KRAFTSAMLING: Syv toppledere i norsk næringsliv samlet om et felles budskap under Arendalsuken.

Kraftdemonstrasjonen

Syv av de tyngste toppene i norsk næringsliv samler seg om et kraftbudskap som møter motvind.

Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Det er mye hurlumhei rundt Arendalsuken, og det er ingen hemmelighet at nettene kan bli lange for mange av deltagerne.

Fra flere av byens utesteder ble det rapportert om at store deler av den flytende menyen gikk tom både tirsdag og onsdag natt. Slikt har sin pris, for dagen derpå var Kiwi i sentrum tomme for Paracet.

Men bak all sosialisering, er det en viktig arena for utspill, nyheter og markeringer.

Da syv av gigantene i det norske energilandskapet samlet seg til frokostdebatt, var det nettopp en slik tung markering.

En kraftdemonstrasjon.

Det var store aktører som hadde samlet sine toppledere på fornybarbåten denne morgenen. Til sammen sysselsetter selskapene 50 000 mennesker i Norge, over 116 000 hvis vi tar med det store utland.

Statkraft og Statnett ved konsernsjefene Christian Rynning-Tønnesen og Hilde Tonne. Norges største selskap, Equinor, med sjef Anders Opedal. De energikrevende industrilokomotivene Hydro og Yara ved Hilde Merete Aasheim og Svein Tore Holsether. Aker ASAs mektige sjef, Øyvind Eriksen, og Kongsbergs Geir Håøy.

(For ordens skyld må det nevnes at jeg var ordstyrer i egenskap av jobben i herværende publikasjon.)

Hydro er en storsluker av strøm og bruker alene rundt 17 TWh i året av en norsk normalproduksjon på rundt 150 TWh. Yara ligger langt lavere, men skal gradvis over fra dagens gass til strøm. For fremtiden er alle bedriftene sultne på mer energi.

Det var på ingen måte tilfeldig at de syv hadde samlet seg.

Bakteppet er kraftkrisen i Europa, skyhøye strømpriser og en offentlig debatt hvor temperaturen er i ferd med å bli like høy som strømregningen.

Topplederne hadde noe de brant inne med.

På overflaten var budskapet først og fremst at Norge må få fortgang i utbyggingen av ny kraft. Behovene er store. Selskapene har kommersielle interesser både som utbyggere, leverandører og forbrukere.

Det var en et varsko til politikere i regjering og storting.

Men interessant var også det som ikke ble sagt like tydelig.

Selskapene har funnet sammen i en bekymring ikke bare for tempoet i nye utbygginger, men for retningen den norske energidebatten har tatt.

Godt hjulpet av tunge industriaktører, «opprørsbevegelser» med utgangspunkt i fagbevegelsen og politiske partier til høyre og venstre, har det vokst frem et bilde av at vi enten kan bygge industri i Norge eller sende kraften ut av landet.

Kravet om at vi skal kutte strømeksporten – i ytterste fall stenge mange utenlandskablene – er et resultat av dette.

Dette var rett og slett en intervensjon fra noen av de tyngste aktørene i norsk næringsliv.

De syv selskapene har nok sine diskusjoner og tøffe forhandlinger, men i sum var budskapet også en kraftig advarsel mot nasjonal alenegang i energipolitikken. Ikke bare av hensyn til Europa, men av hensyn til oss selv.

Sagt enda enklere: Ikke tull med kraftmarkedet.

I norsk industri er det stor uenighet om energipolitikken. Når tunge aktører kommer på banen, blir det vanskeligere å hevde at valget er svart eller hvitt, mellom industriutvikling i fedrelandet eller dagens kraftregime.

Det blir flere nyanser, rett og slett.

Det har ikke energidebatten vondt av.

For bakrusen vi kan hvis vi tar gale valg, kan bli både langvarig og tung – og trolig er butikken tom for Paracet.

Publisert:
Gå til e24.no