiangrep på Europa».

– Russlands krigføring har minst to dimensjoner. En brutal angrepskrig mot det ukrainske folk, og et angrep på Europa der gassen brukes som et våpen, sier Aasland.

– Krevende

Olje- og energiministeren møtte pressen mandag morgen i forkant av det ekstraordinære møtet. Aasland sa han håpet redegjørelsen kunne bidra til et større grunnlag for å diskutere energisituasjonen.

– Grunnlaget for å finne felles enighet om veien videre er krevende, sa Aasland på pressemøtet.

Les også

Slik vil han løse energikrisen: – Mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering

Han hevder at opposisjonen ikke har felles løsninger på utfordringene.

– Det som preger opposisjonen i disse dager er at de er lite enige. Med strøm er handlingsrommet begrenset, og små justeringer gir ganske store utslag, sa energiministeren på pressemøtet.

I innlegget i Stortinget sa Aasland også at han mener den politiske debatten blitt bedre om flere var villige til å ta inn over seg de vanskelige avveiningene på energisiden.

– Energiens dilemma er, satt på spissen, at ingen vil ha vindkraft på land, ingen vil ha kraftmaster, ingen vil ha ny vannkraft og det er også skepsis til vindkraft til havs. Men alle vil ha nok og billig strøm.

Publisert:
Gå til e24.no