Venter høyere fastrenter: – Det lønner seg å være rask

Norges Bank har varslet ytterligere syv rentehevinger de neste to årene. Bankene følger som regel etter, og da kan fastrente være en måte å unngå overraskelser.

– Som boliglånskunde kan du faktisk nå gjøre et kupp om du binder renten, men det lønner seg å være rask, sier Sindre Noss i Renteradar, som er en forbrukertjeneste der du kan sammenligne renter på boliglån.

Han påpeker at fastrenten på boliglån nå er «billig», og tror bankene snart vil sette opp fastrentene på boliglån ytterligere.

Å binde renten betyr at man inngår en avtale med banken om å betale en fast rente i en avtalt periode fremover, vanligvis tre, fem eller ti år.

Det vanligste i Norge er flytende rente, som svinger opp og ned med seks ukers varsel.

Flytende rente har historisk sett vært det rimeligste.

Ifølge Statistisk sentralbyrå har 94 prosent av norske boliglån flytende rente.

En fordel med fastrente på boliglånet er at man unngår økte rentekostnader i den perioden man avtaler med banken, og at boliglånsrenten holder seg stabil, uansett om styringsrenten går opp eller ned.

Samtidig har fastrentelån spesielle betingelser som gjør det mindre fleksibelt enn lån med flytende rente, og det kan blant annet medføre kostnader hvis man avslutter lånet i bindingsperioden.

De lange fastrentesatsene er uttrykk for forventninger om rentenivået frem i tid og bankenes innlånskostnader for perioden.

Raskere renteoppgang

Mange har kjøpt bolig under pandemien, eller vent seg til den rekordlave nullrenten etter at sentralbanken leverte krisekutt på totalt 1,5 prosentpoeng i løpet av pandemien.

Norges Bank har nå hevet renten totalt tre ganger siden høsten i fjor, senest forrige uke, til 0,75 prosent.

Noss peker på at bankene foreløpig ikke har satt opp fastrentene like mye som markedet forventer at Norges Bank hever renten fremover. Utviklingen i markedsrentene den siste tiden tyder på at renteoppgangen blir større og kommer raskere.

I Norges Banks ferske prognoser estimeres boliglånsrenten til å øke fra i snitt rundt to prosent til det dobbelte i 2024. Prognosene er imidlertid uvanlig usikre i lys av krigen i Ukraina.

Til sammenligning tilbyr de beste bankene nå å binde renten de neste tre årene til rundt tre prosent, ifølge Finansportalen. Der kan man også se at forskjellen på dagens flytende rente og fast rente (tre år) for tiden ligger på i overkant av ett prosentpoeng.

– Kan være smart å binde snart

Renteradar har sett nærmere på de beste tilbudene på fastrente på boliglån og sammenlignet med markedsrentene (såkalte swaprenter). Swaprentene er fastrenter som handles i det finansielle markedet og er et uttrykk for markedets renteforventninger fremover.

– Akkurat nå er differansen på de beste fastrentetilbudene og swaprenten rekordlav. Det betyr at markedet priser inn flere rentehevinger fremover enn det bankene har priset inn i sine tilbud mot boliglånskunder.

Historisk har fastrente på boliglån ligget rundt ett prosentpoeng over swaprentene. Nå er forskjellen kun 0,2 prosentpoeng for femårs fastrente, ifølge Renteradar.

Renteradar tror derfor at bankene vil fortsette å øke fastrentene i nærmeste fremtid.

– Ønsker du som boliglånskunde å ha mer forutsigbarhet i økonomien din fremover, kan det være smart å binde renten nå og ikke vente, sier Noss.

Her ser du forskjellen mellom markeds- og fastrentene (fra Renteradar):

Store forskjeller i innskuddsrenter

DNB var mandag den første blant storbankene som setter opp rentene etter Norges Banks siste heving.

– Med bakgrunn i Norges Banks beslutning om å heve styringsrenten på rentemøtet 24. mars, har DNB besluttet å justere renten på boliglån med inntil 0,25 prosentpoeng, sa Ingjerd Blekeli Spiten, leder for personmarked i DNB, i en uttalelse.

Allerede fredag varslet Sparebank 1 Nord-Norge, som første bank i Norge, at boliglånsrenten stiger. Banken har imidlertid ikke satt opp innskuddsrenten, i motsetning til DNB.

Ifølge Renteradar har bankene i snitt satt opp innskuddsrentene mindre enn utlånsrentene det siste halvåret.

– Vi tror at det fremover kommer til å være store forskjeller på sparekonto fra bank til bank. De etablerte bankene vil fortsette å holde igjen og øke marginene, mens mindre banker med behov for innskudd kommer til å øke sine sparerenter mer i takt med Norges Bank, sier Noss.