Skrytebrev med store hull

Arbeiderpartiet svarer på Iselin Nybøs innlegg i E24.

La meg først få si følgende: Det er flott at mange bedrifter endelig har fått sårt tiltrengt støtte fra staten. Kompensasjonsordningen for næringslivet er langt fra perfekt, men utgjør et viktig bidrag gjennom krisen for mange. Jeg tviler ikke på at byråkratene i Brønnøysundregistrene og næringsdepartementet har måttet gjøre en stor jobb for å få på plass den nye ordningen. De fortjener honnør.

Det er imidlertid oppsiktsvekkende å lese næringsministerens skrytebrev om en ordning som burde vært på plass i september, og som fortsatt har store utettede hull. I stedet for å ta næringslivets innspill på alvor, tar regjeringen igjen en passiv rolle i å forlenge og forbedre ordningene.

Jeg savner særlig næringsministerens engasjement på tre viktige områder:

1. Hvor er engasjementet for å sikre at ordningene treffer flere og bedre?

Bedriftene som faller utenfor denne ordningen er nøyaktig de samme som tidligere. Oppstartsbedrifter, destinasjonsselskaper og virksomheter innen event- og arrangementsbransjen kommer fortsatt dårlig ut. Kostnader som tapte varelagre kompenseres ikke. Det samme gjelder blant annet lovpålagt tilsyn og vedlikehold. Lønnsstøtte som skaper aktivitet der og når det er mulig burde vært på plass for lengst.

Det er ikke nødvendigvis enkelt å utvide og forbedre ordninger, og ingen kompensasjonsordning kan noensinne bli helt perfekt. Regjeringen har imidlertid hatt snart et år på denne jobben, uten at det har kommet omtrent noen tilpasninger i det hele tatt. Næringsministerens engasjement for de mange som fortsatt faller utenfor står til stryk. 

2. Hvor er engasjementet for å sikre at ordningene brukes i tråd med sitt formål?

Den siste uken har vi kunnet lese om flere bedrifter som har tatt utbytter i millionklassen samtidig som de har mottatt kompensasjon fra staten. Det svenske investeringsselskapet Braganza har eksempelvis tatt millioner av støtten som skulle gå til Dyreparkens faste, uunngåelige kostnader og brukt det som lån til andre selskaper de eier. Vi har også sett eksempler på selskaper som har fått kompensasjon i hundremillionersklassen, som har sagt opp hundrevis av ansatte.

At disse selskapene tilpasser seg regelverket er fullt ut forståelig. Det må imidlertid være lov til å spørre om det er greit at fellesskapets midler brukes til helt andre formål enn det var tenkt til. Skal vi opprettholde tilliten i samfunnet må det følge med krav når vi deler ut skattebetalernes penger.

Arbeiderpartiet har hele tiden ment at bedrifter som mottar kompensasjon skal få dette som del av en samfunnskontrakt. Igjen ser det dessverre ut som vi står alene om helt selvsagte sosiale vilkår som utbyttebegrensninger og forbud mot oppsigelser, bonuser og økte lederlønninger. 

3. Hvor er engasjementet for å sikre rettferdigheten i ordningene?

Det er mange arbeidsledige og permitterte som ikke får feriepenger på dagpenger, selvstendige næringsdrivende som har opplevd stor usikkerhet om det kommer støtte ved neste sving og små bedrifter som ikke får dekket de reelle faste kostnadene i virksomheten. Dette øker forskjellene mellom dem som har mest og dem som har minst.

Ordningene må rettes inn mot dem som trenger de mest. Store bedrifter får velge mellom å akseptere samfunnskontrakten eller hente likviditet på andre måter. For arbeidsfolk og små bedrifter, som er helt avhengige av ordningene, må vi samtidig sørge for at vi har rause ordninger som skaper trygghet og forutsigbarhet gjennom krisen.