Slik vil de redde boligmarkedet i Oslo
For å stagge den ventede boligprisveksten vil Høyre i Oslo tillate å bygge mindre leiligheter. – At det vil gi utslag er en ønskedrøm, svarer byrådet i Oslo.
Boligprisene i Oslo spås å fortsette prisgaloppen de neste årene.
Handelsbanken tror i en ny rapport at prisveksten kan bli «ubehagelig sterk» og analysesenteret Samfunnsøkonomisk analyse tror markedet i hovedstaden vil skyte fart fra 2025, med først en vekst på 5,2 prosent, så syv prosent året etter.
Boligmangel får skylden for det som er blitt beskrevet som en kommende «eksplosjon» i markedet. Før høstens kommunevalg slo Høyres byrådslederkandidat Eirik Lae Solberg tirsdag en sekspunktsplan i bordet for hvordan de vil hindre at «vanlige folk» skal jages ut av byen.
Høyre vil blant annet fjerne den såkalte leilighetsnormen. Sittende byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG) er ikke videre imponert, og mener Lae Solbergs ideer har for stor tro på at markedet kan løse dette selv.
– Høyre har null troverdighet her. De har blind tro på at markedet bare skal fikse seg selv hvis utbyggerne kan få bygge så smått som mulig. Det er beste fall naivt, sier Marcussen til E24.
Byrådskandidaten fra Høyre mener i korte trekk at det reguleres for få boliger i året. Han lover at Høyres grep vil korte ned behandlingstiden, og at det vil bli regulert minst 3000 boliger i året. At boliger reguleres betyr at en utbygger kan søke byggesak, altså betyr det ikke nødvendigvis at boligen blir bygd.
Les hvordan Høyre vil løse boligutfordringen i Oslo her:
– Frykter Oslo skal bli stengt for vanlige mennesker
Ny ordning for nyetablerte
Marcussen mener at Lae Solberg har en svært forenklet analyse av bakgrunnen for at boligmarkedet i Oslo er presset, og at det ikke er så enkelt at man bare kan regulere flere boliger.
– Den høye renten har gjort at boligbyggere sitter på gjerdet med sine prosjekter, materialprisene har skutt i været, og i tillegg har regjeringen skrotet særkravet for 40 prosent egenkapital på sekundærbolig i Oslo. Vi trenger også en aktiv statlig boligpolitikk som gir Oslo som storby de verktøyene vi trenger. Det har vi ikke i dag.
Marcussen viser til at byrådet nå har fått gehør hos det europeiske handelsorganet EFTAs overvåkningsorgan for å ta i bruk en ordning som skal gi muligheten til å selge boliger til redusert prise, gitt at Oslo kommune får ta del i prisøkningen.
– Dette byrådet jobber aktivt med å lage nye veier for Oslofolk inn på boligmarkedet. Vi fikk nettopp gjennomslag i ESA for Oslo kommunes etablererboligordningetablererboligordningOslo kommune skal bygge boliger og selge disse for 80 prosent av markedsprisen til kjøpere som kvalifiserer for ordningen. Når eieren av en etablererbolig senere ønsker å selge boligen, vil kommunen ha en klausulert tilbakekjøpsrett og -plikt. Prisen ved kommunens tilbakekjøp vil beregnes ut fra opprinnelig salgspris (altså 80 prosent av markedsprisen på daværende tidspunkt), justert for senere prisutvikling.. Sammen med opprettelsen av Oslobolig har vi fått på plass hele nye verktøy i kassa for å gjøre det lettere for flere å komme seg inn på boligmarkedet, sier Marcussen.
Byrådet svarer Lae Solbergs sekspunktsplan med et håp om at stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk skal føre til følgende endringer i boligforskriften:
- Endring av Plan- og bygningsloven for at vi skal kunne pålegge utbyggere at for eksempel 20 prosent av et prosjekt skal være rimeligere boliger
- Mulighet til å regulere inn studentboliger – det er ikke er reguleringsformål i dag – og økt støtte til formålet
- Gode låneordninger for førstegangskjøpere (Startlån og etablererlån i HusbankenHusbankenHusbanken gir lån og formidler statlig støtte til oppføring av boliger, bygninger og anlegg som hører med i et bomiljø, aldershjem og barnehager samt utbedring og påbygging av slike bygninger. )
- Legge til rette så det kan selges flere boliger med ulike boligkjøpsmodeller slik OBOS gjør i dag (krever en endring i borettslagsloven)
- Sette ned et utvalg med tanke på å revidere husleieloven for å gjøre det tryggere for leietagere
Stortingsmeldingen er først ventet om ett år, på våren 2024.
– En ønskedrøm
Lae Solbergs flaggskip for boligmarkedet, er at han skal fjerne leilighetsnormen, som gjør at det er ulovlig å bygge leiligheter som er mindre enn 35 kvadratmeter i Oslo sentrum.
Byrådslederkandidaten mener normen fører til at det er «få leiligheter som er tilgjengelig for de som skal etablere seg for første gang».
Dette avviser Marcussen kategorisk. Hun mener snare tvert imot at den beholder småbarnsfamilier i nærheten av sentrum.
– Leilighetsnormen har lite med prisnivået i Oslo å gjøre, slik utbyggerne jevnt over hevder, men sørger derimot for at stadig flere barnefamilier blir boende i sentrale bydeler. Det er en utvikling vi ønsker! Byrådet ønsker å bygge en by som «står seg» om 100 år: Vi skal bygge med kvalitet, og for livskvalitet, både i boligene og uteområder, lover hun.
Arbeiderpartiet og byrådet i Oslo hadde en omkamp om leilighetsnormen i januar. Enden på visa ble at de, til tross for at det var byrådsleder Raymond Johansen som foreslo å fjerne normen i en periode, vil beholde normen.
Marcussen mener at endring i normen ikke vil gi en knekk i boligprisnivået.
– At endringer i leilighetsnormen vil ha store utslag for prisnivået i hovedstaden er i beste fall en ønskedrøm. Vi har en norm som skal sikre mer variasjon i leilighetsstørrelsen slik at også barnefamilier kan bli boende sentralt i Oslo. Det skaper stabile, gode nabolag og er en bærekraftig byutvikling vi ønsker, sier hun.
Les mer om boligmarkedet i Oslo her:
Handelsbanken advarer: Boligprisveksten i Oslo kan bli ubehagelig sterk
Boligtopper spår «eksplosjon» i boligprisene i Oslo
– Frykter Oslo skal bli stengt for vanlige mennesker
Fortsatt boligprisvekst
Også nasjonalt er det fremdeles kraftig boligprisvekst.
I mars endte oppgangen på 1,2 prosent. Dermed har prisene steget med 5,8 prosent siden årsskiftet. Økonomer som ventet prisfall i 2023 er nå mer usikre.
Det de er enige om er at styringsrenten skal opp i mai, og antageligvis også i løpet av sommeren.
– Dette understøtter vår forventning om at renten skal opp i mai, og heves enda en gang en i juni, slik at vi får en rentetopp på 3,5 prosent, sa sjeføkonom i DNB Kjersti Haugland til E24, før hun legger til:
– Men vi tar høyde for at bankuro kan jo bidra til å dempe utviklingen i landene rundt oss, og det kan dempe rentepresset her.