Advokat etter skatteendring: – Folk som vurderer å flytte bør tenke seg om

Eksperter mener det er vanskelig å vurdere hvem regjeringens lovendringer vil gjelde for.

Tirsdag kveld ble regjeringen og SV enige om to lovendringer som skal hindre rike nordmenn å skattefritt flytte formuen sin til utlandet.

Først og fremst opphever regjeringen «femårsregelen» som gjør at man etter fem år i utlandet kan slippe skatt på mange års opptjent inntekt – gitt at man er villig til å kutte formelle bånd til Norge.

– Overfladisk er dette en veldig praktisk måte å endre loven på, men så spørs det om det holder juridisk, sier Andreas Økland ved NMBU.

Han er postdoktor i økonomi ved Skatteforsk NMBU hvor han forsker på skatteparadis, internasjonale investeringer og skatteregler.

– Hvis det ikke utfordres juridisk, så har regjeringen satt en ganske effektiv stopper for noen av de store skattefordelene ved å flytte til utlandet, som er å ta ut tilnærmet skattefri gevinst etter fem år, sier Økland.

Ikke klart hvem lovendringen gjelder for

Debatten om femårsregelen og skattehull knyttet til utflytting har rast i lang tid, og ble aktualisert igjen i høst i kjølvann av at Kjell Inge Røkke flyttet til Sveits.

Siden den gang har en rekke nordmenn meldt flytting til utlandet.

Nå har regjeringen altså tatt grep for å bremse strømmen av utflyttinger og opphevet den såkalte «femårsregelen».

– Før var man ute av Norge etter fem år når det gjelder den latente skatteforpliktelsen, men slik er det altså ikke lenger, sier Nicolay Vold, advokat og partner i Wiersholm.

– Tidligere var aksjegevinster realisert senere enn fem år etter utflytting unntatt beskatning i Norge, og så ville man være prisgitt reglene i landet man flyttet til, sier han.

Vold er en av landets fremste eksperter på skatterett, og har rådgitt flere formuende nordmenn som ønsker å flytte ut av landet.

Nå får han mange spørsmål knyttet til de nye lovendringene, som hvilket tidspunkt de gjelder fra og hvem de rammer.

Et helt konkret svar kan han dog ikke gi.

For selv om regjeringen sier at endringen skal ha virkning for utflyttinger og overføringer fra og med 29. november, er det ikke sikkert at alle som har meldt flytting før den datoen, er skjermet fra lovendringen.

– Hvilket tidspunkt man anses utflyttet avhenger av den enkeltes situasjon, sier han.

Det er to regelsett som avgjør om man blir ansett som skattemessig utflyttet. Enten regnes man som utflyttet etter tre år, eller etter at man har inngått en skatteavtale med et annet land.

– Er du for eksempel utflyttet i henhold til skatteavtalen før 29. november, så rammes du ikke av denne lovendringen, presiserer Vold.

Normalt gjelder utflyttingen fra man har kvittet seg med bolig i Norge og har fått seg ny bolig i utlandet, forklarer advokaten.

– Man må ofte gjennom vanskelige vurderinger for å kunne avgjøre dette, sier han.

– Er boligsituasjonen uklar, så kan for eksempel hvor personen har sentrum for livsinteresser være aktuelt å vurdere.

– Hvilke konsekvenser får lovendringene for folk som vurderer å flytte til utlandet?

– Folk som vurderer å flytte ut, må tenke seg om en gang til, og må vurdere hvordan dette påvirker deres situasjon.

Tar ikke seieren på forskudd

At lovforslagene kommer nå, stusser NMBU-forsker Andreas Økland over. Han mener det er klumsete at de kommer før skatteutvalget, som ble satt ned av Høyreregjeringen, har kommet med sitt forslag.

– Jeg er overrasket over at de har ventet så lenge, også går de så langt når de først gjør noe, sier han.

Han ser for set at de nye reglene vil bli utfordret av rådgiverne til de som ønsker flytte ut, og at det er fare for at de blir slått ned på i en domstol.

– Man kan se for seg at EFTA- eller EU-Domstolen vil si at dette bryter med retten til fri forflyttelse, i hvert fall innenfor EU og EØS, sier Økland.

– Jeg vil ikke ta denne seieren på forskudd før jeg ser at dette også holder i domstolene.

Nicolay Vold i Wiersholm mener særlig nye regler om exit-skatt kan være problematisk.

– Utover de to konkrete lovforslagene er det i budsjettforliket sagt at man skal utrede nye regler om exit-skatt for å sikre skattlegging av verdistigning frem til utflytting. Regelendringer på dette området kan særlig være problematiske i forhold til EØS-avtalen, sier Vold.

– Må tenke seg om

Regjeringen har også endret loven for overføring av aksjer til nære
familiemedlemmer bosatt i utlandet.

– Før kunne en privatperson gi aksjer i gaver til slekt som var bosatt i utlandet (utover ektefelle). Da ble det ikke ansett som utflytting av aksjer, men dette er endret på fra og med i går. Nå utløser man latent utflyttingsskatt på aksjer som gis til slekt eller svogerskap i utlandet, sier Vold.

– Gjelder dette også arv?

– Det gjelder nok arv også.